Hvorfor blir unge hester løvemat? Her er travsportens skyggeside.

Normalt kan hester leve til de er 30 år. Aftenposten kan nå avsløre at det vanligste er at norske travhester blir tatt livet av når de er fem år.

• Tekst
  • Jørgen Arnor G. Lom
  • Øyvind Nordli
• Foto
  • Øyvind Tveter

• Publisert: 28. november 2024 kl. 17:14
• Oppdatert: 28. november 2024 kl. 16:58

Sjåføren rygger bilen de siste meterne. Han parkerer hengeren helt inntil avlivningsplassen. Herfra skal hesten ha kortest mulig vei å gå. Alt skal skje raskt. Den firbente skal ikke få tid til å oppfatte ukjente bevegelser eller fremmede lyder.

Klokken har så vidt passert syv denne junimorgenen. I Kristiansand Dyrepark er det ennå ingen barnefamilier å se. Portene åpner først om tre timer, men Hans-Petter Westnes har allerede vært lenge på jobb.

I over 35 år har han vært dyrepasser. I nesten like lang tid har sørlendingen hatt ansvar for å skaffe fôr til rovdyrene.

I utkanten av Dyreparken, der publikum ikke har innsyn, lukker Westnes porten til nabobygget. Eieren leier hesten de siste meterne.

Helt rolig står unghesten der. Den gråhvite femåringen ser helt frisk ut. Han virker uvitende om hva som skal skje.

– Hvis hesten er vant til å stå på henger og se fremmede folk, så blir dette en helt vanlig dag for den. Dagen blir bare litt kortere, sier Westnes.

Femåringen skal skytes under åpen himmel.

Dyrepasseren fører haglgeværet raskt inntil tinningen på det store dyret.

Eieren snur ryggen til og holder seg for ørene.

1. Den ukjente skyggesiden

Dette er ikke en historie om kjæledyr i sofakroken. Eller om godlynte ridehester som klappes av barnehender. Dette handler om hester som er avlet frem for å bli travhester. Som fôres og trenes systematisk for at eiere og spillere skal vinne store penger på travbanen. Hestene omtales som treningsnarkomane og toppatleter. De blir lykkelige av bevegelser, knallhard trening og løp, sier folk i travmiljøet.

Men det finnes en skyggeside som få kjenner til.

Aftenposten kan for første gang avdekke travhestenes livsløp. Gjennom Det Norske Travselskap (DNT) har vi fått tilgang til omfattende data. Og vår analyse viser at travhestene blir avlivet i ung alder:

En travhest lever naturlig opp mot 30 år.

Avhengig av hvilken rase den er, kan den starte løpskarrieren når den er tre eller fire år gammel.

Aftenpostens analyse av 25.000 hester som er registrert døde etter år 2000 viser at hestene ofte dør helt i starten av karrieren.

Den vanligste alderen å dø blant disse hestene er bare fem år.

Det er store mørketall. Mange hester blir aldri registrert den dagen de dør. Aftenpostens analyser viser likevel at det er god grunn til å tro at tallene er representative for at også disse hestene dør unge. Les mer om hvordan vi har jobbet her.

2. – Ingen nytteverdi uten trav

Flere eksperter reagerer sterkt på funnene til Aftenposten. – Avlivingen av såpass mange unge hester har en klar sammenheng med at travsporten er så sterkt knyttet til pengespill og gambling.

Det sier Ann Margaret Grøndahl, seksjonssjef for dyrehelse og dyrevelferd i Mattilsynets avdeling Romerike.

Hun er en av dem som reagerer på det korte livsløpet.

– I travsporten har hestene som ikke viser seg å være egnet som toppatleter, liten nytteverdi og blir ofte avlivet.

Grøndahl har flere års erfaring innen forskning, utdanning og klinisk praksis med dyr. Hun mener at travhester har alle forutsetninger til å bli mye eldre enn de blir i dag.

– Både kald- og varmblodstraverne kan bli nærmere 30 år. Noen kan trolig bli over 30 år også. De fleste travhester ville nok blitt over 20 år dersom de ikke ble avlivet før det strengt tatt var nødvendig, sier hun.

Noen av dem ender livet i Dyreparken.

