Kommuner godkjenner flomutsatte campingplasser: – Kan ikke bli overrasket

– Jeg lurte på hvordan det så ut.

Sverre Alfred Glasø står i spikerteltet. Flomvann har lagt igjen en stripe som viser at vannet stod en god halvmeter opp på inngangsdøra.

Han var ikke klar over at det var så stor fare for flom her.

Trolig må campingvogna kastes, men han håper deler av spikerteltet kan reddes. Han er ikke sikker på om de skal fortsette å ha campingvogn her.

– Kanskje vi prøver, sier han.

Glasø er ikke alene om å ha blitt rammet av flommen.

– Kommunen har akseptert risiko for skade

To campingplasser i Bø i Midt-Telemark kommune ble hardt rammet mandag. Nær 350 campinggjester og fastboende langs elva ble evakuert da elva steg høyt over det normale.

Men faren for flom her er godt kjent forteller byplanlegger og landskapsarkitekt Bård Magnus Fauske.

– Arealbruken er faktisk vedtatt i kommunestyrene. Det vil si at kommunen har akseptert skaden eller fare for skade, sier Fauske.

Det er den enkelte kommune som har det øverste ansvaret for bruk av arealer. Derfor er flomfaren godt kartlagt.

En rapport kommunen selv bestilte i 2017 gir en detaljert beskrivelse av flom langs Bø-elva. Rapporten viser at campingplassene blir delvis oversvømmet i en 20-årsflom og nesten helt oversvømmet i en 200-årsflom.

Mandag kom en 50-årsflom.

– Kommunen kan i alle fall ikke si at den blir overrasket over flom her, sier Bård Magnus Fauske.

Han viser også til flommer som de siste årene har gjort stor skade på Otta og Lillehammer. Samtidig har meteorologene advart om mer styrtregn og flom som følge av klimaendringer.

Fauske vil derfor at myndighetene skal løfte flytting og endring fram som et alternativ.

– Man kunne ha lagt inn parker, eller tilbakeført områdene til natur, slik at det blir en naturlig del av flomarealet.

Fin plass ved elva i 70 år

Allerede et døgn etter flommen var campingplassene Beverøya og Åsgrav åpnet igjen. Selv om ikke alt var som før.

Driver av Åsgrav camping, Elisabeth Torstveit Stenstad, viser oss skader på en av hyttene.

Gulvet er dekket av leire. Møblene har flyttet seg og en kjøkkenkrok har fått skader.

For ni år siden var det også en flom som ødela mye, så risikoen for flom er kjent. Men Stenstad ser ikke for seg at kommunen kan nekte dem å drive videre.

– Man må heller sette i gang tiltak for å hindre flom, sier Stenstad.

NRK har også vært i kontakt med Beverøya camping. De ser heller ikke for seg å slutte men er åpne for å se på ytterligere tiltak for å hindre flom.

Vil ikke risikere erstatningssak

De får støtte av ordfører Siri Blichfeldt Dyrland i Midt-Telemark kommune.

– Det er veldig vanskelig for en kommune å endre en bruk vi har tillatt. Da kan det bli erstatningssak og så videre.

Det handler altså om hvem som skal betale, dersom noen må flytte eller legge ned. Ordfører Dyrland vil ikke endre noe, og peker i retning av nasjonale politikere og myndigheter.

– Per i dag så synes jeg ikke vi har noen grunn til å endre på de planene vi har godkjent. Dette er kanskje en nasjonal debatt som må tas på et litt høyere nivå, sier hun.

For campingvogneier Sverre Alfred Glasø har skaden allerede skjedd. Han var ikke klar over at risikoen for flom var så stor som dette. Han mener man bør ta større hensyn til risikoen.

– Ja, for nå var det godt at det ikke gikk med noen folk, sier Glasø.