Israel har rett til å eksistere – historien endrer ikke folkeretten

Bildet er fra en demonstrasjon i München mot antisemittisme. Foto: Malin Wunderlich, AP/NTB

Palestinernes rettigheter og lidelser er reelle og viktige, men anerkjennelsen av Israels sikkerhet og eksistens er like ubestridelig.

Midtøsten-forsker Lars Gule gir i sin kronikk en grundig historisk gjennomgang av konflikten mellom Israel og Palestina. Historien er viktig, men den avgjør ikke dagens folkerettslige realiteter.

Israel ble etablert som stat i 1948 gjennom et vedtak i FN, med internasjonal anerkjennelse. Det er derfor misvisende å si at Israel ble opprettet på «palestinsk territorium». Området var et britisk mandat, administrert av Storbritannia, og ingen suveren palestinsk stat eksisterte på dette tidspunktet. Dette gir Israel en legitim rett til å eksistere og til selvforsvar – akkurat som enhver annen stat. Historiske tragedier eller fortolkninger kan ikke endre denne realiteten.

FN fremla allerede i 1947 en tostatsløsning som delte mandatet i en jødisk og en arabisk stat. Denne planen ble akseptert av de jødiske lederne, men avvist av palestinske ledere og flere arabiske stater. Fortsatt forblir kjernen i problemet at palestinske ledere ikke har anerkjent at Israel skal forbli en jødisk stat, som for eksempel uttrykt i resolusjonen fra Den arabiske liga i mars 2014.

Palestinernes rettigheter og lidelser er reelle og viktige, men anerkjennelsen av Israels sikkerhet og eksistens er like ubestridelig. En bærekraftig løsning krever konkret politisk handling og sikkerhet for begge folk – ikke historiske misforståelser som setter en parts eksistens i parentes.