Kampen om sannheten  

Ingen politiker har dominert moderne media som Donald Trump. Han er overalt, hele tiden, med utspill, tiltak, kontroversielle påstander eller harde karakteristikker av sine motstandere. Han har gjort mange tradisjonelle medier til sine fiender, og omfavnet sosiale medier og kanaler han selv liker.

Der tradisjonelle politikere holder planlagte pressekonferanser med finpussede budskap, improviserer Trump pressemøter, snakker tilsynelatende fritt og etterlater ofte en dobbelthet om han mener noe på spøk eller i ramme alvor. Og hvor alvorlig skal alle utspillene egentlig tas? Mulighetene for tolkning er ofte flere.

De lange talene hans kan være særlig utfordrende. Journalistikken formidles i mange formater. Noen av dem er ganske korte og da er vi nødt til å lage sammendrag og trekke ut det viktigste fra en tale. Det gjelder for eksempel mange nyhetssendinger på TV.

Det er ikke slik at vi gjengir alt kilder sier, som oftest bruker vi bare deler av det de sier. Dette er det daglige journalistiske håndverket på alle nyhetsdesker, om det dreier seg om lange svar fra en norsk distriktspolitiker i en sykehusdebatt eller taler og utspill fra verdens presidenter og statsministre.

Det vi derimot ikke kan gjøre, er å sammenstille sitater på en måte som gjør at meningsinnholdet endres. Dette finnes det et regelverk for i Vær Varsom-plakaten, som NRK og andre norske medier setter sin ære i å etterleve. Det er viktig for den høye tilliten NRK har hos publikum.

Debatten om hva som skjedde og hvordan pressen dekket stormingen av den amerikanske kongressen 6. januar 2021 og talen til den da avtroppende president Donald Trump, har igjen blitt aktualisert i etterkant av diskusjonene om BBC og deres dokumentarprogram Panorama, der de erkjente å ha satt sammen sitater fra forskjellige deler av Trumps tale på en måte som endret meningsinnholdet.

I lys av dette, går også vi i NRK gjennom den svært omfattende produksjonen av nyheter og saker knyttet til sakskomplekset. Få, hvis noen, taler er så hyppig sitert. Det var historiske dager og et vendepunkt i amerikansk historie. Stormingen var et direkte angrep på det amerikanske demokratiet og den grunnlovfestede prosessen med å utnevne Trumps etterfølger.

I vår gjennomgang ser vi at et innslag i en Supernytt-sending var klippet på en måte som ikke er i henhold til god journalistisk praksis slik den står beskrevet i Vær Varsom-plakaten punkt 3.7 om at kilder skal gjengis korrekt.

Vi har klippet sammen to sitater fra to forskjellige steder i talen og uten å ta med de fulle setningene. Det er synlig at det er klipp mellom de to sitatene, men det sammenstilles på en måte som likevel gir et feilaktig inntrykk. Vi har tatt et klipp fra talen der han sier de skal marsjere mot Kongressbygningen, uten å ta med det fulle sitatet om at marsjen skulle være «fredelig og patriotisk.» Vi klipper så rett til sitatet der han sier de skal «slåss som helvete»

Derfor endrer vi nå på dette. Sendingen som sådan gir imidlertid et godt og balansert bilde av situasjonen i USA og den spente situasjonen som ledet opp til stormingen av Kongressen.

Når vi gjør feil, skal vi rette opp. Vi setter høye krav til presisjon i journalistikken, og vi blir stilt høye krav til. Sånn skal det være. Også dette er i henhold til Vær Varsom-plakaten, her punkt 4.13 om å rette feilaktige opplysninger.

Trump har aldri blitt dømt for å ha oppfordret demonstrantene til vold. Men talen hans er en sentral del i fortellingen om det som skjedde 6. januar. Han bruker for eksempel ordet «fredelig» eller «fred» to ganger. «Slåss» (fight) bruker han rundt 20 ganger.

6. januar-rapporten fra Representantens hus hvor over 1000 vitner ble intervjuet, legger hovedskylden for det som skjedde på Trump, og det tok lang tid før han oppfordret demonstrantene til å trekke seg tilbake den ettermiddagen. Selv om det stod om liv og helse.

Men noen direkte oppfordring til vold er ikke bevist, og da skal det heller ikke framstå slik i NRKs journalistikk.

Samtidig er det viktig å være klar over to ting når det gjelder diskusjonene rundt media, Trump og 6. januar.

Det ene er at Trump og hans allierte rundt om i den vestlige verden, angriper systematisk redaktørstyrte media. Det er altså ikke en uskyldig mediekritikk med ønske om en bedre offentlig diskusjon eller respektfull uenighet. Det er en kamp om medienes plass i demokratiet.

I USA er redaktørstyrte medier skjøvet ut på sidelinjen, og har mindre mulighet til å drive den samme maktkritikken som tidligere. Et samfunn uten et mangfold av redaktørstyrte medier, gir innbyggerne færre muligheter til å følge med på, og påvirke beslutninger som angår dem.

Det andre er at det foregår en kamp om historien og hva som egentlig skjedde 6. januar 2021.

Trump nekter fortsatt å innrømme at han tapte presidentvalget, og noe av det aller første han gjorde da han tok over som president igjen i 2025, var å benåde og løslate nesten 1600 mennesker som hadde føderale dommer for å ha stormet Kongressen, inkludert voldelig høyreekstreme medlemmer av grupper som Proud Boys og Oath Keepers.

Vår jobb framover er den samme som før. Vi skal gi så presis informasjon som mulig om det som skjer i USA og rundt om i verden.

Vi skal være åpne om hvordan vi jobber.

Om noe, føles fri og uavhengig journalistikk viktigere enn noensinne.