Israel hamrer Syria og inntar syrisk territorium. Hvorfor gjør de det?

Assad-regimet i Syria er historie. Nå bombes restene av Israel.

Syrias tunge militære kapasiteter, som fly, skip og infrastruktur, plukkes nå fra hverandre.

Men det er ikke Hayat Tahrir al-Sham (HTS) eller de andre opprørsstyrkene tilknyttet kuppet i Syria som står for ødeleggelsene. De kunne alltids hatt bruk for krigsmaskineriet når de nå skal forsøke å stable et nytt, og forhåpentlig bedre Syria, på beina.

Det avsatte Assad-regimets verktøy av jern og stål, som diktatoren brukte til å beholde makten i flere tiår, utslettes ovenfra. Og det er Syrias mangeårige rival Israel som står bak.

Men hvorfor gjør de det?

Utsletter Syrias forsvarsevne

Det israelske luftforsvaret (IAF) har gjennomført rundt 480 luftangrep i Syria siden Assad-regimets totale kollaps for omtrent tre dager siden.

Mye er ødelagt, slik som flyplasser, flyskvadroner, radarer, våpen- og ammunisjonsdepoter, militære signalstasjoner, antiluftskyts, stridsvogner og våpenproduksjonsfasiliteter.

Ifølge Syrian Observatory for Human Rights (SOHR), har Israel ødelagt alle de viktigste militære anleggene i Syria.

Israeli Defence Forces (IDF) melder selv på meldingstjenesten Telegram at de har ødelagt det meste av Syrias strategiske våpenlagre. Det er meldt om kraftige eksplosjoner i hovedstaden Damaskus, i Homs, Tartus, Palmyra og Latakia.

Av de 480 angrepene ble rundt 350 gjennomført med kampfly, ifølge IDF.

En rekke våpensystemer er også bombet, som Scud-missiler, kryssermissiler, ubemannede systemer, angrepshelikoptre, hangarer og mer, melder IDF.

Angrepene er ifølge IDF gjennomført for å hindre at Assad-regimets våpen «faller i hendene på terrorist-elementer».

Tar territorium

Ifølge IDF gjelder bruken av bakkestyrker kun den demilitariserte sonen ved Golanhøydene.

Israels president Benjamin Netanyahu beordret søndag militæret om å ta kontroll over buffersonen mellom de israelsk-okkuperte Golanhøydene og resten av Syria.

Sonen ble opprettet i 1974 etter at israelske tropper erobret Golanhøydene i 1967. Israel annekterte området i 1981, men det anses fortsatt som okkupert etter internasjonal lov.

Flere medier melder også at israelske tropper har avansert forbi den demilitariserte sonen. Dersom det stemmer, vil det være første gang på 50 år at Israel sender tropper dit.

Israelske myndigheter har ikke delt hvor langt israelske styrker vil rykke frem i Syria, eller hvor lenge de vil bli der.

Danny Dannon, Israels ambassadør til FN, fortalte FNs sikkerhetsråd på mandag at Israel hadde «midlertidig utplassert styrker på noen få steder.»

Han sa at dette var begrensede og midlertidige tiltak for å stå imot videre trusler mot landets borgere.

FNs spesialutsending for Syria oppfordret tirsdag Israel til å stanse sine militære bevegelser og bombardementer inne i Syria.

Tok ut marinen

Kystbyen Latakia ble natt til mandag utsatt for en rekke bombeangrep. Der har syriske marinestyrker havn. Men også krigsskip som tilhørte Assad-regimet, er nå senket.

Bilder fra havnen i Latakia viser senkede missilskip i klassen Osa, med våpnene like over vannskorpen. Israelske myndigheter bekreftet angrepene tirsdag. Foto: Aaref Watad / AFP / NTB

Angrepene ble utført med et samme mål som angrep mot øvrige militære kapasiteter i Syria: å hindre at den syriske marinens kapasiteter og våpen skulle falle i hendene på fiendtlige styrker, rapporterer Times of Israel.

Land som Qatar og Tyrkia har reagert på de israelske angrepene.

Qatar har ifølge Al Jazeera uttalt at det er uakseptabelt for Israel å utnytte den nåværende situasjonen i Syria, okkupere landet og krenke dets suverenitet. Tyrkia skal ha uttrykt at Israels handlinger i landet «nok en gang viser deres okkuperende mentalitet».

Uklar fremtid

Syrias nye leder, Abu Mohammad Al-Jolani, har foreløpig ikke kommentert de israelske angrepene.

Det er fortsatt uklart hvilken utenrikspolitisk linje det nye Syria vil legge seg på. HTS-lederen har i et mye omtalt intervju med CNN redegjort for deler av sin historie med kamp mot blant annet USA i Irak og sin tidligere tilknytning til Al-Qaida.

Men Al-Jolani har også uttrykt et ønske om å bidra til å bygge et nytt, moderne Syria. Han hevder å være en ny og endret mann fra tiden han var tilknyttet det internasjonale terrornettverket.

HTS-leder Abu Mohammad Al-Jolani, hvis egentlige navn er Ahmed Al-Shara, under en tale inne i den store Umayyad-moskeen i Damaskus 8. desember. Foto: Balkis Press/ABACA

Al-Jolani har lovet at Syria skal bygge statsinstitusjoner som skaper rammevilkår for maktfordeling. Han har uttrykt at Syria skal sørge for rettigheter til alle, og at de ulike religiøse gruppene må sameksistere og bygge Syria gjennom dialog.

Syrias militære styrker var under den kalde krigen ansett som en makt som kunne føre selvstendig og fullskala konvensjonell krig mot eksterne fiender.

De siste tiårene har imidlertid Assad-regimet vært avhengige av hjelp fra land som Russland. Samtidig har de opplevd svikt i økonomien og kraftig politisk ustabilitet i landet, inntil regimet til slutt falt.