Klæbo tar selvkritikk etter støy – varsler prat med kritiske lagkompiser

– Åpenbart får man med seg noe av støyen. Det er jo umulig å ikke få med seg, sier Johannes Høsflot Klæbo om bråket som har oppstått etter at han takket nei til langrennslandslaget i april.

NRK møter langrennsesset på Skeikampen hvor han har ladet opp til verdenscupåpninga i Ruka med en intervalløkt.

Den første på lang tid etter at han måtte avbryte høydeoppholdet i Livigno på grunn av covid.

Men syv dager på sofaen har hjulpet. Nå er han klar for sesongstart. Han er også klar for å legge den langvarige konflikten med Skiforbundet bak seg.

For først og fremst gleder han seg til å gå skirenn.

Varsler prat med Golberg

Klæbo valgte å takke nei til langrennslandslaget i vår. Etter det har reaksjonen haglet fra flere hold. For ifølge Skiforbundets fellesregler skal utøvere som takker nei til landslag ikke få lov til gå verdenscup den kommende vinteren, med mindre det foreligger særlige omstendigheter.

Langrennskomiteen ga Klæbo unntak fordi de mente at langrennsesset, som ønsket å kjøre eget høydeopplegg, var en særlig omstendighet.

Etter lange og mange forhandlinger gjennom sommer og høst ble Skiforbundet og Klæbo til slutt enige om en standard representasjonsavtale.

I et NRK-intervju nylig var Pål Golberg kritisk til at Skiforbundet ga Klæbo unntak. Simen Hegstad Krüger uttrykte i samme artikkel at han var «enig i mye av det Golberg sier».

Onsdag er Golberg og Klæbo gjenforent og klare for verdenscuprenn i Ruka. Både i Finland og resten av sesongen kommer Golberg til å bruke tid på å overtale Klæbo tilbake på landslaget.

– Jeg respekterer at han endte opp med noe annet, men jeg kommer til å prøve gjennom vinteren og håper han ser verdien i det miljøet vi representerer, sa Golberg.

Klæbo åpner opp for at han ønsker det samme.

– Jeg er ikke fremmed for å være tilbake på landslaget neste år. Jeg skal nok snakke med Pål gjennom vinteren. Vi skal nok få pratet mye, og han skal få høre min side av saken. Det tror jeg er bra for alle parter, sier Klæbo.

– Så du kommer til å jobbe mot å komme deg inn på landslaget neste år?

– Jeg har vært tydelig på at det er der jeg ønsker å være, og så får vi se hva tiden viser. Nå har jeg valgt å stå utenfor sånn ting er nå, og nå skal vi ha en vinter med det, så får vi se hvordan det går. Vi får ta en vurdering til våren og legge en ny plan.

Tar selvkritikk

Kristine Stavås Skistad valgte også å stå utenfor landslag i våres. Astrid Øyre Slind valgte på bli på Team Aker Dæhli. Klæbo mener at selv om flere velger å stå utenfor landslaget vil ikke det true landslagsmodellen.

– Det har vært sånne type situasjoner så lenge jeg kan huske, så jeg føler ikke at det der er noe spesielt. Vi må nok alle være med å bidra for at dette skal bli best mulig.

– Og med det mener du?

– Der må vi alle være på ball, inkludert meg, Skiforbund og faderen og hele gjengen. Det er vel ikke rakettforskning det her.

For Klæbo tar noe selvkritikk før nye potensielle forhandlinger om en mulig landslagsplass.

– Tenker du det er tid for å modernisere den landslagsmodellen?

– Det er viktig å nevne her, at jeg er forkjemper for landslagsmodellen. Den har jeg tro på, og den har vi sett har fungert i mange år. Og den kommer til å fortsette å fungere i mange år. Men igjen, der må vi alle forbedre oss.

– Hva tenker du at du må forbedre da?

– Nei, kapasitet for eksempel. Padling, der må jeg bli bedre, sier Klæbo med et glimt i øyet og fortsetter:

– Og så er det helt sikkert andre punkter jeg må bli bedre på. Der må man bare være ydmyk nok til å kunne se seg selv i speilet og si at enkelte ganger gjør man sikkert feil og må kunne lære av de feilene, og det er det viktigste.