Jeg ventet i 106 timer på tillatelse til å føde barnet som ingen kunne redde

Abortnemnda er bare operativ på vanlige virkedager. Hva skjer når de ikke er på jobb? spør innleggsforfatter Linn Haugland Engelsen. Foto: Privat

Jeg ventet i 106 timer. Det var de 6360 mørkeste minuttene i mitt liv.

Dette er et debattinnlegg. Eventuelle meninger i teksten står for skribentens regning. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.

Forestill deg at du er gravid. Du er halvveis i svangerskapet og har de siste ukene kjent at barnet ditt beveger seg livlig inni magen. For hvert spark kjenner du kjærligheten til denne lille personen vokse.

Forestill deg at du er på juleferie. Så går vannet.

Forestill deg at du råkjører til sykehuset. Det er ennå et halvt svangerskap før barnet ditt er klar til å komme ut i god behold. Et døgn senere får du beskjed om at legene på sykehuset ikke kan gjøre mer for deg. Det er for tidlig i graviditeten.

Du får beskjed om at barnet ditt ikke blir med hjem fra sykehuset. Svangerskapet skal avsluttes så raskt som mulig. Det er nemlig voldsomt risikabelt å fortsette graviditeten. Det er stor fare for blodforgiftning, og du som mor kan bli dødelig syk av det.

Nemnd på juleferie

Forestill deg at du har familie. Mennesker som elsker deg like mye som du elsker barnet i magen din. Forestill deg at de får vite at de ikke bare skal miste det barnet i magen som de har gledet seg til å bli kjent med. Det finnes også en viss risiko for at de kan miste deg. Deres eget barn, søster, kjæreste, mor. Forestill deg hvordan angsten raser inni dem.

Forestill deg at ingen nå kan hjelpe deg. Du er over 12. svangerskapsuke og skal derfor gjennom nemndbehandling. De som kan hjelpe deg, er på juleferie. Abortnemnda er bare operativ på vanlige virkedager. Det er kun definert i dagens veiledning for Forskrift om svangerskapsavbrudd, kapittel 1, paragraf 4, at du skal ha behandling «så raskt som mulig».

Hva som er «så raskt som mulig», er opp til sykehuset du er på, å definere. På flere av de store sykehusene i Norge er det neste vanlige arbeidsdag. Har du derfor bruk for abortnemnda på helligdager, som jul eller påske, skal du vente i opp til 5 dager. Det er 120 timer. Det er 7200 minutter å vente på tillatelse til å føde det barnet ingen kan redde.

Med mindre du blir dødelig syk og svangerskapet «medfører overhengende fare for kvinnens liv eller helse», som står definert i Lov om svangerskapsavbrudd paragraf 10.

Forestill deg følelsen av maktesløshet og frykt når du innser at du ikke lenger har medbestemmelse over din egen kropp og hvordan prosessen av å miste barnet ditt skal bli.

6360 mørke minutter

Denne fortellingen er min historie. I dag er det sånn «så raskt som mulig» ser ut. Jeg ventet i 106 timer. 6360 minutter. For meg var de minuttene de mørkeste i mitt liv.

Så mørke at de krevde alle kreftene jeg hadde. Kan du forestille deg hvor mange minutter du hadde tålt, vel vitende om at du også skulle gjennom en fødsel etterpå? At du så skulle forlate barnet ditt i kjelleren på sykehuset, dra hjem og planlegge begravelse? Og etterpå prøve å stable livet på beina igjen.

Snart skal det stemmes over ny abortlov. Den sies å være moderne og liberal, skal vi tro helseminister Jan Christian Vestre (Ap). Han er stolt over et lovforslag hvor det fremdeles står at abortnemndbehandling skal foregå «raskt og uten unødig opphold», som sikrer «skånsom prosess for den gravide».

Formuleringen høres kjent ut. Den virker skremmende lik dagens formulering. Han har bare glemt å forestille seg noe. Nemlig hvor mye kjærlighet en mor når å få for barnet i magen på 18 uker. Hvor mange minutter det er til «uten unødig opphold» trer i kraft. Og hvor lite skånsomhet man tilbyr den gravide når abortnemnda faktisk ikke er på jobb.