Hvorfor skal Oslo kommune prakke på oss gjenbrukbare kaffekopper?

Det trenger ikke å bli så veldig irriterende å fjerne engangskopper i Oslo, skriver innleggsforfatteren. Illustrasjonsfoto: Shutterstock/NTB

Debatten tyder på at folk tror dette blir både upraktisk og ekkelt. Men det trenger det ikke å bli.

Dette er et debattinnlegg. Eventuelle meninger i teksten står for skribentens regning. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.

Da Marit Vea (V), byråd for miljø og samferdsel i Oslo kommune, fortalte om sin plan om å fase ut bruken av engangskopper i byen, var det nok mange tanker som for gjennom hodet på folk.

Må jeg ta med meg kaffekopp hver gang jeg forlater huset? Mas! Skal jeg bruke den samme koppen som noen andre har drukket av? Æsj!

I dagens verden, hvor vi mister tålmodigheten om en Tiktok-video er lengre enn 10 sekunder, trumfer ofte bekvemmelighet bærekraft. Ofte er det sant at vi må tåle litt mindre komfort for bedre miljø, men det trenger ikke å bli så veldig irriterende å fjerne engangskopper i Oslo.

Koppene rengjøres og sendes tilbake

I Tomra, som blant annet lager pantemaskiner, har vi i 50 år jobbet med systemer for gjenbruk av flasker, systemer som er så lite plagsomme som mulig. Denne erfaringen tok vi med oss til danske Aarhus, som ville gjøre det samme som Oslo – innføre et system for gjenbruk av takeawayemballasje. Og vet dere hva? De liker faktisk å drikke av gjenbrukskopper.

I Europa er 40 prosent av avfallet i byens søppelbøtter engangsemballasje som kopper og burgerbokser. En gjennomsnittlig europeer bruker 200 enheter hvert år, til sammen omtrent 60–70 milliarder. Mesteparten blir ikke resirkulert. Byrden havner på skattebetalerne, som betaler for byenes avfallshåndtering.

Aarhus kommune så at de ved å gå over til et gjenbrukssystem kunne spare verdens knappe ressurser og redusere utslipp og avfall. Og Tomra ville designe noe som var effektivt og enkelt å bruke. Kort fortalt ble det slik: Kafeen mottar kopper, kundene betaler pant når de kjøper kaffe, tapper kortet og slipper koppen i en av byens mange, lett tilgjengelige panteautomater, og får pengene tilbake på konto. Så rengjøres koppene klinisk og sendes tilbake til kafeene for gjenbruk.

Kafeene liker det, kundene syns det er brukervennlig, og kommunen er fornøyd. Det store krukset er likevel manglende systemisk stimulans, som en avgift som ville gjort det dyrere å velge engangsemballasje, som fremdeles oppleves enklere og billigere fordi man slipper å betale panten.

Stort nok pantebeløp

Når Oslo kommune tenker på å innføre et gjenbrukssystem, kan det derfor være lurt å tenke over følgende:

• Systemisk stimulans: incentiver til å bruke systemet, som forbud, skatter eller subsidier.
• Finansielle returincentiver: betydelig stort nok pantebeløp som oppmuntrer til retur.
• Lav forbrukerterskel: Systemet må være attraktivt og effektivt.
• Systemskalerbarhet: designet for stor skala, med mange returpunkter.
• Emballasjeverdi: Henslengt emballasje bør ha verdi for alle, ikke bare for kjøper, for å redusere søppel.
• Systemintegritet: sporbare produkter, effektivt antisvindelsystem og gjennomsiktighet i gjenbrukssyklusen.

Oslo har muligheten til å redusere sitt miljøavtrykk og spare ressurser og skattebetalernes penger. Fordelene er klare, og veien videre er godt definert. La oss handle nå og gjøre Oslo til en leder innen bærekraft.