Ikke stol på Helse Sør-Østs ugjennomtrengelige, byråkratiske tallakrobatikk, Vestre!

Ikke stol på ugjennomtrengelig, byråkratisk tallakrobatikk, helseminister Jan Christian Vestre (bildet)! Det skriver seniorforsker Tone Helene Bergly. Foto: Thomas Fure, NTB

Helseforetaket påstår at kvaliteten heves på rusfeltet, men klarer ikke å gi en overbevisende begrunnelse.

Dette er et debattinnlegg. Eventuelle meninger i teksten står for skribentens regning. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.

Resultatet av den første anbudskonkurransen i Helse Sør-Øst (HSØ) siden 2012 er at 100 behandlingsplasser forsvinner, og at flere rusbehandlingssteder må legge ned.

HSØ kunngjorde 6. november at de har besluttet å omgjøre tildelingen og gjenåpner konkurransen. De står fast på det faglige og at behovene for fremtidig rusbehandling blir dekket i anbudet.

I en tidligere pressemelding skriver de at «minstekravene til kvalitet er lagt på et så høyt nivå at alle tilbud som ble vurdert som aktuelle, hadde et faglig forsvarlig behandlingstilbud på spesialisthelsetjenestenivå».

Jeg vil påstå at det å innfri et minstenivå ikke betyr at kvaliteten er god, eller at den har økt. Til tross for dette hevder HSØ blant annet i NRK Ukeslutt 26. oktober, Klassekampen 2. november og Aftenposten 3. november at kvaliteten blir høyere, fordi det har skjedd en faglig utvikling siden forrige anbud som «taperne» ikke har hengt med i.

Alle tilbydere må oppfylle noen minstekrav for å bli vurdert. Når minstekravene er oppfylt, er det bare tre kvalitetskrav som evalueres mot pris. Hva som var minstekravet, ble ikke kommunisert, og innhold ut over minstekravet ser ikke ut til å gi uttelling på kvalitet.

Vanskelig å etterprøve

HSØ hevder at kvalitet vektes 40 mot pris 60. Hvordan går regnestykket opp?

HSØ er i en dramatisk økonomisk situasjon, og at pris er viktig, er ikke uforståelig. Det ville være redelig å si nettopp det. Ikke fremstille situasjonen som et kvalitetsløft og håpe på at andre ikke klarer regne seg frem til at pris har vært avgjørende, så lenge minstekravet til forsvarlig kvalitet er oppfylt. En tilbyder kan komme som nummer 9 på kvalitet og nummer 1 på pris, og likevel bli rangert som best.

Det er vanskelig å etterprøve hvilke vurderinger HSØ har lagt til grunn. Hvilke poenger får man for hva? Uten å se hvilke poenger som er tildelt på delmomenter, kun tekstlige kvalitative vurderinger, er det ugjennomtrengelig hva totalvurderingene betyr, og om det er faglige vurderinger som er gjort.

Hvem satt i panelet som gjorde disse vurderingene? I forskning skal man etterstrebe å være åpen om metodiske tilnærminger, slik at andre kan etterprøve metode og analyse. HSØ skylder rusfeltet å være åpne om hva de legger til grunn som god kvalitet i rusbehandling.

Uforståelig regnestykke

Tyrili forskning og utvikling har eksistert siden år 2000 og er driftet som et spleiselag mellom behandlingsstedene. Enheten har som mål å øke kvaliteten på behandling og bidra til kunnskapsutvikling på feltet. Jeg og de tre andre forskerne slår negativt ut på pris, men tilsynelatende ikke positivt på kvalitet. Forstå det den som kan.

Det koster ressurser å bygge opp fagmiljø og kvalitet i rusbehandling. Med et uforståelig regnestykke risikerer vi at HSØ gjør rusbehandling til oppbevaring av mennesker heller enn behandling.

Helseminister Jan Christian Vestre (Ap): Ikke stol på ugjennomtrengelig, byråkratisk tallakrobatikk, men gi oss muligheten til å utvikle fagfeltet og tilby kunnskapsbasert rusbehandling. Før det er for sent.