Hvorfor lager Aftenbladet en maktliste?

AFTENBLADET MENER: En skikkelig avis, enten den er stor eller liten, er et samfunn som snakker med seg selv. Blant annet om makt og avmakt.

Tre på maktlista: Rådgiver Øyvind Jacobsen, miljø- og klimaminister Andreas Bjelland Eriksen og kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun, på Solamøtet mandag denne uka. Foto: Pål Christensen / Aftenbladet

Onsdag publiserte Aftenbladet de siste ti navnene på lista over regionens 100 mektigste mennesker. Fire av disse er næringslivsledere, fire er politikere, én er Statens representant i fylket og én er sjefredaktøren i denne avisa.

Hva er poenget med en slik liste? Litt høytidelig sagt er det å gjøre leserne våre til informerte samfunnsborgere. Men det er sant, selv om det kan høres litt voldsomt ut.

Makt, i en typisk definisjon, er evnen til å få noen andre til å gjøre noe de ellers ikke ville gjort. Altså å få viljen sin på bekostning av noen annens. I politikken er dette veldig tydelig. Vinneren av et valg blir ordfører eller statsminister. Taperen gjør det ikke. De som har politiske lederverv, utøver stor makt, fordi velgerne har bedt dem om å gjøre det, på deres vegne.

Ledere i næringslivet, og de som eier virksomhetene, har også stor makt over livene til folk. Fordi de er arbeidsgivere, selvsagt. Men også på grunn av de beslutningene de tar. Næringslivet kan gi store overskudd og være med på å finansiere velferdsstaten. Næringslivet kan også oppleve motgangstider, som da oljeprisen stupte for ti år siden og tusenvis mistet jobbene sine.

Andre, som akademikere og byråkrater, har stor innflytelse gjennom jobbene de gjør. I en kommune, for eksempel, har kommunedirektøren i mange saker vel så stor innflytelse over det daglige arbeidet, den daglige utøvelsen av makt, som en ordfører. Statsforvalteren i Rogaland har på sin side stor innflytelse over både folkevalgte og byråkrater i kommunene.

En slik liste kan altså fungere som et kart, en oversikt ikke bare over personer, men like mye over de institusjonene som disse personene representerer. Equinor er Norges største og viktigste selskap. Lyse har blitt en regional og nasjonal teknologikjempe. Gamle SR-Bank har blitt et av Norges største finansselskaper. Det følger makt med det.

Institusjonen er ofte vel så viktig som personen. Ledere kommer og går. Men noen mennesker i vår region har makt også i kraft av seg selv, som nettverksbyggere og døråpnere.

«Samfunnsoppdraget», sier journalister litt høystemt når de snakker om medienes rett og plikt til å informere – og kritisere. Informerte innbyggere kan ta informerte beslutninger. Å forstå makt og belyse hvordan makt utøves er en helt sentral del av dette oppdraget. Det inkluderer plikten til å reflektere over den makten mediene selv har.

Og til å reflektere over hvem som ikke får plass på en slik liste. Som penger er makt en knapp ressurs som er ujevnt fordelt.