– Kan ikke være egne regler og forventninger for dem

Er unge arbeidstakere mer krevende å lede? Det mener mange av dagens ledere, ifølge nye tall. 

I en undersøkelse gjennomført av NHO, svarer to av tre bedriftsledere at de mener nettopp dette om Generasjon Z. 

Det var NRK som omtalte undersøkelsen først.

Emil André Erstad, kommentator i Vårt Land, mener det er på tide at noen tar et oppgjør med Generasjon Z. 

– Når vi samhandler i et samfunn, må det være noen felles regler. Vi må ha en form for folkeskikk, sier Erstad. 

Han gjestet Nyhetskompaniet på TV 2 mandag, da temaet ble diskutert.

– Det må være noen felles regler uavhengig av hvilken generasjon du tilhører. Det kan ikke være sånn at generasjon Z skal ha ett sett med regler og forventinger, og så skal vi andre ha andre regler, sier han. 

PÅ TIDE: Vårt Land-kommentator Emil André Erstad mener generasjon Z må ta grep. Foto: Jan Helge Rambjør, TV 2

Lavere arbeidsmoral

I NHO-undersøkelsen svarer 54 prosent at Generasjon Z har høyere forventninger til fleksibilitet og balanse mellom arbeid og fritid. 

46 prosent av respondentene mener generasjonen har lavere arbeidsmoral og motivasjon. 

Bare to prosent svarte at generasjonen har høyere arbeidsmoral og motivasjon enn tidligere generasjoner. 

Står det virkelig så dårlig til med Generasjon Z når de skal ut i arbeidslivet?

– Det er rikitg at mange av arbeidsgiverne opplever at det er sånn, sier Ole Jacob Madsen, som er professor i kultur- og samfunnspsykologi ved Universitetet i Oslo.  

– Så kan man diskutere om de unge virkelig er så ille, eller om dette er et uttrykk for en universell fordom som kommer til uttrykk med noen års mellomrom, sier han. 

Var det bedre før? 

Professoren har nemlig sett på hvordan man historisk sett har oppfattet de til enhver tids nye generasjoners arbeidsmoral. 

– Man skal ikke gå så veldig mange år tilbake før man kan finne nesten helt identiske oppslag, bare om den forrige generasjonen, altså generasjon Y, eller milleniumsgenerasjonen, som ble beskyldt for å være late, egoistiske og bare opptatt av seg selv, sier han. 

– Og så kan man finne nyhetssaker i Norge helt tilbake til 60-tallet, hvor det var bekymring for at de såkalte «babyboomerne», som surfet inn etter andre verdenskrig, kom inn til en ferdig velfersstat og at det ville svekke arbeidsmoralen. 

PROFESSOR: Ole Jacob Madsen er professor ved UiO. Foto: TV 2

Professoren forteller at han også har gjort et søk i Atekst (mediearkiv som samler nyheter i en database, journ. anm.) på henholdsvis «synkende arbeidsmoral» og «økende» eller «stigende arbeidsmoral.» 

– Mens økende eller stigende arbeidsmoral ga ett eneste treff i norske aviser, ga synkende arbeidsmoral over 100 treff, sier han. 

Han forteller at det første oppslaget han fant om synkende arbeidsmoral, var fra 1920.  

– Det var i Nord-Trøndelag, hvor det var en jernbanekonflikt, og man bekymret seg for denne «verdenssykdommen», som man kalte det. 

Sjansen er med andre ord til stede for at ikke alt var bedre før – eller kanskje snarere at ikke alt er verre nå. 

Skiller mellom jobb og fritid

I NHO-undersøkelsen svarer 42 prosent av respondentene at Generasjon Z har andre holdninger til karriereutvikling og karriereskifte, og 41 prosent svarer at generasjonen har andre verdier og forventninger til bedriftskultur og samfunnsansvar. 

Nestleder Hannah Gitmark i Tankesmien Agenda har selv mange unge ansatte. Også hun mener at det har skjedd en endring.  

– Jeg opplever at mange er mer opptatt av hva jobben kan gjøre for en selv. Jeg merker det i intervjusituasjoner, og man merker det med unge ansatte, sier Gitmark. 

Samtidig understreker hun at dette ikke bare trenger å være negativt. 

– Det er fint å sette noen grenser mellom jobb og fritid. Jeg skjønner at det har noen fordeler, og at det er bra, sier hun. 

Nestleder Hannah Gitmark i Tankesmien Agenda. Foto: Jan Helge Rambjør/TV 2

Hun mener at vi er nødt til å tilpasse oss en ny tid. 

– Mange av de unge som kommer ut i jobb i dag har ikke hatt sommerjobber og deltidsjobber, sier hun, og fortsetter: 

– Når man ansetter unge, må man være klar over at man må passe på å ha tid til å drive opplæring og integrere folk i arbeidslivet. Den jobben er nok litt større nå enn den var tidligere. 

– Må ledes på andre måter

Regiondirektør for NHO Viken Oslo, Vegard Einan, sier at man må ta tilbakemeldingene fra næringslivslederne på alvor. 

– Samtidig må vi være oppmerksomme på at neste generasjons arbeidstakere må ledes på andre måter, sier han. 

I likhet med Madsen, mener han at ansvaret ligger hos ledelsen. Samtidig understreker han at det er nødvendig at begge parter bidrar til felles forståelse. 

Han påpeker at man må se etter styrkene til hver generasjon. 

– Jeg tror det er mye å hente fra dem, særlig knyttet til det digitale og nye kommunikasjonsformer. Her kan de unge være en kjemperessurs, særlig for de av oss som ennå husker livet med fasttelefon. 

Einan mener resultatet av undersøkelsen skyldes flere sammensatte faktorer. 

– Jeg tror vi skal være åpne for at både pandemien, men også oppveksten i en langt mer digital verden er forhold som gjør denne generasjonen annerledes både på kommunikasjon, forventninger og krav til ledelse, sier han. 

Korona og arbeidserfaring

Også professor Madsen peker på at koronapandemien kan ha påvirket Generasjon Z sine holdninger til arbeidslivet. 

– Hvis denne generasjonen har noen fellesdefinerende erfaringer i sine formative år, så er det kanskje koronapandemien som er den mest nærliggende å peke på, sier han. 

Under pandemien fikk man erfaringer med hjemmekontor og fleksibel tilrettelegging av arbeid og studier via digitale tjenester. 

– Vi merket også på studentene etter gjenåpningen av samfunnet, at selv om de var glade for å komme tilbake til auditoriet, tok det ikke veldig lang tid før de spurte om forelesningen kunne bli streamet paralelt, sier han. 

– For den eldre arbeidstaker handler kanskje det å være på jobb om å møte opp fysisk, mens for den yngre generasjonen ser det ut til at det å være på jobb like gjerne kan være å være til stede digitalt.

Se Nyhetskompaniet

TV 2 Play

Inntoget av sosiale medier fører også til en forskjell i forventninger mellom den eldre og den yngre generasjonen. 

– Det definerende trekket ved generasjon Z er at de blir kalt for zoomers, altså digitalt innfødte, sier Madsen.

I tillegg peker professoren på lite jobberfaring som noe man må ta til etterretning. 

– Og for en del av de yngre, så gjelder det vel å gjøre seg noen erfaringer om at man faktisk også må innordne seg i noen tilfeller. Alt kan ikke være lystbetont eller handle om ens egen karriereutvikling, sier han, og fortsetter: 

– Men hvis jeg måtte velge, så ville jeg sagt at det først og fremst var et ledelsesansvar, og noe arbeidsgiver må legge til rette for.