Kort sagt, onsdag 5. mai

6 days ago 4



Vi samler opp avisens kortinnlegg i spalten «Kort sagt». Her er dagens innlegg. Foto: FOTO: Ketil Blom Haugstulen / Ellen Eriksen

Nord-Norgebanen. Sykkelstier i Oslo. Næringsutvikling og statensrolle. Dette er dagens kortinnlegg.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Tendensiøst om Nord-Norgebanen

Aftenposten er sterkt kritisk til planene om Nord-Norgebanen. Det samme er NTNU (Morten Welde, Nettavisen 20. april), Transportøkonomisk institutt (ass.dir. K.W. Johansen, NRK 28. april) og Sintef Nord (adm.dir. J. Eldby, Nordlys 15. februar 2019). Mye av kritikken synes å komme som en ryggmargsrefleks og er ikke kunnskapsbasert.

Generelt begrenset kunnskap og interesse for Nord-Norge kan nok forklare at man ikke synes å ha fanget opp at jernbanen i nord først og fremst skal befordre fisk til Europa. Når jernbane i det hele tatt er tema, er det for å kunne ta unna den forventede veksten i sjømatnæringen. Passasjertransport er underordnet.

Hadde Aftenposten tittet i Jernbanedirektoratets utredning fra 2019, ville man fått med seg at Metier OEC AS skriver at «dersom prosjektet Nord-Norgebanen skal gis en rasjonell vurdering, vil det være behov for en dypere analyse av flere forhold enn bare å sette sammen standard byggeklosser på lite bearbeidede linjealternativer».

Aftenposten vender altså tommelen ned for bane i nord uten å vite hva det sies nei til.

Gunnar Thraning, siviløkonom, Tromsø


Sykkelstier i Oslo

Jeg er innehaver av en damesykkel med tre gir og kurv foran og bagasjebrett bak. En praktisk innordning for å komme seg fra A til B og tilbake, eller, av og til, for en litt lengre utflukt for sjelens skyld. Er dette mulig innenfor Oslo by?

Beklager. Intet nettverk av sykkelstier ville tilfredsstille denne syklistens behov. Hvorfor? Fordi han ville kjempe om plassen med kondomdresskledde herrer utstyrt med fartssykler med 21 gir eller flere. Syklister som farer gjennom alle hindringer med dødsforakt, og som suser forbi deg, nesten lydløst, i et morderisk tempo. Ikke nok med det: I tillegg kommer elsyklende susende, enda stillere og raskere, og sannelig kommer et motorisert løpehjul også susende.

Kan Oslo noensinne bli en sykkelby? Med sine kuperte og trange gateløp? I så fall måtte man bygge minst to, helst tre parallelle stier, fysisk adskilt fra hverandre.
Alle skjønner at dette er umulig å få til i Oslo by. Vi blir aldri som et paddeflatt København, der alle sykler oppreist, i frakk og kåpe, der folk har sykling i blodet, og der sykling er kultur og ikke sport.

Min damesykkel med tre gir og kurv foran og bagasjebrett bak står og samler støv i en kjellerbod. Jeg ville aldri risikere liv og lemmer for en sykkeltur i byen. Jeg bruker apostlenes hester, eller tar trikken!

Roger Johannessen, Oslo


Næringsutvikling og statens rolle

I Aftenposten 3. mai skriver Trygve Tamburstuen i et svar til meg at «all erfaring nasjonalt og internasjonalt viser at utvikling av nye næringer krever selektive og målrettede virkemidler, noe blant annet den uhyre vellykkede utviklingen av den norske petroleumsnæringen viser».

Jeg vet ikke hva Tamburstuen mener med «selektive og målrettede virkemidler», men det kunne vært veldig interessant å høre om den omfattende erfaringen Tamburstuen sikter til. La meg i den forbindelse minne om at det vi diskuterer, er selektive subsidietiltak og etablering av statseierskap innenfor umodne næringer med svært usikker lønnsomhet.

At petroleumsnæringen fremstår som et godt eksempel på en slik politikk, er vanskelig å forstå. Det var utenlandske selskaper som først fant olje i Nordsjøen. Statoil ble etablert lenge etter at det var klart at olje var en svært ettertraktet ressurs. Det var ikke unikt for Norge å ha et statsoljeselskap, og næringen ble ikke subsidiert frem.

At oljeeventyret også kom Norge og befolkningen til gode, skyldes at politikerne sikret et godt regulerings- og skatteregime, konkurranse på sokkelen og en fornuftig forvaltning av rikdommen. Om vi kunne fått enda mer ut av eventyret dersom Statoil hadde vært privat eller delprivatisert før, er det ingen som i dag kan vite.

Kristin Clemet, leder i Civita

  • Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.
Read Entire Article