Lofoten forvitrer

5 hours ago 4



Det er starten av juli. Jeg har tatt morgenflyet til Evenes flyplass. Det har også mange andre gjort. Flyplassen er stappfull.

Her lander flere innenriksfly, men også direktefly fra Amsterdam, Wien, Milano, Palma, København, Zürich og Frankfurt.

Sistnevnte blir helårsrute.

Utlendinger vil til Lofoten.

De vil ha «coolcation», andre søker uberørt natur, høye fjell, frodige daler og stillhet.

Skjønt det blir vanskeligere og vanskeligere å finne stillheten i Lofoten.

«Det er skikkelig bra natur, men litt mye turister. Det er mye mennesker overalt, også på fjellet», sier danske Hanne Jensen (26).

 Shazia MajidKØ PÅ FJELLET: Det var tett i tett med turgåere opp fjellet til Djevelporten i Svolvær. Foto: Shazia Majid

Jeg kan bekrefte 26-åringens inntrykk.

Jeg ser det samme.

Mye mennesker, og ikke minst mye bobiler. Jeg har sett flere bobiler på få timer her enn i hele mitt liv sammenlagt.

I fjor ble det registrert nærmere 1,1 millioner overnattinger på hoteller, campingplasser, og lignende i de seks kommunene som utgjør Lofoten, ifølge tall fra Statistisk sentralbyrå.

Airbnb og den forhatte «villcampingen» kommer i tillegg.

«Jeg driver med transport, og noen ganger er det bom stopp i trafikken her. Turistene er overalt, uansett hvor du er», sier Ronny Bye (47), som er fastboende.

 Shazia Majid / VGHENNINGSVÆR ER INTENS: Det gjør inntrykk å vandre rundt i det bitte lille tettstedet med 507 innbyggere. Stedet fremstår som fullstendig overtatt av turister. Foto: Shazia Majid / VG

Ingen steder er det mer synlig enn i Henningsvær, med sine 507 innbyggere spredt ut over 0,3 kvadratkilometer holmer.

Jeg kjører ut dit, siste etappe er en smal, smal bilvei. Landskapet er bedøvende vakkert.

Det er ikke køene av folk og biler.

Mange skal opp Festvågtinden. Andre skal over broen inn til Henningsvær.

Det tradisjonelle, pittoreske fiskeværet er som overtatt av turister – og bobiler, og busser.

Sjarmen er der, bak all kaoset og støyen. Jeg legger særlig merke til alle hundene, noen sitter i sofaer på kafeene.

Og jeg legger merke til at «sentrum» ligner mer på Grünerløkka i Oslo enn på et fiskevær.

Men turismen, akk denne turismen.

Elsket og hatet.

Et øyeblikk er det som om jeg er i en fornøyelsespark. Det er ikke en god følelse.

For det er ikke en fornøyelsespark.

Det bor folk her, i små, upretensiøse hus.

En mor forteller meg om naboer og venner som holder barna sine inne fordi det er så mye biler i gatene. «Jeg har venner som har flyttet på grunn av turistene», sier hun.

TIL LEIE: I Henningsvær er det meste tilrettelagt for engelskspråklige turister. Skilter, annonser og menyer på spisestedene er på engelsk. Foto: Shazia Majid / VG

I løpet av mine tre dager i Lofoten får jeg høre historier om hun som våknet til åtte italienere på terrassen fordi de skulle ta bilder av fjellene.

Og han som våknet til at noen var i dusjen. Ut kom en ukjent mann med håndkle rundt livet. Han hadde gått inn i feil AirBnB-hus.

Låser dere ikke dørene, spør jeg Vidar Thom Benjaminsen ordfører i Vågan kommune, idet han går ut av bilen uten å låse den.

Nei, jeg gjør aldri det, sier han.

Det bør du kanskje, sier jeg. Og tenker at Lofoten er endret, kanskje for alltid.

