Kjærlighet er ikke noe vi skal spare til julaften

I profesjonell praksis er kjærlighet ikke et mykt eller privat begrep – det er selve fundamentet for trygghet, utvikling og forebygging.

I feltene som jobber tettest på mennesker – barnevern, forebygging, arbeidsmiljø, inkludering og ledelse – er kjærlighet ikke bare relevant. Det er grunnmuren. Kjærlighet i profesjonell praksis handler om varme, regulering, tydelighet, modenhet og evnen til å møte andre mennesker med verdighet.

Barn på institusjon vet umiddelbart om du møter dem som en manual eller som et menneske. Ungdom i utenforskap vet om du faktisk bryr deg, eller om du bare utfører oppgaver. Ansatte i krevende arbeidsmiljøer merker med én gang om du tåler rommet – eller om du gjemmer deg bak systemer.

Vi har bygget stadig flere systemer som kompensasjon for manglende tilstedeværelse. Det fungerer ikke. Planer og rutiner kan støtte, men de kan aldri erstatte den tryggheten som oppstår når voksne mennesker møter hverandre med regulering, varme og psykologisk romslighet.

Kjærlighet i profesjonell praksis handler ikke om grenseløshet. Det handler om modenhet. Om å stå i stormen uten å bli en del av den. Om å møte mennesker på deres dårligste dag uten å miste egen integritet.

Jeg har sett arbeidsmiljøer snu fullstendig når én person tør å møte rommet med varme i stedet for kamp. Egoer mykner. Konflikter glir ut. Samarbeid gjenoppstår. Det er ikke tilfeldigheter. Det er kjærlighet i arbeidstøy.

Hvis vi mener alvor med å forebygge utenforskap, radikalisering, vold, uro og sviktende arbeidsmiljøer, må vi tørre å bruke ordet som faktisk beskriver det som virker: Kjærlighet bygger samfunn. Fravær av kjærlighet river dem ned.

Kjærlighet er ikke det motsatte av profesjonalitet. Kjærlighet er forutsetningen for den.

Nå går vi inn i advent. En tid som egentlig handler om forventning, varme, omsorg og nestekjærlighet. En tid hvor vi blir minnet om at de største forandringene skjer i det stille – i måten vi møter hverandre på, i rommene vi skaper, og i kjærligheten vi våger å vise i praksis.

La oss bruke denne adventstiden til å forstå på nytt hva nestekjærlighet faktisk innebærer: Ikke sentimentalitet, men ansvar. Ikke grensesløshet, men modenhet. Ikke store ord, men nærvær.

Kjærlighet er ikke noe vi skal spare til julaften. Det er noe vi skal bygge samfunn med – hver dag.