3. – Hesten var ingen Ingebrigtsen

På avlivningsplassen ligger hestesko i en haug. Den rustne samlingen har tilhørt hester som er blitt fraktet til Dyreparken i Kristiansand. Mange av dem var travhester med skjebnesvangre skader.

For alle var travkarrieren over.

Og livet.

Hesteeieren er tydelig preget. En medhjelper står ved siden av og kjemper mot tårene. Men rett før haglskuddet og et halvt tonn hest skal falle i bakken, kommer eieren bort til Aftenposten. Han ønsker å fortelle hvorfor femåringen skal møte døden så tidlig.

Han peker på utslett som skal være eksem. Hudbetennelsen trekker til seg fluer, mygg, knott og gir ekstremt ubehag. Plagene gjør at den ikke kan settes bort til andre.

Alt er forsøkt av behandling, mener eieren, men ikke noe har hjulpet.

Aftenposten spør om hesten har vært med i travløp, men så langt kom den ikke, forklarer han.

Nå blir den isteden et tall i statistikken over de som dør før de kommer til start.

– Hesten er som deg og meg. Den var ingen Ingebrigtsen, sier eieren før dyrepasseren gir beskjed om at «det må skje».

Et voldsomt smell høres i en nærmest folketom dyrepark.

4. Hesten som ikke innfridde forventningene

Noen uker senere skal en ny travhest avlives, men da i Stavanger – og på en lydløs måte.

Utenfor hesteklinikken på Forus travbane i Stavanger parkerer Monica Refsland (60) bilen med hengeren. Med seg har hun sin Thai Poseidon. Den høye, veltrente åtteåringen hopper, steiler og «danser» i store sirkler. Den er full av adrenalin etter kjøreturen.

Men så begynner bena å skjelve.

Travhesten forstår hvor han er, og blir tydelig nervøs. Smertene har vært store etter skader. Nå tror han at han skal løpe igjen. Travbanen forbindes med noe vondt.

– Det sitter her, sier Refsland og peker på hodet.

Hele livet har hun drevet med hest. De tre siste årene har hun eid og trent Thai Poseidon. Dagens reise på 45 minutter fra Varhaug på Jæren til Forus skal bli deres siste sammen.

Det neste er avliving med sprøyte.

Fra eier til eier

For syv år siden var Thai Poseidon den nest dyreste på auksjonen for ettårige travhester i Norge. Men han ble ikke slik eierne forventet. I en runddans ble den solgt videre. Og videre. Helt til Refsland kjøpte ham av den kjente travtreneren Frode Hamre i Sandefjord. Hesten var da fem år, alderen det er vanligst å avlive i.

Men hjemme hos Refsland på Jæren travet hesten inn til sin beste tid – og 150.000 kroner i premiepenger.

Før smertene forandret alt.

Hun klarte så vidt å holde Thai Poseidon igjen under treninger. Refsland fikk blåmerker av tøylene. Hesten hun beskriver som «snill, intelligent og med utstråling», ble «veldig stri».

Den hadde tydelig vondt, men lenge forsto ingen hva som egentlig var galt. Hester er byttedyr og prøver instinktivt å skjule smerter.

Hover sprakk opp, så dypt at de begynte å blø under raskt trav. Til slutt klarte veterinær André Løkken hos Forus hesteklinikk å finne årsaken.

Hesten var akutt halt.

Refsland valgte å gå i gang med et omfattende behandlingsløp for å forsøke å redde den. Dyrlege, hovslager og spesialbehandling ble forsøkt.

Pengene fløy ut av kontoen, men lite hjalp.

– Hadde det vært et håp om at han ville bli bra igjen, så hadde jeg fortsatt.

Hun har også vurdert å la ham bli ridehest, men mener smertene i bena er for store. Å la ham stå rolig i en stall som avlshest er heller ikke aktuelt.

– Det går ikke an å la ham bli stående på en boks, fordi han er halt. Det er ikke noe liv. De er jo født til å trave. De har det i seg, konkurransen. Da er det bedre å gjøre det jeg gjør nå.

5. Trav-topp: Ikke naturlig å dø i femårsalderen

Anne Wangen har ansvaret for hestevelferdsarbeidet i travsporten.

