Israel krysser grensen – sender ut advarsler til innbyggere i syriske byer

Israelske styrker nær buffersonen. Foto: Matias Delacroix / AP / NTB

Israels statsminister Benjamin Netanyahu har gitt ordre til israelske styrker om å ta kontroll over buffersonen mot Syria på Golanhøydene.

Netanyahu sier at en avtale fra 1974 har kollapset, og at han derfor har gitt ordre om at de israelske styrkene skal opprette stillinger i buffersonen på syrisk side av grensegjerdet som Israel har satt opp på de okkuperte Golanhøydene.

Israelske stridsvogner ved buffersonen mot Syria søndag. Foto: Matias Delacroix / AP / NTB

Netanyahu sier at en avtale fra 1974 har kollapset, og at han derfor har gitt ordre om at de israelske styrkene skal opprette stillinger i buffersonen på syrisk side av grensegjerdet som Israel har satt opp på de okkuperte Golanhøydene.

Buffersonen mellom den israelskokkuperte og den syrisk-kontrollerte delen av Golanhøydene patruljeres av FN-styrker.

Ifølge Times of Israel sier Netanyahu at Israel ikke ellers vil blande seg inn i hva som skjer i Syria etter at Assad-regimet ble styrtet, men han sier også at Israel ikke vil tolerere at «fiendtlige styrker» etablerer seg langs grensa.

Det er første gang siden 1974 at israelske styrker inntar stillinger i buffersonen, selv om de enkelte ganger har tatt seg inn i sonen.

– Veldig mange syrere gleder seg nå over at Assad, som har styrt med jernhånd og som har vært hovedansvarlig for at det i nesten 14 år har vært en borgerkrig med over en halv million drepte i Syria, nå er borte, sier han.

Eide sier at nyheten om Assads fall kom overraskende for ham. Nå er det usikkert hva som skjer videre.

– Men man skal være klar over at Syria nå går inn i en ny krevende periode, sier Eide.

Lørdag ble det opplyst at Hizbollah hadde sendt 2000 soldater til Qusayr-området i Syria for å bistå syriske regjeringsstyrker med å stanse opprørernes fremmarsj.

To libanesiske sikkerhetskilder hevdet søndag at disse soldatene ble sendt for å sikre tilbaketrekningen av andre Hizbollah-styrker i nabolandet.

Israelske stridsvogner rullet natt til søndag nærmere grensa, melder israelske medier.

Ifølge lokale kilder tok israelske soldater seg også ved ett tilfelle over grensa ved den syriske byen Quneitra og avfyrte flere granater, trolig som en advarsel til opprørerne som nå kontrollerer byen.

Den israelske forsvarsledelsen understreker at landet ikke akter å «blande seg inn i de interne hendelsene i Syria».

Golanhøydene er ikke anerkjent som en del av Israel av FN, men av USAs daværende president Donald Trump i 2019.

Folk feirer i gatene i Damaskus natt til søndag. Foto: Omar Sanadiki / AP / NTB

Det er leder i gruppa Hayat Tahrir al-Sham (HTS), Abu Mohammed al-Jolani, som kommer med oppfordringen via meldingstjenesten Telegram.

Han ber styrkene om å ikke nærme seg offisielle institusjoner i Damaskus.

– Til alle militære styrker i Damaskus by, er det strengt forbudt å nærme seg offentlige institusjoner, som vil forbli under tilsyn av den tidligere statsministeren inntil de blir offisielt overført,» sier Jolani.

– Det er forbudt å skyte i luften, lyder oppfordringen videre.

Syriske opprørere med islamistgruppa Hayat Tahrir al-Sham (HTS) i spissen fortsetter framrykkingen i Syria. Dette bildet ble tatt i Hama fredag.

Opprørskommandanten Hassan Abdel Ghani kunngjorde dette natt til søndag, ifølge nyhetsbyrået Reuters.

Opprørsstyrkene har «fullstendig frigjort» byen, ifølge kommandanten. Byen er Syrias tredje største.

– Feiring sentralt i byen

Sent lørdag kom meldinger om at tusenvis av mennesker feiret i sentrale deler av Homs – samtidig som de krevde slutt på Assad-familiens styre.

Flere titall Hizbollah-kr

Utenriksminister Espen Barth Eide diskuterte blant annet utviklingen i Syria under Doha Forum i Qatar lørdag. Foto: Thomas Fure / NTB

Lørdag meldes det at opprørere fra Hayat Tahrir al-Sham (HTS) har rykket inn i landets tredje største by Homs. Opprørsgrupper hevder også overfor nyhetsbyrået AFP at de har begynt å omringe landets hovedstad Damaskus.

Eide mener et svekket Iran og et svekket Russland er en viktig årsak til det som nå skjer.

– Hizbollah er svekket av israelske angrep. Russland er bundet opp i Ukraina. Iran og Russland har holdt hånden over

Hva som er årsaken til at de har søkt tilflukt, er ikke kjent.

Det libanesiske sikkerhetsdirektoratet sier at en viktig grenseovergang som forbinder hovedstaden Beirut og Damaskus, fortsatt skal være åpen.

Beslutningen kommer samme dag som Jordans innenriksminister kunngjorde stengingen av grenseovergangen Naseeb på grunn av den forverrede sikkerhetssituasjonen på syrisk side av grensen. Ministerens uttalelse ko

Israelske styrker stormet sykehuset natt til fredag og kastet ut flere ansatte og mennesker som hadde søkt tilflukt der, før de trakk seg tilbake, opplyser sykehusdirektør Hussam Abu Saifya.

