Hva skal Høyre gjøre nå?

2 hours ago 4



Erna Solberg har havnet fullstendig i skyggen i norsk politikk. Det nærmer seg krise for Høyre nå. Spørsmålet er om de har forstått det selv.

 Gisle Oddstad / VG Foto: Gisle Oddstad / VG
Onsdag 5. februar kl. 13:22

Kortversjonen

  • Høyre har havnet i en vanskelig posisjon, mener VGs kommentator.
  • Jens Stoltenbergs inntreden i norsk politikk er dårlig nytt for Høyre. Partiet må finne en måte å komme seg ut av skyggen til Frp og et revitalisert Ap.
  • Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.

I lang tid har høyrefolk spist popkorn mens de har sett Ap falle fra hverandre. Lederkamp, bråk på nominasjonsmøter, og en svært upopulær regjering. Det lovet så godt for en knusende valgseier.

Plutselig befinner Høyre i verst tenkelig posisjon. Ap rakner ikke mer. Frp har for lengst tatt over som det største partiet på høyresiden. Og så på toppen av det hele kommer Jens Stoltenberg tilbake, og stjeler glansen fra alle.

I mange år har Høyre løftet frem og skrytt av Stoltenberg for å ramme Støre. Og så kommer mannen tilbake! En strek i regninga, kan man si.

I Høyre har de tatt det med påtatt stoisk ro at målingene er sånn passe. Det viktigste er et klart borgerlig flertall, har budskapet vært. De har tenkt at de i tide før valget ville lokke mange nok velgere tilbake.

Men det er Listhaug mot Støre som gjelder akkurat nå. Det går ikke automatisk oppover for Høyre frem mot valget.

 Gisle Oddstad / VGDenne mannen var det siste Høyre trengte nå. Foto: Gisle Oddstad / VG

Aksjeskandalen til Erna Solbergs ektefelle har murret i bakgrunnen siden høsten 2023. Halvparten av velgerne mente den gangen at hun burde gå av som partileder, en tredjedel av høyrevelgerne. Saken stjal både energi og oppmerksomhet i lang tid.

Solberg ble sittende som partileder, og det har gått greit på målingene.

22 prosent på tirsdagens VG-måling er ikke så verst. Men det er mer et ok utgangspunkt for å vokse, enn et nivå Høyre kan være fornøyd med.

At Senterpartiet gikk ut av regjering, skaper flere problemer.

Statsminister Jonas Gahr Støre har den siste uken struttet av selvtillit. Mytteriet i Ap er avblåst. Han fikk samlet partiet for å stå opp for – av alle ting – EØS-avtalen. Støres egen baby.

En ettpartiregjering skal få kjørt seg i Stortinget. Men dette er en ny mulighet for Ap til å markere egen politikk.

Tirsdag kom nyheten som burde sette skrekken i hele Høyre: Jens Stoltenberg har kommet tilbake.

Han har en stjernestatus ingen andre i norsk politikk har. Han er høyt respektert på tvers av det politiske spekteret. Etter ti år som Nato-sjef, kommer han tilbake med tyngde og trygghet, til et saksfelt han elsker.

Det skaper begeistring og iver internt i Ap. Når Stoltenberg er med på Støre-laget, kan det være nok til å overbevise usikre Ap-velgere. Det er fryktelig mange av dem nå.

Det gjenstår å se hvordan regjeringens politikk endres etter at Sp gikk ut. Men Stoltenberg symboliserer høyresiden i Arbeiderpartiet, og en motsats til den krappe venstresvingen regjeringen tok i 2021.

 Gisle Oddstad / VGAp-leder Jonas Gahr Støre og Frp-leder Sylvi Listhaug kan fort tjene på å være hovedmotstandere. For Høyre og Erna Solberg er ikke det så heldig. Foto: Gisle Oddstad / VG

Dermed havner Høyre enda mer i klem mellom Ap og Frp.

Så hva gjør Høyre nå?

Kanskje er Stoltenbergs hjemkomst en vekker. De må gjøre noe.

Et fritt Sp kan ta velgere fra Frp, noe de siste dagers meningsmålinger viser antydninger til. Dermed kan det bli jevnere mellom høyre- og venstresiden fremover.

Å sitte stille i båten mens andre krangler, det går ikke mer.

Antagelig vil vi se at Høyre gjøre mer for å ikke bli oversett. De kan ikke lenger sitte stille mens Frp hakker på dem. Vi vil trolig se Solberg forsøke å gjøre seg selv til blink for angrep fra Ap.

Veien frem fra glemselen er ikke helt åpenbar.

Men skal si mye har skjedd i politikken på noen uker. Før vi vet ordet av det er det kanskje Høyre som dominerer målingene og Sylvi Listhaug som holder på et stivt smil.

Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.

Read Entire Article