Krigen i Ukraina truer avkastningen fra Oljefondet

En betydelig økt norsk støtte til Ukraina kan tippe krigen i Ukrainas favør, skriver Eirik Romstad. På bildet: president Vladimir Zelenskyj. Foto: Lise Aaserud, NTB

Direkte støtte fra Oljefondet til Ukraina kan gi større avkastning enn andre fondsinvesteringer.

Dette er en kronikk. Eventuelle meninger i teksten står for skribentens regning. Hvis du ønsker å sende et kronikkforslag, kan du lese hvordan her.

Den innenlandske bruken av oljepenger begrenses hovedsakelig gjennom den mye diskuterte handlingsregelen. Økt støtte til Ukraina har også en fondsforvaltningsmessig dimensjon.

Så langt har denne dimensjonen dessverre ikke stått sentralt i diskusjonene.

Regjeringen har foreslått å begrense støtten til Ukraina til 15 milliarder kroner i statsbudsjettet. Dette har skapt en debatt i Norge om størrelsen på norske bidrag til ukrainerne. Høyre har for eksempel nylig foreslått å øke dette beløpet til 45 milliarder kroner for 2025.

Kan hentes fra Oljefondet

Dette er sannsynligvis også for beskjedent til å gjøre en vesentlig forskjell, spesielt hvis den nyvalgte presidenten Donald Trump gjør alvor av løftene fra valgkampen om å redusere støtten fra USA.

I 2023 hadde Norge direkte merinntekter fra salg av olje og gass som følge av Ukraina-krigen på 1270 milliarder kroner. Mange ser derfor på Norge som en krigsprofitør. Dette kan sette oss i en mer utsatt stilling, ettersom vi trenger støtte fra andre land for å stå imot eventuelt russisk press.

Det er både sikkerhetspolitiske og moralske grunner til at Norge bør bruke en stor del av disse merinntektene på å støtte Ukraina. Slike summer gjør bevilgning over statsbudsjettet urealistisk.

Støtte til Ukraina vil hovedsakelig bli brukt utenfor Norges grenser. Det åpner for å kanalisere denne støtten gjennom Oljefondet. Mandatet til fondet kan tolkes på følgende måte: å investere i utlandet for å maksimere den fremtidige risikojusterte avkastningen av fondet og bedre velferden til kommende generasjoner i landet vårt.

Denne tolkningen gjør at det er innenfor mandatet å overføre penger til Ukraina direkte fra fondet.

Hvordan henger dette sammen?

Kan tippe krigen i favør av Ukraina

Tenk deg at Ukraina taper krigen mot Russland, og at dette skyldes for lite vestlig støtte for sent. Det fører til en langt mer usikker sikkerhetspolitisk situasjon. Dette kan redusere avkastningen fra Oljefondet og dermed det langsiktige økonomiske bidraget fondet gir.

Direkte støtte fra fondet til Ukraina kan gi større avkastning enn andre fondsinvesteringer og dermed være innenfor mandatet. Et sentralt spørsmål er størrelsen på denne «investeringen».

Her beveger vi oss inn i usikkert terreng. Økte overføringer kan bidra til at Ukraina mer sannsynlig ikke taper krigen, og at Russlands aggressive adferd stoppes. Dagens samlede vestlige støtte til Ukraina har langt på vei stoppet den russiske invasjonen om vi ser bort fra de siste to, tre månedene.

En betydelig økt norsk støtte til Ukraina kan tippe krigen i Ukrainas favør, men garanterer ikke ukrainsk suksess. Det kan dermed bli en feilslått investering.

Dessverre stopper ikke usikkerheten her. Selv om Norge er medlem av Nato, kan store norske overføringer til Ukraina øke risikoen for russiske tiltak mot norske interesser. Sannsynligheten for direkte russiske angrep er liten, men det er fullt mulig med andre former for hybridkrigføring eller innblanding som er vanskelig å spore til Russland. Putin-regimet har allerede vist vilje og evne til å gjennomføre slike operasjoner.

Støtten bør komme raskt

Både sjansen for og konsekvensene av ulike utfall er usikre. For det første er det usikkert hvor mye et betydelig norsk bidrag til Ukraina vil øke sjansen for at landet ikke taper krigen. Dernest må vi analysere de forventede virkningene av et slikt utfall på avkastningen til Oljefondet og vurdere de ventede kostnadene ved russiske tiltak mot Norge.

Til slutt må vi sammenligne den forventede nettoverdien med forventningsverdien av at vi ikke investerer midler fra fondet for å støtte Ukraina.

Med dagens situasjon i Ukraina bør støtten komme raskt. Det gir lite rom for å utarbeide så presise estimater som vi ønsker. En todelt støtte løser denne tidsklemma: Norge bevilger nå en sum som det er bred politisk enighet om, for eksempel 45 milliarder kroner. Dernest lover vi en betydelig økt støtte senere i 2025 og for påfølgende år.

En slik melding gjør det også lettere for vestlige våpenprodusenter å øke kapasiteten når ekstrastøtten kommer. Sannsynligvis vil en slik delt beslutning føre til omtrent samme tempo i forsyningene av militært materiell til ukrainerne som om all støtten ble gitt med én gang.

Kan bli et kostbart eksperiment

Den summen som bevilges nå, bør også komme direkte fra Oljefondet. Det er minst to grunner til dette: For det første kommer denne støtten allerede fra fondet gjennom overføringene til statsbudsjettet, som dermed bør reduseres tilsvarende for å unngå en mer ekspansiv finanspolitikk.

Dernest gjør direkte støtte fra fondet det vanskeligere å bruke deler av bevilgningen til innenlandsk næringsstøtte. Vi bør unngå slike koblinger av følgende grunn:

Sett at Ukraina lykkes i å slå tilbake den russiske invasjonen, og at det blir fred. Det kan bidra til at Russland også demper aggresjonen mot omliggende land. I så fall svekkes de langsiktige argumentene for en storslått oppbygging av norsk forsvarsindustri, og vi unngår hva som fort kan bli et kostbart eksperiment, all den tid vi mangler arbeidskraft til andre sentrale oppgaver i Norge.

En totrinns pakke åpner dessuten for å gi et ekstra incentiv til Russlands president Vladimir Putin til å avslutte krigen. Den delen av støtten som ikke brukes til militære formål, kan avsettes til gjenoppbygging etter krigen. Raskere slutt på krigen kan kobles til reduserte krav om krigserstatning fra Russland og dermed bidra til å gjenoppbygge forholdet til landet.

Kan gjøre Putin mer forhandlingsvillig

De historiske erfaringene med store krigserstatninger bør skremme: Den tyske krigserstatningen til Frankrike og Storbritannia etter første verdenskrig svekket tysk økonomi og bidro dermed til at Adolf Hitler kom til makten.

Ukrainerne kjemper ikke bare for seg selv, men for demokratiske land i Europa og i nærområdene til Russland. En betydelig norsk støtte til Ukraina kan gjøre Putin mer villig til å forhandle og bidra til at andre statsledere med tanker om ekspansjon av eget land tenker seg om.

Feiger vi ut, kan historiens dom bli nådeløs. Norge er et av de få landene som kan gi slik støtte uten at velferden til egne innbyggere blir negativt påvirket i særlig grad.