Hvorfor strømmer syriske asylsøkere til Norge? En hemmeligstemplet rapport kan ha svaret.

Norge har havnet på en ny asyltopp i Europa. Langt flere syriske asylsøkere kommer hit enn til våre naboland.

Syria er fortsatt preget av krig og ødeleggelse. Snart ti år etter flyktningkrisen frykter norske myndigheter en ny migrantbølge av syrere. Foto: Afshin Ismaeli

De siste årene har Europa opplevd en strøm av syriske migranter. Bare til Norge har det kommet 4500 syriske asylsøkere siden 2022.

Men i høst har det kommet færre syrere til land som Tyskland og Østerrike. I stedet har de søkt seg lenger nord i Europa.

Hittil i år har det kommet nær 30 prosent flere syriske asylsøkere til Norge enn på samme tid i fjor.

De fleste har reist fra en stadig tøffere flyktningtilværelse i Tyrkia og Syria.

Nå fører krigshandlinger og bomberaid i Libanon til at enda flere flyktninger prøver å ta seg nordover.

Tall Aftenposten har hentet inn, viser at Norge opplever en nesten uforklarlig økning av syriske asylsøkere i år:

Kanskje er det bare begynnelsen. En fersk rapport fra Utenriksdepartementet (UD) skisserer hvor stor migrantbølgen av desperate syrere kan bli de neste årene.

For 13 år etter at borgerkrigen startet, er millioner av syrere fortsatt på flukt.

Etter at konflikten mellom Israel og Hizbollah eskalerte, har titusener av syrere blitt tvunget til å flykte tilbake til Syria. Foto: Afshin Ismaeli

Søkte trygghet

Aftenposten har vært i kontakt med en av dem som nå prøver å ta seg nordover.

Advokaten Dilo (35) fra Qamishlo ved grensen til Tyrkia har lenge drømt om å starte et nytt liv i Norge. For Dilo handler reisen ikke bare om å finne et trygt sted, men også om å bli gjenforent med familien. Tre av brødrene hans bor allerede i Norge.

Men 35-åringens fluktrute har hittil blitt kortere enn planlagt.

Fire mulige scenarioer

Hvor mange av syrerne vil ende opp i Norge?

I vår begynte spesialutsendinger ved ambassadene i Ankara, Beirut og Damaskus å lage en analyse av migrantstrømmen.

I november kom UD med en oppdatert rapport med ulike flyktningscenarioer og følgene de vil ha for Norge. Deres analyser skisserer fire alternativer:

• Scenario 1: Antallet syriske asylsøkere til Europa (inklusive Norge) stabiliserer seg på cirka 180.000 per år.
• Scenario 2: Gradvis økning av migranter fra Syria til Europa. Økning med 10-20 prosent de neste to-tre årene. I så fall kan det komme 245.000 mennesker i 2026.
• Scenario 3: Et «verstefall»-scenario lik migrasjonskrisen i 2015. En forverring av drivkreftene i Syria og regionen skaper en ny migrasjonsbølge til Europa og Norge.
• Scenario 4: Nedgang i antallet syriske migranter. Forholdene for syrere i hjemlandet og regionen bedrer seg.

– Krig og krise avgjør

Det kommer tydelig frem at UD ikke tror det vil komme færre syrere. Men de tror heller ikke på det mest ekstreme scenarioet eller en voldsom økning av syriske asylsøkere à la 2015.

Det som ifølge UD avgjør hvor mange som flykter mot nord fremover, er konfliktnivået i Midtøsten og krisen i Tyrkia og Syria. De tror ikke det er sannsynlig å få flyktninger til å reise tilbake til Syria.

Men konklusjoner, detaljer og hvordan situasjonen vil påvirke norske interesser, er unntatt offentlighet.

Begrunnelsen er at innholdet kan skade Norges utenrikspolitiske interesser.

UD holder konklusjonene i analysen hemmelig. Aftenposten har fått innsyn i en gjennomsladdet rapport.

– Kurdere søker til Norge

Syriske Dilo tror det er flere grunner til at Norge har havnet på asyltotoppen. Ikke bare at de har familie her.

– Jeg tror at kurdere fra Syria utgjør den største gruppen som kommer til Norge. Arabere fra Syria har tradisjonelt foretrukket Tyskland. Men vi følger med på nyhetene og vet at Tyskland er blitt mer restriktive mot flyktninger, sier han.

– Norge har bedre forhold for syrere når det gjelder asylprosessen og hvordan vi blir møtt.

Mange migranter krysser Evros-elven, grensen mellom Tyrkia og Hellas, i håp om å nå Europa. Flere blir tatt og sendt tilbake til Tyrkia. Dilo fikk mulighet til å søke asyl etter å ha blitt pågrepet på den greske siden. Foto: Afshin Ismaeli

Men da han selv prøvde å krysse grensen fra Tyrkia til Hellas, ble han stoppet av greske myndigheter. Advokaten måtte søke asyl i Hellas. For Dublin-avtalen sier at asylsøkere må få saken sin behandlet i det første Schengen-landet de kommer til.

Nå vurderer Dilo å prøve en annen rute, kanskje til England, som ikke er med i Schengen.

Betaler over 130.000 for å bli smuglet nordover

Nylig slo Europol til mot et nettverk av smuglere som i flere år har fått syrere gjennom Serbia og Ungarn til Tyskland og Storbritannia. De skal ha fraktet minst 2200 syrere ulovlig til Tyskland. Prisen: 4500 til 12.000 euro.

Det europeiske grensepolitiet Frontex har første halvår i år stanset nærmere 30.000 illegale migranter på den såkalt østlige middelhavsrunden fra Tyrkia til Hellas. Det er en økning på nærmere 60 prosent.

Økningen, spesielt til Norge, overrasker UDI, selv om de delvis forklarer den med uroen i Midtøsten.

– Denne høsten har ankomstene holdt seg høye lengre enn vi har sett tidligere, sier Runar Pedersen, fagleder Beskyttelse i UDI.

– Dette er en migrasjonstrend vi og flere følger nøye med på.

Tysk politi aksjonerte nylig mot et kriminelt nettverk som smuglet syrere til Nord-Europa. Her slår de til mot en arabisk restaurant i Hannover. Foto: Europol

Nesten alle får bli

De aller fleste syrere som kommer til Norge, får asyl. Hittil i år har 97 prosent av syrerne fått beskyttelse her. I fjor gjaldt det 1332 personer.

En årsak er at mange asylsøkere som har bodd i Tyrkia de siste årene, nå reiser videre til Norge. Norske myndigheter kan ikke sende dem tilbake til Tyrkia, som ikke er med i Schengen.

Ukraina-krigen har allerede gitt Norge tidenes asylpågang.

Myndighetene er bekymret for at en syrisk migrantbølge skal sprenge kommunenes kapasitet til å bosette og integrere flyktningene.