 Shazia Majid / VGCAMPINGTUR I LOFOTEN: Danske Hanne Jensen er sykepleier og har tilbrakt halvannen uke i Lofoten. Hun har gått flere toppturer og betaler 400 kroner døgnet for å campe i området. Foto: Shazia Majid / VG

Men noen av ryktene om hvor ille det står til, er overdrevet.

Jeg ser ingen forsøpling av naturen. Ingen turister som har gjort fra seg i fjellet eller i hagen til folk.

Det skjer. Men det er sjelden.

Ordfører Benjaminsen og mange andre jeg kommer i snakk med sukker over overskriftene i medier.

De mener den negative omtalen er i ferd med å skremme vekk turister fra Lofoten.

Jeg møter Ken Rudi Tønder Johansen, assisterende direktør ved de to lokale Thon-hotellene i Svolvær. Han viser meg rundt på hotellet.

Her er det ikke spart på noe. Og det lages stadig nye konsepter for kresne, pengesterke turister.

Men hotellsjefen er litt bekymret. Han melder om færre gjester hittil i år enn på samme tid i fjor.

PENGESTERKE TURISTER: Ken Rudi Tønder Johansen er assisterende direktør ved Thon-hotellene i Svolvær. Her viser han frem fiskebruket. Hvor gjester kan betale for«catch and dine». Altså fange fisk, og så lære og sløye den, før den gis til husets kokk for kokkelering. Foto: Shazia Majid / VG

Det samme gjør Kjell Normann, som driver Kabelvåg feriehus og camping.

Campingplassen hans er noe glissen, men det er fordi det er for tidlig på dagen når jeg møter ham.

Den blir full på kvelden, men ikke like full som i fjor, forteller Normann.

Det er åpenbart at turister ikke bare er velkommne her i Lofoten, de er sårt, sårt tiltrengt.

Lofoten sliter nemlig noe voldsomt med økonomien og med at folk flytter vekk fra Norges indrefilet.

Bygdene trenger turistene.

Problemet er at Lofoten ikke er rustet for masseturisme.

 Shazia Majid / VGSKAL BORT: Denne lille øya ligger rett utenfor Svolvær. Svolvær er «hovedstaden» i Lofoten med ikke en men to store Thon hotell. Nå er det planlagt å rive disse falleferdige husene og bygge enda et hotell. Men først må man bygge en vei ut til øya. Foto: Shazia Majid / VG

Det merket jeg allerede før jeg hadde satt meg på dette morgenflyet til Evenes.

Det finnes kortere reisevei enn å fly til Evenes, men det meste var utsolgt.

Særlig flyet fra Svolvær til Bodø. Det er ikke rart, flybilletten er grisebillig, bare 702 kroner i fastpris.

Ruten er subsidiert av staten. Ment å komme de fastboende til gode, slik at de kan komme seg til for eksempel legetime ved hovedsykehuset i Bodø.

Men turistene tar billettene.

For de kan planlegge ferieturene lang tid i forveien. Sykdom kommer som regel uforutsett.

Derfor er det en del Lofotværinger som hater masseturismen.

Den er også mislikt fordi den sliter ut infrastrukturen.

Europavei 10 gjennom Lofoten er stedvis nervepirrende smal, den er nedslitt, enkelte steder lappet sammen, enkelte steder ikke.

Det skaper farlige situasjoner, det skaper køer og i verste tilfeller alvorlige trafikkulykker.

 Shazia Majid / VGOVERALT: Slike bobiler er absolutt overalt på Lofoten. De sinker trafikken, skaper farlige situasjoner og enkelte vill-camper, altså parkerer bobilen langs hovedveiene. Dette skaper bekymring hos brann- og beredskapsetaten. Og stor misnøye blant fastboende. Foto: Shazia Majid / VG

Slitt er også stien opp til Djevelporten. Et landemerke nå viden kjent gjennom Instagram og TikTok og som stadig flere vil huke av på sin «bucket list».

Djevelporten ligger på fjellet Fløya i Svolvær og den har en sherpatrapp. Det gjør fjellet lettere tilgjengelig.

Resultatet er at fjellsiden på enkelte partier er nedslitt – blankpolert og glatt.

