Kan han overgå den russiske presidenten?

Johannes Høsflot Klæbo er det store lokale håpet når skieliten samles i Trondheim i slutten av februar. Foto: Christine Schefte

KOMMENTAR: Skal ski-VM måles i norske og trønderske gullmedaljer, blir dette høyst sannsynlig en pangsuksess.

Vi husker VM i 1997 med stor glede. Det var en folkefest. Det skapte en ny giv for byen, optimisme. Trønderne fikk økt selvtillit, stolthet.

Var det på grunn av trøndersk suksess i løyper og hoppbakker?

Nei, ikke i særlig grad.

Sture Sivertsen fra Leirådal var den eneste trønderen som reiste hjem med medalje, som en av de fire på det norske stafettlaget som vant gull.

Ellers var det magert.

Bjørn Dæhlie var den største norske helten under ski-VM i Trondheim i 1997. Foto: Tor Richardsen / NTB

Det var i hovedsak Bjørn Dæhlie som sørget for den norske gullfesten. Seier på tikilometeren, gull på jaktstarten og en viktig brikke på det norske stafettlaget.

Kombinertgutta sikret Norges fjerde gull i mesterskapet, som ellers ble dominert av dagens russiske skipresident Jelena Välbe.

Välbe tok fem av fem gullmedaljer, en vanvittig prestasjon.

Mika Myllylä vant femmila, Aleksej Prokurorov tremila, mens hopp ble dominert av Japan og Finland.

Norge markerte seg sterkt, ble nummer to på medaljestatistikken bak Russland, men totaldominerte ikke slik vi har sett i de siste mesterskapene.

Jelena Välbe vant samtlige øvelser under VM i 1997. I dag er hun skipresident i Russland. Foto: Richard Sagen

Når det nå telles ned til et nytt mesterskap i Granåsen og det er hundre dager igjen, vil den norske medaljefangsten trolig dobles fra 1997.

Minst.

Utviklingskurven for Trøndelag, om vi måler medaljeuttellingen i 1997 mot det som er i vente i 2025, går trolig enda sterkere til værs.

Vi har medaljekandidater i Jørgen Graabak, Astrid Øyre Slind, Anne Kjersti Kalvå, Even Northug, Didrik Tønseth og enda noen flere.

Men den største stjernen, den fremste lokale gullfavoritten, den vi i all hovedsak må sette vår lit til er Johannes Høsflot Klæbo.

Hva vil han komme hjem med?

Johannes Høsflot Klæbo har fortsatt til gode å vinne mesterskapsgull i distanserenn individuelt. Foto: Terje Pedersen / NTB

Også ved tidligere mesterskap er det blitt spekulert i om Klæbo kan vinne alt sammen, altså seks av seks øvelser.

Foreløpig har han vært et stykke unna. 28 år gammel har han fortsatt til gode å vinne andre individuelle distanser enn sprint.

Skal det lykkes denne gang? Kan han overgå dagens russiske skipresident?

På åpningsdagen, sprint fri teknikk, er han storfavoritt. To dager etterpå er det skiathlon. En Klæbo i normal form er favoritt også der.

Tikilometer klassisk 4. mars er en god øvelse for Klæbo, men trolig den tøffeste for ham å vinne gull i. Hovedårsaken er at de norske konkurrentene er så sterke.

Dagen etter er Klæbo og hans makker favoritt i lagsprint, slik Klæbo og hans tre lagkamerater er på stafetten 6. mars.

Den avsluttende femmila lørdag 9. mars er som tikilometeren. En god øvelse for Klæbo, men en konkurranse der de norske lagkompisene blir verst å hanskes med.

Klæbo har, hvis alt klaffer, mulighet til seks gull.

Therese Johaug har gjort comeback og jakter gull i Granåsen til vinteren. Foto: Terje Pedersen / NTB

Uansett ser det ut til at Norge vil kunne bade i gullmedaljer etter VM i Trondheim. 

Therese Johaug er minst like stor favoritt som Klæbo på alt annet enn sprintøvelsene. Jarl Magnus Riiber har samme posisjon i kombinert.

Det er kun i hoppbakken og på sprintøvelsene for kvinner at utlendingene får herje slik Välbe, Myllylä, Ogiwara, Ahonen og Harada gjorde i 1997. Om ikke formsvikt, sykdom eller andre uforutsette ting skulle oppstå.

Er det dermed gitt vinterens ski-VM blir en like minnerik fest som i 1997? 

Ikke nødvendigvis.

Et fullsatt Granåsen heiet den gangen på alle sammen, enten det var Dæhlie, Välbe, Harada eller Myllylä. Slik var det også på Lillehammer tre år før.

Det var selve stemningen som gjorde Granåsen-VM så magisk i 1997. Tribuner fylt til randen, friluftsområder ved løypa stappende full av entusiastiske publikummere, folkelivet i byen, medaljeseremoniene.

Ski-VM i 1997, sammen med alt det andre som foregikk i Trondheim det året, åpnet en ny verden for Trøndelag og trønderne.

Det er først og fremst dette Trondheim håper å kunne gjenskape. Spørsmålet er om det trønderske publikummet er like sultne, om de evner å la seg begeistre i samme grad.

Adresseavisens kommentator Birger Løfaldli. Foto: Glen Musk

Et splitter nytt skianlegg står klart, godt mulig det aller beste i hele verden.

Rammen er potensielt enda bedre enn for 28 år siden.

Og skulle Klæbo gå inn til sitt etterlengtede femmilsgull på VMs siste dag?

Det er vanskelig å se at så mye i Trøndelag i 2025 skal kunne toppe akkurat den opplevelsen.