Det ble også meldt om intensiv skyting i området og israelske luftangrep.

– Vi er uenige i konklusjonene i denne rapporten. Vi har tidligere sagt, og fastholder, at anklagene om folkemord er grunnløse, sier det amerikanske utenriksdepartementets talsperson Vedant Patel.

Patel sa at USA, som er Israels viktigste våpenleverandør og allierte, fortsatt er bekymret for den 14 måneder lange krigen i Gaza.

Han tok samtidig avstand fra Israels fordømmelse av Amnesty International som «beklagelig og fanatisk».

Et av ofrene for onsdagens israelske angrep mot Muwasi-leiren bæres bort. Foto: AP / NTB

Minst 21 mennesker ble drept og 28 ble såret i et luftangrep mot en teltleir som huser internt fordrevne palestinere i Muwasi-området sør på Gazastripen onsdag kveld, opplyser sjefen for Nasser-sykehuset i Khan Younis, Atif al-Hout.

Israel har omtalt Muwasi-området som trygt, men har likevel gjennomført gjentatte angrep mot leiren.

Minst 44.580 palestinere er hittil dr

Rundt 105.00 er såret i israelske angrep på Gazastripen de siste 13 månedene. Foto: Abdel Kareem Hana / AP / NTB

Israel kontrollerer alle grenseoverganger fra Gazastripen, som ligger i ruiner etter over et års krig mellom Israel og palestinske Hamas.

Over 105.000 mennesker er blitt såret siden krigen brøt ut 7. oktober 2023, ifølge tall fra Gazas helsedepartement, som FN fester lit til. Samtidig med det høye antallet skadede er store deler av helsevesenet satt ut av spill.

Nå krever nettverket av sykehus i Øst-Jerusalem og Leger for menneskerettigheter i Israel (PHRI) at den medisinske korridoren fra Gaza til Øst-Jerusalem gjenåpnes.

Over 44.000 mennesker er ifølge palestinske helsemyndigheter drept i israelske angrep på Gazastripen siden oktober i fjor, flertallet av dem barn og kvinner. Foto: AP / NTB

Amnesty har blant annet analysert 15 luftangrep som var rettet direkte mot sivile mål. 334 mennesker ble drept i angrepene, over 140 av dem barn. På ingen av stedene var det tegn til militær aktivitet, konkluderer rapporten

Slike angrep i seg selv gir ikke grunnlag for å fastslå at det pågår et folkemord, men Amnesty har også analysert over hundre uttalelser fra israelske ledere og soldater.

På bakgrunn av dette konkluderer menneskerettsorganisasjonens jurister med at Israel både gjennom ord og handling begår folkemord slik det er definert i FNs folkemordkonvensjon.

IDF sier i en uttalelse at Itar Svirsky (38) ble tatt til fange 7. oktober i fjor, og at han ble drept mens han satt i fangenskap hos Hamas. Det er ikke kjent når han døde.

Svirsky ble bortført fra morens hjem i Be'eri, og begge foreldrene hans ble drept i 7. oktober-angrepet.

Liket av Svirsky ble ifølge kontoret til statsminister Benjamin Netanyahu hentet ut i en spesialoperasjon.

Minst ti mennesker ble drept og 50 ble såret i et israelsk angrep rettet mot Gaza by onsdag kveld, opplyser sivilforsvaret i Gaza.

Noen timer tidligere ble minst ti mennesker drept i et israelsk luftangrep mot Khan Younis sør på Gazastripen, sier helsepersonell i det palestinske området. I tillegg ble et titall mennesker såret i angrepet.

Tirsdag ble 30 personer bekreftet drept, noe som førte det totale antallet drepte opp til nærmere 44.532 i den 14 måneder lange krigen mellom Hamas og Israel.

Det går frem av et internt dokument fra den palestinske gruppen, som nyhetsbyrået Reuters har fått tilgang til. Dokumentet er datert 22. november.

I juni gjennomførte det israelske militæret en redningsoperasjon i Nuseirat i Gaza. Den endte med at 274 palestinere ble drept, mens fire gisler ble reddet ut.

I Hamas-dokumentet står det at gruppens operative medlemmer ikke bør vurdere konsekvensene av å følge ledelsens instruksjoner ettersom Israel er ansvarlig for gislenes skjebne. Det står ingenting om når en eventuelt israelsk redningsoperasjon skal gjennomføres.

En av bygningene som ble påtent av israelske bosettere i den palestinske landsbyen Beit Furik på den okkuperte Vestbredden onsdag. Foto: Majdi Mohammed / AP / NTB

Bosetterne tente natt til onsdag på hjemmene til flere palestinere, skriver AP.

Det israelske militæret (IDF) opplyser at bosetterne angrep landsbyen Beit Furik etter at soldater ankom området for å rive ned et uautorisert gårdsanlegg de hadde bygget i nærheten.

Da kastet de steiner, og to grensepolitibetjenter ble såret, ifølge IDF. Videre heter det at en gruppe tok seg inn i landsbyen og tente på flere hus.

Volden har tiltatt på Vestbredden siden Gazakrigen brøt ut. Israelske styrker har gjennomført nesten daglige aksjoner der tusenvis er pågrepet, og det har vært jevnlige skuddvekslinger mellom israelske sikkerhetsstyrker og væpnede palestinere.

I tillegg har bosettervolden blusset opp.