Klarer «jernhånden» å kontrollere Trump?

I dag overtar Susie Wiles som stabssjef i Det hvite hus.

Hun får en stor del av æren for at Donald Trump er tilbake i huset han forlot mer eller mindre i vanære for fire år siden.

Wiles blir den første kvinnen i den usynlige, men mektig og viktig posisjonen.

Hun liker ifølge de som kjenner henne å være det. Usynlig og viktig.

Trump har valgt stabssjef – blir historisk

Hun er kjent for å skape orden og for å ha sterk strategisk sans og stor gjennomføringskraft. Men også for å ville kontrollere det meste og en mester på lekkasjer, ifølge The New York Times og Politico.

Presidenten har gitt henne kallenavnet «jernhånden».

Så et politisk talent

Susie Wiles har jobbet i og med amerikansk politikk i nærmere 40 år. Hun regner seg som en moderat konservativ og en del av det tradisjonelle republikanske partiet.

Derfor var det mange som ikke helt trodde henne, da hun fortalte at hun skulle jobbe for Donald Trump.

De fleste så på presidentambisjonene til eiendomsmagnaten og realitystjernen som en spøk.

– Jeg så noe i ham, har hun fortalt om deres første møte i september 2015.

Hun mente han hadde et politisk talent, og en sjarm som ikke kom frem i det offentlige imaget. Og at han kunne klare å bli president.

Risikerte karrieren

Bakgrunnen for møtet i Trump Tower, var at Wiles ble anbefalt da Trump lette etter noen som kunne ta hånd om valgkampen hans i Florida.

Wiles bodde i Jacksonville og var kjent som en god valgkamporganisator. Hun hadde jobbet for flere ordførere, og hun hadde hjulpet den ukjente forretningsmannen Rick Scott til å bli guvernør.

John Delaney, en av ordførerne i Jacksonville, advarte sin tidligere stabssjef mot å hoppe på Trump-toget.

– Jeg trodde han ikke hadde en nubbesjanse. Jeg trodde det ville forfølge henne i resten av karrieren, sier han til The New York Times.

Trump endte med å vinne Florida i 2016. Og presidentvalget.

En guvernør-suksess

Da Donald Trump planla gjenvalg fire år senere, ble Wiles igjen spurt om å lede valgkampoperasjonen i solskinnsstaten.

Det skulle vise seg å bli avgjørende. Ikke minst for hennes lojalitet til Trump.

For mens Trump styrte fra Det hvite hus ønsket Rick Scott, en av de første republikanske guvernørene som støttet Trump, å bli delstatens senator.

Den som ønsket å etterfølge Scott som guvernør, var den unge og lovende kongresspolitikeren Ron DeSantis.

Han bad Susie Wiles om hjelp til å rette opp en noe vinglete kampanje.

DeSantis vant guvernørvalget, men røk uklar med Wiles i etterkant.

– Jeg ble ikke bare jaget på dør. Han gjorde sitt beste for at jeg skulle stå uten levebrød, sier Wiles i intervju med The New York Times.

Ved siden av politikken, har Wiles jobbet for lobbyfirmaet Ballard Partners.

DeSantis skal ha sagt til firmaets klienter at de ikke var velkomne på guvernørkontoret hvis de engasjerte Wiles.

Han skal også ha rådet Trump til ikke å reengasjere henne, ifølge fortellingen til hennes allierte.

En talsmann for Ron DeSantis vil ikke kommentere påstandene overfor The New York Times.

Trump valgte å overhøre rådet. Han hyret Wiles, vant Florida, men tapte presidentvalget.

Senket DeSantis

Susie Wiles fortsatte å jobbe for Trump, også etter det som skjedde etter valget. Hvor Trumps forsøk på å beholde makten endte med stormingen av Kongressen 6. januar 2021.

Wiles sier hun er overbevist om at det var tilstrekkelige valgjuks i et knippe delstater til at det kostet den sittende presidenten seieren.

At hun ikke tok avstand fra ham da, men forble ved hans side gjør at han stoler fullt og helt på henne, sier personer som Politico og The New York Times har snakket med.

Mens Donald Trump satt i sitt politisk eksil i Mar-a-Lago, ble Ron DeSantis Republikanernes nye stjerne.

Fra guvernørkontoret i Tallahassee gjorde han Florida til et utstillingsvindu for republikansk politikk og ble sett på som en Trump-kopi, bare mer stabil.

Men da han meldte seg på kampen for å bli den neste presidenten, var det over før det egentlig begynte.

Guvernøren måtte forsvare seg mot valgkampvideoer og historier i mediene om at han spiste sjokoladepudding med fingrene, og at han hadde innlegg i støvlene for å se høyere ut. I tillegg var hans kone altfor ambisiøs, ifølge onde tunger.

