Hvorfor truet Trump Danmark og Canada samtidig?

All storskala mineralutvinning og oljeleting er stanset. Øya er en utpost, en utgiftspost og en mulig klimabombe. Så hvorfor vil Donald Trump ha den?

Denne uken truet USAs påtroppende president Donald Trump først Danmark, deretter Canada. Trusselen mot canadierne kan også ha handlet om Grønland. Men hvorfor?

I motsetning til hva mange tror, er ikke øya noen «gullgruve».

Mange gruveselskaper som prøver seg der, får økonomiske vanskeligheter. USA trenger heller ikke Grønland fra et militært standpunkt. De har allerede base der og muligheter for å utvide.

For tiden pågår det ingen aktiv storskala utvinning på Grønland. All oljeleting ble stanset i 2021, av hensyn til klimaet og turismen.

Verdens største øy kommer også med noen store ulemper. Så hva er det Trump tenker på?

– Ikke så desperate

Grønland er egentlig en rik øy:

Men det er lang vei fra Grønland til Europas og Nord-Amerikas industrielle sentre. Transportkostnadene sies å være hovedgrunnen til at mange gruveforsøk ikke har lykkes eller blitt igangsatt.

Ifølge professor Sebastian Tappe må forekomster må være ti ganger bedre på Grønland enn andre steder, for å gi økonomisk mening.

– Hvis man finner noe der, må det være i verdensklasse for å bli utvunnet. Vi er ikke så desperate, sier han.

Vanskelig å forstå

Nalunaq Guldmine er ett eksempel:

Svakere gullpris og høyere oljepris gjorde driften ulønnsom. Selskapet hadde spesielt én stor utfordring, som er felles for alle som vil drive på Grønland: Høye transportkostnader.

Men det gjøres stadig nye forsøk på gruvedrift.

I fjor kjøpte Critical Metals Corp. seg opp til å kontrollere Tanbreez, en stor forekomst av sjeldne jordmineraler sør på Grønland, for over 2 milliarder norske kroner.

Kina dominerer markedet for sjeldne jordmineraler, men når Tanbreez er i drift forventes det å «møte etterspørselen fra forsvarsindustrien» i Vesten, ifølge en pressemelding fra selskapet.

Ett potensielt viktig gruveprosjekt forklarer imidlertid neppe hvorfor USAs påtroppende president denne uken slapp en diplomatisk «håndgranat» i fanget på Nato-allierte Danmark.

Kan lede til et nytt «Klondike»

Svaret på Trumps utspill kan ligge i «det lange spillet» om makt og ressurser. Professor i mineralogi, Axel Müller, sier mange selskaper anser Grønland som det nye «Klondike».

Selv om det i dag ikke er noen aktive storskala gruveprosjekter på Grønland, har øya stort potensial for utvinning i fremtiden. Mye er uutforsket.

– I tillegg spekulerer noen investorer i at tilbaketrekningen av isdekket vil avdekke nye mineralressurser. Derfor har Grønland nylig blitt et fokusområde for mineralutforskning og interesser, sier han.

– Trump og hans rådgivere kjenner til potensialet. Det er en del av den pågående skjulte krigen om å sikre mineralressurser over hele verden for nasjonale industrier og interesser, mener han.

Øyas store problem fra et mineralutvinningsperspektiv, høye transportkostnader, kan også endre seg. Som når selskaper bestemmer seg for å investere i mineralforedlingsanlegg på Grønland, slik at malmmineral blir forbehandlet til konsentrat før det sendes videre.

Enorme områder av Grønlands mineralrike grunn er relativt uutforsket ettersom over 80 prosent av øya er dekket av is, som er opptil tre kilometer tykk. Foto: Keith Virgo / AP / NTB

– Som å leke med ilden

Konturene av USA under Trump, «Make America Great Again», skaper ikke kun klinsj med EU-landet Danmark. Også Canada ble et mål for forretningsmannens aggressive taktikker.

Sebastian Tappe mener imidlertid det neppe er naturressursene som gjør Trump så opptatt av Grønland. USA har nok med sine egne forekomster, ifølge ham.

Men Grønland er viktig for Europa, et kontinent Trump i handelssammenheng anser som en stor konkurrent. Og øyas lokalbefolkning, inuittene, er nært beslektet med urfolk i Canada.

Det kan forklare noe av grunnen til at Canada og Grønland/Danmark ble angrepet samtidig.

Øyas mineralrikdom til tross. Grønland er ikke som et gruveland å regne for tiden. Det er for øyeblikket ingen aktive storskala gruver i drift på verdens største øy. Arkivfoto Foto: Casper Dalhoff / Ap / NTB

– De er bokstavelig talt de samme folkene. Det ville gi mening om Grønland skulle spørre om å få slå seg sammen med Canada på frivillig basis, sier Tappe.

Foreløpig er det ikke noe som peker mot at det skjer.

En annen grunn kan være at Grønland og Canada grenser til sjøveien mellom Europa og Asia nord for det nordamerikanske kontinentet, kalt nordvestpassasjen, som blir stadig mer isfri.

Grønlands ressurser er imidlertid forespeilet å bli en viktig brikke når Europa søker å bli selvforsynt på flere råvarer i årene som kommer, som er svært viktige for både sivil og militær produksjon

Men timingen på Trumps utspill vekker uro:

– Å utfordre Danmark, et Nato-medlem, og skape fiendtlighet i Europa mens det pågår krig i Ukraina, det er som å leke med ilden, mener Tappe.