Klimakaoset er her. Kan dette gå bra?

De siste ukene har ikke vært gode. Ekstremværet Jakob har herjet på Vestlandet, orkanen Helene traff Florida, og i Valencia i Spania er over 200 mennesker omkommet i en katastrofal flom. Dette er ekstremvær vi vet kommer hyppigere og kraftigere som følge av menneskeskapte klimaendringer.

I Valencia er folk rasende på dårlig varsling, dårlige forberedelser og dårlig hjelp i etterkant av flommen. Da kong Felipe kom på besøk til de rammede områdene, ropte folk «mordere» etter ham og dronningen, og kastet gjørme på dem.

I USA har orkanen Helene tatt livet av godt over 200 mennesker. Det har vært den mest dødelige siden Katrina for tjue år siden. I valgkampen har falske nyheter også spredt seg om at myndighetene skal ha nedprioritert redningsarbeid i republikanske områder. Det er feil, men er likevel en av konspirasjonsteoriene mange tror på.

Selv om det på Vestlandet gikk bedre enn fryktet denne gangen, ble det store materielle skader som følge av enorme nedbørsmengder. Heldigvis har vi både gode varslingssystemer og solid beredskap til å håndtere slike situasjoner. Men slike hendelser kommer til å bli både hyppigere og mer utfordrende fremover. De siste årene har ekstremvær i Norge påført både store skader og store kostnader. Det er ingen tvil: Klimakrisen kommer til oss også, og den kommer til å koste.

Globalt vil klimakrisens økende omfang føre til økt uro og migrasjon. Mer ekstremvær, flom, tørke og brann, mangel på vann, mat og andre ressurser, mer uro og flere på flukt. Sånn er klimakrisen også en sikkerhetskrise. Derfor må vi både bremse klimaendringene og håndtere konsekvensene samtidig.

Her hjemme er ikke klimaengasjementet hva det var, skal vi tro Kantars klimabarometer, som ble lagt frem for noen uker siden. Fra å være valgkampens viktigste sak i 2021, havner klima nå på en delt fjerdeplass over spørsmål folk synes er de største utfordringene Norge står overfor. Det har fått mange til å konkludere med at økt ekstremvær og flere ødeleggelser ikke påvirker viljen til å gjøre noe med problemet. Jeg tror de tar feil. Men det kommer jeg tilbake til.

Kan dette gå bra? Det virker ikke opplagt. Det som likevel er sikkert, er at det dummeste vi gjør, er ingenting. Det er sant at alvoret er stort nå. Men det er også mye som går riktig vei nå. Det kan vi forsterke.

Først til hva folk egentlig er opptatt av. Mye tyder på at akkurat nå kommer økonomi, helse og kriminalitet foran klimasaken når folk blir spurt om hva som er mest avgjørende for dem. Men Ola Nordmann mener også at klimaendringer rangerer over andre viktige saker som skole, forsvar og beredskap. Jeg tolker dette som at folk synes klimasaken er viktig, i konkurranse med andre svært viktige saker. Jeg tror folk er opptatt av å unngå vann i kjelleren og snøfrie vintre. Undersøkelsen tyder også på at de aller fleste skjønner at dette kan vi gjøre noe med. Ikke minst: de fleste synes vi bør gjøre mer.

Den gode nyheten er at de konkrete klimaløsningene kommer nå, og de virker. Det er ikke bare prat, nå skjer det. I fjor gikk klimagassutslippene i Norge ned med 4,7 prosent. Norge er blant 36 land i verden som har nådd en utslippstopp og redusert utslippene over mer enn 10 år, ifølge fjorårets Emission Gap Report.

Klimaløsningene er på full fart, og de virker. Vi kutter utslipp når Veidekke lager asfalt uten utslipp. Vi kutter utslipp når Agder Hydrogen Hub produserer grønt hydrogen til norske skip som skal konkurrere globalt. Og vi kutter utslipp når vi velger elbil, reiser kollektivt, og kaster mindre mat. Matsentraler over hele landet samler inn og deler ut overskuddsmat, og butikkene selger mat som nærmer seg utløpsdato, til rabattert pris. Fremover skal vi gjøre mer av alt dette.

Jeg tror en viktig grunn til at pilene peker i riktig retning nå, er at stadig flere forstår at framtida er uten utslipp. Globalt er klimapolitikk og klimaløsninger blitt næringspolitikk og konkurranse. Kina og USA er blant landene i verden som investerer og vokser massivt på klimateknologi og fornybar energi. I EU har energikrise og krigen i Ukraina også ført til en massiv utbygging av fornybar energi. Klimapolitikk handler nå først og fremst om å sikre framtidig konkurransekraft.

På mandag starter klimatoppmøtet i Baku i Aserbajdsjan. Det blir ikke lett. De årlige klimatoppmøtene følger opp løftene fra Parisavtalen fra 2015. Det er krevende forhandlinger og stor forskjell både i ambisjoner, økonomiske forutsetninger, og forventninger. Men det er heller ingen tvil om at Parisavtalen har hatt stor effekt, og vil fortsette å ha det. Den har satt i gang enorme investeringer og endringer, og den gir en ramme for årlig å møtes, vise fremdrift og dele ambisjoner og ansvar videre.

Det er nok av vanskeligheter i det store bildet. Men vi må alle gjøre det vi kan, og det er oppløftende når det virker. Det er bare å brette opp ermene.