Jens Stoltenbergs siste reise: – Blandede følelser

Første gang Jens Stoltenberg besøkte FN under generalforsamlingens såkalte høynivåuke var i hans første år som statsminister i 2000.

Han har vært tilbake hvert år siden, i flere ulike verv.

Men dette besøket kan bli siste gang. Det er nemlig hans siste reise som generalsekretær i Nato.

På tirsdag, på dagen ti år etter han fikk vervet, trer han til side.

VG møtte ham på Manhattan til et siste intervju i rollen han beskriver som «det viktigste han har gjort i livet».

– Det er vemodig. Det er blandede følelser. Det er riktig å slutte, sier Stoltenberg.

Etter reisen til travle New York starter hans nye liv på fredelige Nordberg i Oslo.

Det blir en overgang.

– Jeg ser frem til å begynne et nytt liv etter tiden i Nato, men jeg vil samtidig savne menneskene, savne oppgavene. Og alltid tenke at dette var det viktigste jeg gjorde i mitt yrkesliv, sier Stoltenberg.

Les også: Stoltenberg om Midtøsten: – Veldig alvorlig situasjon

– Ikke mulig å svare nei

– Betyr det at du rangerer dette som viktigere enn jobben som statsminister?

– Det er umulig å sammenligne. Jeg har satt veldig pris på de så godt som ti årene jeg var statsminister. Men det er vanskelig å sammenligne med ti år som generalsekretær i Nato. Fordi nasjonalpolitikk er jo hele bredden fra energi via samferdsel til helse, pensjon og oljepengebruk. Mens nå har jeg jobbet innen ett område, med sikkerhetspolitikk. Men det er jo ikke tvil om at det å håndtere krigen i Afghanistan, hindre krig, jobbe med sikkerheten til én milliard mennesker, 32 land, det er jo det viktigste, svarer Stoltenberg.

Jens Stoltenberg

• Natos generalsekretær fra 1. oktober 2014 til 1. oktober 2024.
• Hans Nato-periode utløp egentlig 1. oktober 2023, men ble forlenget. Fra før var perioden hans forlenget tre ganger tidligere.
• 65 år gammel. Født i Oslo 16. mars 1959.
• Utdannet sosialøkonom ved Universitetet i Oslo.
• Statsminister i Norge fra 2000 til 2001, og igjen fra 2005 til 2013.
• Nestleder i Arbeiderpartiet fra 1992 til 2002, og deretter leder fram til 2014.
• Har vært både nærings- og energiminister og finansminister.
• Valgt inn på Stortinget i 1993.
• Tidligere leder i AUF.

Kilde: NTB

SISTE INNSPURT: Nato-sjefen på FNs høynivå-uke i New York torsdag. Foto: Thomas Nilsson / VG

– Like fullt så forlater du jobben med en mer urolig verden enn da du startet. Tenker du at du kunne gjort noe annerledes?

– Det er ikke mulig å svare nei på sånne spørsmål, for det er alltid mulig å tenke seg at man kunne gjort mer – eller gjort ting enda bedre. Men grunnleggende sett så mener jeg at den hovedretningen alle vi i Nato har stått bak siden 2014, har vært riktig. Vi skjønte da at dette var en farlig verden. Og en verden der Russland var en farlig aktør, sier Stoltenberg.

– Så da fullskalainvasjonen av Ukraina kom, så var vi jo forberedt, understreker han.

De forberedelsene startet for ti år siden, påpeker han.

– Da startet vi med å ruste opp forsvaret vårt, og vi fikk høyere beredskap. Det gjorde at vi var i stand til både å trappe opp støtten til Ukraina da invasjonen kom, og ytterligere øke vårt militære nærvær øst i alliansen. For det som er klart hele tiden, er at vi har to oppgaver; å støtte Ukraina og hindre at krigen sprer seg.

Dette ville han ha gjort annerledes

Stoltenberg har registrert at Ukraina mener at den russiske invasjonen kunne vært unngått om man hadde styrket det ukrainske forsvaret mer på et tidligere tidspunkt.

– Og du har vært åpen for at Nato burde ha gjort mer tidligere?

– Ja, men det er alltid slik at vi i ettertid kan si at vi kanskje kunne gjort mer tidligere, sier han og vedgår:

– Hadde vi levert mer militær støtte til Ukraina tidligere så hadde vi i hvert fall hevet terskelen for en fullskala russisk invasjon. Så når jeg tenker selvkritisk på hva kunne vi gjort annerledes, så ville det å styrke Ukraina militært tidligere ha redusert sannsynligheten for krig, erkjenner Stoltenberg.

TAR FARVEL: Jens Stoltenberg møter VG i New York torsdag. Foto: Nilas Johnsen, VG

Han legger til at det uansett ikke er sikkert at mer militær støtte tidligere hadde hindret krig.

