Ipad og mobil i skolen: Mye av tiden går til tullball

De ferdighetene barna trenger for å anvende digitale hjelpemidler, må etableres før de får tilgang til de digitale plattformene, skriver innleggsforfatteren. Illustrasjonsfoto: Gorm Kallestad, NTB

Jeg har undervist på videregående skole i en årrekke. Den digitale kompetansen de har når de starter, kunne de lært seg på et par uker.

Dette er et debattinnlegg. Eventuelle meninger i teksten står for skribentens regning. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.

Det er en selvinnlysende sannhet at elever ikke skal ha mobiltelefoner i klassen. Men jeg skal komme med en kort argumentasjon før jeg går videre til Ipad i skolen.

Alle som har med telefoner inn i klasserommet, blir fristet til å bruke dem til andre ting enn fag. Derfor trenger barn og unge å få hjelp til å erfare en virkelighet der de kan jobbe med fag uten unødvendige fristelser.

Det er urealistisk å forvente at barn og unge skal utvikle kompetanse i ikke å la seg friste til å bruke telefonen i timen. Dersom de har telefonen tilgjengelig, er det stor sannsynlighet for at de enten kommer til å bruke den, eller bruke masse energi på ikke å bruke den.

Tid til tullball

Og så litt om Ipad i skolen. Jeg har hatt barn i samtlige klasser på barneskolen. Skriving på Ipad leder oppmerksomheten vekk fra selve skrivingen til endeløs utforskning av farger og typer og størrelse på skriften og så videre.

Mye av tiden går til tullball. Det etableres ikke digital kompetanse de ikke får hjemme.

Jeg har undervist på videregående skole i en årrekke. Den digitale kompetansen de har når de starter, kunne de lært seg på et par uker.

Økonomi

Det er en interessant sak fra i sommer fra Nordre Follo. De folkevalgte ville fjerne Ipaden fra første trinn, men rektorene gikk sammen om å støtte bruken. De argumenterte blant annet med at elevene ikke bruker dem så mye: «Førsteklassingene på vår skole sitter med skjerm kun i korte økter i løpet av skoleuken.»

Hvor mye koster disse «korte øktene»? Jeg har hørt snakk om dårlig økonomi i skolen, men jeg gjetter at det heller handler om dårlig økonomi til saker skoleledere ikke liker, og overraskende god økonomi til det de liker. Nemlig dyre Ipader med bitte litt pedagogisk relevans for noen elever.

Lojalitet viktigere enn læring?

I min drøm er grunnskolen en dannelsesinstitusjon som skal forberede elever på det som kommer etterpå.

I mitt mareritt er skolen en slave av enhver stemme som krever timer og opplæring i alle konkrete utfordringer samfunnet byr på.

Nå tvinges elevene inn i en digital verden styrt av Apple og dresskledde skoleledere med fikse ideer og mer selvtillit enn de fortjener å ha. Pål Finstad ved Trosterud skole fremstår som en kompetent og initiativrik lærer, der han droppet Ipad. Resultatet ble bedre læring for elevene. Nå må han bytte skole.

Jeg lurer på om lojalitet er viktigere enn læring i Oslo-skolen? Lærere som tar saken i egne hender, må lære å innordne seg, for resultatene er definert ovenfra, på forhånd.

Jeg mistenker Oslo-skolen for å ha skapt seg en sannhet, at Ipad er bra, og dersom noen drister seg til å utfordre den sannheten, da bedriver de vranglære. Da skal de ut. Vekk med lærerens kompetente vurdering – inn med direktørenes pisk og dårlige ideer.

Variasjon

Ingen er uenige om at variasjon i undervisningen er viktig, men helst en variasjon som ikke innebærer utallige spill og apper som skal gjøre at det å lære blir gøyalt.

Å lære noe er ikke først og fremst gøy, men det er svært tilfredsstillende å forstå noe nytt. Men da kommer tilfredsstillelsen som et resultat av forståelsen, ikke av den umiddelbare responsen, som fort blir misforstått forståelse.

Trebarnsfar Per Riis skrev i sitt innlegg i Aftenposten om hvordan barn finner mye informasjon på nett, men mangler verktøyene til å behandle den.

De ferdighetene barna trenger for å anvende digitale hjelpemidler, må etableres før de får tilgang til de digitale plattformene.