Lars Ottemo Gärtner er brann- og beredskapskoordinator i byen. Han er mitt turfølge i det vi klatrer oppover fjellet. Plutselig stopper han opp.

Han er overrasket.

«Jeg var her for to år siden. Slik var det ikke da, nå er mye av vegetasjonen her borte», sier han mens jeg forsøker å finne fotfeste på det glatte og bratte underlaget.

Brannsjefen finner en duk under vegetasjonen på den ene siden, og forklarer at kommunen har prøvd å lage en sti her, men at folk har gått utenom.

«Og slik eroderes stadig mer vegetasjonen», sier han.

ERODERES: Brannsjef Lars Ottemo Gärtner ser på en del av fjellet som bærer tydelig tegn på slitasje. Foto: Shazia Majid / VG

Og jeg kan se hvordan det skjer, for jeg gjør det samme. Jeg går tett inntil vegetasjonen der den finnes, klamrer meg til grener og busker for å dra meg opp.

Skulle man begrenset tilgang til Fløya og til Lofoten?

Da hadde jeg ikke møtt smørblide Harry (57) og Wen (55) fra Singapore. Jeg er på vei opp, de på vei ned.

Og de kan ikke skryte nok av fjellet, av Lofoten, av Norge.

De har vært i Lofoten i åtte dager, og lagt igjen massevis av kroner.

 Shazia Majid / VGFRA SINGAPORE: Harry og Wen har voksne barn og god tid til å reise. De hadde vært på en lengre Norges-ferie med stopp blant i Bergen og i Stavanger, før de kom til Lofoten. De fortalte at flere toppturer sto for tur, før de vendte nesen hjem. Foto: Shazia Majid / VG

Det har antagelig også paret fra India, guttegjengen fra Spania, mennene fra Colombia, en hel stor flokk fra Tsjekkia og familien fra Finland.

Men det er klart at valfarten setter dype spor.

Både på Lofoten og på de 25 000 fastboende.

Lofoten er i ferd med å forvitre.

Lofoten trenger hjelp.

Ikke med å holde vekk turister, men med å tilpasse seg turismen. Det er et skrikende behov for bedre reguleringer.

 Shazia Majid / VGDERFOR KOMMER DE: Rørvika ligger mellom Kabelvåg og Henningsvær og kan by på kritthvit sandstrand og samaragdgrønn sjø. Men det er iskaldt i vannet. Likevel var det enkelte som dristet seg uti. Foto: Shazia Majid / VG

Det er for eksempel en skandale at campingturister slipper å betale besøksbidrag, altså turistskatt.

De legger ofte igjen minst og tærer mest på omgivelsene. Særlig villcampingen.

Å rydde opp i dette er statens ansvar.

Lofoten trenger bedre og større veier, strengere regler for bobiler, og for utenlandske aktører som tilbyr utflukter.

Området trenger bedre avfallshåndtering, bedre turstier, færre biler og mer kollektivtrafikk.

Ikke minst må det komme mer penger til drift av brann- og beredskapstjenesten og medisinsk akuttberedskap som legevakt, fordi antallet beboere mangedobles i turistsesongen.

Det er fem ambulanser på deling i den 1227 kvadratkilometer store Lofoten, forteller brannsjef Lars Ottemo Gärtner.

Her må både fylkene og kommunene gjør bedre prioriteringer. Turistskatten må øremerkes til dette arbeidet.

Samtidig bør man se på Airbnb i pressede områder i Norge. Her bør det ikke være fritt fram.

Lofoten er nasjonens kronjuvel.

Den og andre sårbare steder må behandles deretter. Etter føre var-prinsippet. Ellers kan juvelene gå tapt.

 Shazia Majid / VGTURISTER PÅ SJØEN: Denne skuten frakter turister ut i havet i hopetall. Her står de og fisker, mens måkene omringer båten utenfor Svolvær-kysten. I bakgrunnen fastlandet, med Bodø utenfor bildet. Foto: Shazia Majid / VG

Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.

Read Entire Article