– Forsvar er jo mest vellykket når det ikke brukes. Hensikten med Nato er jo å hindre krig, sier den avtroppende Nato-sjefen.

Les også: Her lager soldatene Kamikaze-droner: – Dette har blitt en robotkrig

Stoltenberg påpeker at det var vanskelig å få gjennomslag for mer militær støtte til Ukraina på et tidligere tidspunkt.

– Det ble jo lenge oppfattet som en provokasjon mot Russland. Det er etterpåklokskap, selv om det er viktig å dvele litt ved det. Men akkurat nå så har det liten verdi. Det viktige nå er å se fremover, og gjøre de riktige tingene.

– Trump trappet opp støtten

– Hvor alvorlig vil det være hvis en ny amerikansk regjering ikke støtter Ukraina på samme måte som Biden-regjeringen har gjort?

– Det vil være alvorlig. Samtidig er jeg overbevist om at ukrainerne vil gjøre alt de kan for å fortsette å kjempe. Det handler om deres land, deres frihet. Og de vet at Putins mål ikke bare er å kontrollere Øst-Ukraina. Det er ingen tvil om at hensikten med krigen var å ta Kyiv og få kontroll med så godt som hele Ukraina. Og ukrainerne ønsker å leve i et fritt land, ikke et land som styres fra Moskva.

– Det er mulig å forvente at USA fortsatt støtter Ukraina, uavhengig av hvem som velges til president. Dels fordi det ble gitt støtte også under president Trump. Han trappet faktisk opp støtten til Ukraina da han var president. Og åpnet for å gi panservernraketter som ikke hadde vært gitt tidligere. Og dels fordi jeg mener det er i USAs sikkerhetsinteresse å hindre at president Putin vinner i Ukraina, poengterer den avtroppende Nato-sjefen.

– Det er alltid mulig å tenke seg at man kunne gjort mer – eller ting enda bedre, sier Stoltenberg om sine ti år som Nato-sjef. Foto: Nilas Johnsen / VG

– I et tidligere intervju var du trygg på at Trump ikke ville dra USA ut av Nato. Er du fortsatt like trygg på det dersom han blir valgt?

– Ja. Jeg forventer at uansett hvem som blir valgt, så vil USA fortsatt være et solid Nato-medlem. Og det er tre grunner til det:

– Det ene er at det er i USAs sikkerhetsinteresse å ha et sterkt NATO. De har noe som Russland og Kina ikke har, nemlig 32 venner og allierte. Det er noe Russland og Kina bare drømmer om, og som gjør USA sterkere. USA er tryggere med enn uten NATO.

– Det andre er at det er bred støtte til Nato i USAs befolkning, og i kongressen både fra republikanere og demokrater. Og Trump har nese for- og følger med på folkeopinionen.

– Det tredje er at det tidligere president Trump kritiserte oss for, var ikke primært Nato som organisasjon og allianse, men at Nato-allierte investerte for lite i Nato. Og det har endret seg dramatisk, konstaterer Stoltenberg.

Nå tror han en eventuell kommende president Trump vil investere enda mer.

USA: – Skremmende trekk

– Det som har skjedd i USA i den siste tiden med en økt spenning, attentatforsøk og mye frykt for politisk vold, er det noe som skremmer deg?

– Ja, det er skremmende trekk. Men jeg har veldig tillit til det amerikanske systemet. De har vært gjennom store kriser tidligere, med de store opptøyene på 60-tallet, altså Nixon, Watergate og mange andre politiske kriser. De har jo alltid kommet gjennom det, og jeg har tro på at de også kommer igjennom dette.

– Krigen i Midtøsten er ikke en Nato-konflikt, men likevel er USA tungt involvert. Påvirker det Nato at det viktigste landet i alliansen er så tungt involvert i den krisen, som kan stå overfor en farlig opptrapping?

– Krigen i Midtøsten er viktig for Nato, for det er i vårt nærområde, og vi er redde for at det kan spre seg, og kan involvere Iran som har et atomvåpenprogram. Men det påvirker ikke Natos evne til å ta beslutninger om Ukraina eller den type ting.

Les også: Hva skjer i Libanon?

Dette skal han gjøre nå

– Hva skal du gjøre etter Nato-jobben? Det ene som er nevnt, er å lede sikkerhetskonferansen i München. Har du andre planer?

– Jeg har valgt å ikke snakke noe om hva jeg skal gjøre etter Nato, før jeg slutter i Nato. Jeg ser det er rykter og ting der ute, men jeg kommer ikke til å kommentere det.

– Men hva er det første du gjør sånn privat, når du plutselig våkner opp og har fri?

– Jeg kommer hjem tirsdag kveld og får flyttelasset. Da må jeg bruke all min tid på å rydde huset mitt for å få plass til alt det som kommer fra Brussel.

– Så skal jeg også ha det fint, da. Møte venner og gå på tur.