De som stod bak var Wiles og hennes team, forteller kilder til Politico og The New York Times.

– Det er slik hun opererer, sier en av dem.

I en sjelden post på X skrev Susie Wiles følgende da Ron DeSantis erklærte at han trakk seg fra valgkampen: «Bye, Bye».

Kontrollen over Det ovale kontor

Susie Wiles og Chris LaCivita får mye av æren for Trumps politiske comeback. Sammen ledet de valgkampen i 2024.

Donald Trump var – på sitt vis – overraskende disiplinert. Han holdt seg i store trekk til budskapet som valgkampstaben og rådgiverne bestemte.

Nå skal Susie Wiles sørge for at den andre presidentperioden blir mer suksessfull og mindre kaotisk enn den første.

Wiles skal ha satt som betingelse for å ta jobben at hun i stor grad får kontrollere hvem som slipper inn i Det ovale kontor.

Stabssjefen har ansvaret for programmet til presidenten og avgjør hvem som får møte med «verdens mektigste mann».

En kilde sier til CNN at «bilrekken med klovner» denne gangen ikke kan komme når det behager dem.

Donald Trump er kjent for å la seg avlede av siste taler og siste mening.

Generalen John Kelly var Trumps andre stabssjef i den første presidentperioden.

Han innførte «brev- og besøkskontroll» for å begrense kaoset, få presidenten til å konsentrere seg og stanse de villeste innfallene.

Lært seg triksene

Susie Wiles innser ifølge de som kjenner henne at hun neppe vil klare å kontrollere Donald Trump helt.

Hun mener også at han har forandret seg.

– Det er ikke slik at han ikke lenger blir sint, men det er heller ikke slik det har blitt gjengitt, sier hun til The New York Times og viser til fortellingene fra medarbeidere om det som tidvis utspilte seg innenfor veggene i Det hvite hus.

Hun er uansett blitt en av hans nærmeste rådgivere.

– Susie, hva tenker du, skal Trump ofte spørre.

I Trumps verden er det han som er stjernen som andre kretser rundt. Og Wiles skal ha lært seg triksene.

Hun er aldri uenig med ham foran andre, men tar det når de er alene. Hun gjenforteller aldri det de har snakket om. Og hun velger sine kamper.

Ingen West Wing-drama

Selv trekker hun frem roen som sin fremste egenskap.

Hun sier til The New York Times at hun tar sikte på å bli sittende på stabssjefkontoret de neste fire årene. I de forrige fire årene, var de fire stykker.

Gjennomtrekken var ikke noe mindre på de andre kontorene. I tillegg sloss ulike grupperinger og fløyer mot hverandre, med tilhørende lekkasjer.

I et intervju med Axios slår Susie Wiles fast at West Wing ikke skal være «dramasone».

Hun sier hun tror på teamarbeid, det å sette klare mål og tidsfrister og jobbe for å nå dem.

– Jeg vil ikke ha medarbeidere som går solo eller som ønsker å være en stjerne, sier hun.

Problemet Elon Musk

En av dem som ikke helt tilfredsstiller Wiles kravspesifikasjon, er Elon Musk.

Tesla-, X- og Space X-eieren er blitt Donald Trumps politiske bestevenn.

Med sin lobbybakgrunn, så Wiles at Musk med sin formue, innflytelse og innfall kan bli et problem.

Det skal ha vært hennes ide at milliardæren fikk sin egen kommisjon utenfor det offisielle regjeringsapparatet, med mandat til å foreslå store kutt, ifølge Raw Story.

Hensikten skal ha vært å holde ham opptatt med det. Så langt har det vært passe vellykket.

Elon Musk har blandet seg inn i personutnevnelser og budsjettprosesser.

Før jul tok truet han med at de av Republikanere som stemte for et budsjettkompromiss med Demokratene i Kongressen, ville bli utfordret ved neste nominasjonsvalg.

Han fikk den påtroppende presidenten med seg.

Den kommende stabssjefen derimot mente en nedstengning av det amerikanske statsapparatet like før jul ikke var noen god sak – gitt at de mest sannsynlig ville få skylden.

Hun skal ifølge amerikanske medier ha fått snudd Trump.

Da en av de faste opprørerne i Det republikanske partiet, Marjorie Taylor Green, ble avbildet med «Susie Wiles» på mobilskjermen, var det klart at en snuoperasjonen var i gang.

Det ble budsjettkompromiss og 1–0 til «jernhånden». Det store spørsmålet er om det vil fortsette slik de neste fire årene.