Ikke bruk spalteplass på misvisende påstander om Kina i Arktis

Ikke bruk spalteplass på misvisende påstander om Kina i Arktis, oppfordrer innleggsforfatterne. Bildet er tatt ved Svalbard nær Longyearbyen. Foto: Lisi Niesner, Reuters/NTB

Norge sover dessuten ikke i timen med hensyn til Kinas aktivitet på Svalbard.

Dette er et debattinnlegg. Eventuelle meninger i teksten står for skribentens regning. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.

Det siste tiåret har en rekke observatører hevdet at Kina er en trussel mot norske interesser i Arktis. Det amerikanske magasinet Newsweek har nylig publisert to større saker som antyder at Norge sover i timen med hensyn til Kinas aktivitet på Svalbard.

I et tilsvarende oppslag i Aftenposten nylig hevder våre egne kolleger Kåre Dahl Martinsen og Katarzyna Zysk at Kina kan bli en enda større trussel mot Norge i nordområdene enn Russland.

Mange av sakene som slås opp, bærer preg av svak forståelse av kinesisk utenriks- og sikkerhetspolitikk og den geopolitiske virkeligheten i Arktis.

Begrenset innflytelse

Kina/Asia-programmet ved Institutt for forsvarsstudier har forsket på Kinas interesser og innflytelse i Arktis i nærmere to tiår. Vår forskning viser at Kina har begrenset innflytelse i nord.

I et lignende tilsvar i Aftenposten i 2016 og i 2022 advarte vi mot at et overdrevet fokus på Kina i Arktis kan skygge for Russlands militære trussel i nord og hvordan Kina på andre viktigere områder utfordrer europeisk sikkerhet.

I motsetning til Kina, som ikke opererer krigsskip eller ubåter i nordområdene, er Russland en ledende militærmakt i regionen. Russland er også tungt etablert med en egen bosetting på Svalbard.

Kina har i 2024 riktignok økt sin militære aktivitet i nærheten av Alaska. Men denne aktiviteten er i all hovedsak knyttet til Alaskas rolle som strategisk flanke i USAs rivalisering med Kina i Indo-Stillehavsregionen.

Klar over utfordringene

Kina er i stor grad avhengig av et nært samarbeid med de åtte arktiske landene for å øve innflytelse i regionen. Men i dagens internasjonale kontekst er det lite sannsynlig at de syv arktiske Nato-landene vil åpne for et betydelig kinesisk nærvær.

Det er imidlertid viktig å følge med på om Russlands økte avhengighet av Kina vil friste eller tvinge Moskva til å legge til rette for et økt kinesisk engasjement i Arktis.

Svalbard er det eneste stedet Kina er garantert et fotfeste i Arktis, tilrettelagt gjennom Kinas status som signaturland til Svalbardtraktaten.

Kina har et omfattende romprogram. Og fordi et tilhørende nærvær i Arktis kan ha militær nytteverdi, er det all grunn til å følge med på hva Kina gjør på Svalbard.

Men i stedet for å sove i timen er Norge klar over hvilke sikkerhetspolitiske utfordringer som kan følge med et kinesisk nærvær.

Et av Norges viktigste bidrag under den kalde krigen var en dyktig etterretningstjeneste som overvåket sovjetisk aktivitet i nordområdene. Det ville være merkelig hvis Norge sov i timen nå med hensyn til Kinas aktivitet.

Norske myndigheter sa allerede i 2014 nei til å la Kina bygge en stor antenne på Svalbard gjennom Eiscat-samarbeidet.

Tidligere i år var norske sikkerhetsmyndigheter koblet på i vurderingen av et eventuelt salg av privat land på Svalbard. Justisminister Emilie Enger Mehl (Sp) uttalte i september at Norge vil vurdere kinesiske interesser for Kirkenes havn opp mot våre nasjonale sikkerhetsinteresser.

Mer spalteplass på dette

I stedet for å bruke tid på misvisende påstander om Kina i Arktis vil vi sterkt oppfordre til at det brukes mer spalteplass på hvordan USAs dreining mot Asia, Kinas bidrag til å smøre den russiske krigsøkonomien og krig og konflikt i Taiwan-stredet påvirker Norges sikkerhetspolitiske rammebetingelser.

I tillegg må Norge i samspill med EU utforme en helhetlig strategi for hvordan vi skal minske risikoen for og unngå sårbarheter og økonomisk avhengighet av Kina.