Avlivning er i noen tilfeller den beste utveien for hesten, mener sjefveterinæren i Det Norske Travselskap (DNT).

Men Wangen er bekymret over at for mange travhester avlives i ung alder. Hun sier det er vanskelig å forsvare.

– Det er ikke i tråd med mine verdier når det gjelder hestehold.

Når Aftenposten legger frem sine funn, sier Wangen at det ikke er en naturlig årsak til at så mange skal dø i så ung alder.

– En forklaring kan være at noen eiere gjør opp status for hestene allerede i fem-seksårsalderen, om de egner seg som travhester i en krevende sport.

Wangen ønsker mer langsiktig tenkning hos eiere og trenere, og mindre fokus på prestisjeløpene i tre- og fireårsalderen.

– Tidligere var nok hestene aktive som løpshester noe lenger. Gjennom avl er de i dag tidligere utviklet, noe som fører til at mange er kjempegode tidlig.

Anne Wangen, sjefveterinær i DNT

Wangen mener travhestene etter endt karriere egner seg godt som hobbyhester innen ridning og andre grener.

– Eieren har ansvaret for at hesten kommer til gode hjem, men travhesten har tradisjonelt hatt lav verdi i markedet.

Hun sier at hester er store og krevende dyr å ivareta, både økonomisk og arbeidsmessig. De skal ha godt stell, fôr av god kvalitet, omsorg, mosjon, fri bevegelse og mulighet for å uttrykke naturlig atferd gjennom sosial omgang med andre hester.

– Dersom hesten ikke kan sikres god livskvalitet etter endt karriere, kan trøsten være at en død hest ikke lider.

«Det er en grense for alt»

I Stavanger ledes Thai Poseidon fra parkeringsplassen og inn til Forus hesteklinikk. Veterinær André Løkken setter den første sprøyten med beroligende i halsen.

Refsland klapper hesten forsiktig. Hun sier at ingen annen hest har betydd så mye for henne.

– Jeg gjør ikke dette fordi jeg har lyst, men fordi det er en grense for alt.

Hun har sett travsporten bli stadig tøffere i de 30 årene hun har vært aktiv.

– Det går fortere og fortere, og hestene må prestere mer og mer. Ikke alle er laget for det.

Hun mener et stadig økende press i toppen fører til skader.

– Jeg ser mange halte hester og hester som ikke blir tatt vare på, sier hun.

Og travhester som ikke kan trave, blir sjelden gamle.

– Travsporten er tøff. Det er litt bruk og kast, det er dumt. Men jeg kan ikke bare leie ham inn og ut av luftegården. Han krever mer. Det er brutalt, men sånn er det.

Monica Refsland tar et siste farvel. Hun orker ikke å være til stede da Thai Poseidon blir stadig mer døsig. Da veterinæren setter inn en kanyle med giften som skal stoppe hjertet, har hun reist hjemover.

Hesten puster tungt idet den faller sammen. Veterinæren lener seg ned og klapper den forsiktig. Han sjekker om hesten puster eller blunker når han stryker fingeren over de lange øyevippene.

– Da er det gjort.

6. Hesten blir til løvemat i Kristiansand

Tilbake i Kristiansand Dyrepark ligger den fem år gamle travhesten død på sementgulvet. Kjøttet fra en travhest er det beste rovdyrene kan få, forteller dyrepasser Hans-Petter Westnes.

– Travhester er godt trent, og kjøttet inneholder lite fett og vann, mindre enn det gjerne gjør hos kosehester og ridehester.

Dyrepasseren begynner å partere hesten. Hesten stykkes opp og henges på kroker i et kaldt rom. Før den blir lagt i en stor fryser hvor det er plass til 30 hester. Ingen skal ligge der for lenge. Kjøttet skal falle i smak.

En voksen hannløve kan spise opp til 40 kilo kjøtt på ett måltid. Noe som tilsvarer 600 grillpølser på én gang. I en innhegning sirkler løvene rundt. Gjennom en luke blir maten servert. Løvene småkrangler om hvem som skal spise først.

Solen forsvinner sakte fra himmelen i vest denne junidagen.

Portene lukkes i Dyreparken, og barnefamiliene har reist hjem.

Og om noen dager er travhesten borte for godt.