Han begynte å jobbe ved servicedesken i Politiets IT-enhet i 2016.
Torsdag er han innkalt til Det lokale ansettelsesrådet i Politiets IT-enhet (PIT). Det kan bli hans siste dag i politiet.
Bakgrunnen er hans «store mengder varsler/klager/innsynskrav til arbeidsgiver over flere år
som innebærer brudd på medvirkningsplikten, lojalitetsplikten og trakassering av ledere
og HR medarbeidere». Dette kommer frem i forhåndsvarselet som ble sendt til Karlsen, om suspensjon og avskjed fra politiet.
Arbeidsgiveren mener at varslene utgjør en utilbørlig adferd og en svært stor arbeidsbelastning for arbeidsgiver.
– Jeg har så langt heldigvis til gode å høre om saker hvor arbeidsgiver går til oppsigelse av en ansatt som lovlig har benyttet sin ytrings- og varslingsrett, sier advokat Birthe Maria Eriksen.
Hun har skrevet doktoravhandling om varsling og forsker på problemstillinger knyttet til varsling, konflikt og gransking ved siden av advokatvirksomhet.
– Jeg håper inderlig at dette blir lagt merke til, både hos våre folkevalgte, vår justisminister og i hele domstolsapparatet.
Alexander Karlsen selv kaller begrunnelsen for avskjeden som oppsiktsvekkende.
– Politiet står nede ved Stortinget og beskytter SIAN når de tenner på koranen, fordi ytringsfriheten står høyt i Norge. Da hadde jeg forventet at det også var ytringsfrihet i eget hus, sier han.
Forrige måned sendte han en e-post om manglende ytringsfrihet i politiet til flere ledere i Justisdepartementet.
– Uken etter fikk jeg varsel om avskjed på grunn av mine ytringer, sier Karlsen:
– Enten støtter departementet oppsigelsen, eller så bryr de seg simpelthen ikke om å verne ytringsfriheten i justissektoren.
Tips oss!
VG er avhengig av gode tips fra våre lesere. Ta kontakt med VG på e-post her eller på kryptert melding via Signal eller WhatsApp til +4792088655.
Svarer ikke
VG har spurt justisminister Emilie Enger Mehl om hva hun tenker om at en ansatt i politiet sies opp med bakgrunn i varslinger.
– Justis- og beredskapsdepartementet kan ikke kommentere enkeltsaker, formidler i stedet en kommunikasjonsrådgiver.
– Har justisminister Mehl en kommentar til Karlsens påstand?
– Spørsmål om saken må rettes til arbeidsgiver som er PIT. JD håndtere ikke ansettelsesforhold i underliggende etater.
Var tillitsvalgt
Karlsen ble første gang valgt inn som tillitsvalgt i 2017 og sendte inn det første varselet kort tid senere. Det handlet om belastningen ved turnusarbeidet for ham og kollegene. Karlsen mente det var nødvendig å si ifra, men tenkte ikke over om det var et formelt varsel eller ikke. Det har han aldri gjort.
På nyåret i 2022 jobbet Karlsen i en ny stilling i Overvåkningsenteret
, da autorisasjonen hans ble suspendert etter mistanke om lekkasjer til mediene, noe som aldri er dokumentert eller bevist.I februar 2022 ble han 100 prosent sykemeldt.
Høsten 2023 startet samtaler med arbeidsgiveren for å gjenoppta arbeidsoppgavene ved Overvåkningsenteret.
Han fortsetter å varsle: Nå prøver han varslingskanalen i PwC, Justisdepartementet, Varslingsombudet og direkte til Politidirektør Benedicte Bjørnland.
Varslene omhandler både manglende oppfølging i sykdomsperioden og klager på arbeidsgivers håndtering av varslingssakene hans.
Strid om antall
Til sammen har ansettelsesrådet registrert 41 varsler og flere titalls innsynsbegjæringer.
Karlsen sier tallet er oppblåst.
– Det er definitivt ikke 41 varsler, men purringer og spørsmål knyttet til de samme temaene. Ikke alle er fra meg en gang, sier Karlsen.
– Først og fremst handler ytringene mine om at jeg vil ha den gamle jobben min tilbake.
Karlsen sier at han alltid har vært opptatt av å opptre respektfullt og profesjonelt.
– Jeg tror bare det er noen HR-ledere som ble veldig lei av meg.
Den siste uken i november ble han innkalt til et møte med en direktør i politiets IT-enhet.
– Jeg trodde jeg skulle få nye arbeidsoppgaver. I stedet fikk jeg sparken. Det var som en bombe.
Han mener han blir straffet for å ha sagt ifra, noe som avvises av seksjonssjef Frode Aarum i Politidirektoratet:
– Det er trygt å varsle i politiet. Det er også opprettet et uavhengig varslingsombud for politiet som blant annet skal behandle de mest krevende sakene, skriver han.
– I denne saken er varslingsspørsmålet avgjort med endelig virkning i rettsapparatet.
Frode Aarum sikter til at Karlsen gikk til Lagmannsretten med beskyldninger om ulovlig gjengjeldelse. Karlsen tapte saken. I dommen legges det til grunn at flere av hans varsler, ikke er varslinger.
– Likevel er mine ytringer berettiget og de har krav på beskyttelse, også fra mine ledere, sier Karlsen.
Også fungerende HR-direktør Kjerstin Wester viser til at domstolen har behandlet Karlsens anførsler om gjengjeldelse.
Hun understreker at varslinger i seg selv ikke fører til at arbeidsgiver vil fremme sak om avskjed eller andre sanksjoner.
– Generelt er det slik at hvis det fremmes sak om avskjed er det fordi arbeidsgiver mener at den ansatte for eksempel grovt har brutt sine tjenesteplikter, formidler hun i en e-post.
– Arbeidsgiver begrunner avskjeden med Karlsens store mengder varsler, klager og innsynskrav. Hvorfor mener du at det er et brudd på hans tjenesteplikter?
Spørsmålet er ikke besvart.