KOMMENTAR: Marit Bjørgen er tilbake i manesjen. Klokere enn noen gang, og med et nytt perspektiv på skiløperlivet.
Publisert: 23.11.2024 11:44 | Oppdatert: 23.11.2024 11:58
BEITOSTØLEN: Langrennssesongen er godt i gang. For VM-arrangøren Trondheim var første dag utmerket, med to trønderseire ved Ane Appelkvist Stenseth og Johannes Høsflot Klæbo.
Ringside sto Marit Bjørgen, tidenes beste langrennsløper, nå fersk trener for et landslag som i fjor opplevde massiv motgang.
– Jeg er en veldig enkel sjel, jeg hadde trodd at alt funker for alle, sa hun beskjedent under pressetreffet i forkant av sesongstarten.
Mer om det etter hvert.
Som utøver var Bjørgen blant dem som opplevde de største oppturene og dypeste dalene. Sprintverdensmester og deretter VM-dronning i starten av karrieren, deretter flere blytunge år med tårer, skuffelser og frustrasjon.
Så kom forvandlingen før OL i Vancouver i 2010. Derfra og inn ble resten av den aktive skiløperkarrieren en triumfferd.
Martin Johnsrud Sundby, utøver i verdenstoppen på samme tid som Bjørgen, har engasjert seg sterk i debatten om norsk langrenn de siste dagene. I den sammenhengen har han også vist en ny side av seg selv.
Sundby ble ofte sett på som Petter Northugs rake motsetning i de aktive årene. Oslo-gutten kunne virke innadvendt, sammenlignet med Northug av og til humørløs. Han valgte til og med å boikotte en enkeltjournalist i en periode da han var misfornøyd.
Måten han nå oppfordrer løperne og forbundet til åpenhet, og til å gi av seg selv for å løfte interessen for langrennssporten, kan vitne om et utvidet perspektiv.
Det samme som jeg nå opplever fra Marit Bjørgen.
Underveis i møtet med henne før langrennsåpningen kom Bjørgen nemlig med en avsløring:
– Jeg hadde trodd at det var så veldig enkelt.
Det kan virke opplagt, men som aktiv utøver er du ikke nødvendigvis så bevisst på at ulike personligheter må behandles forskjellig.
Bjørgen utdyper:
– Noen er mer stille og tilbaketrukken. Noen er mer på, engasjert og vil lære helt tiden. Det er det som er litt spennende med det.
Selv var Bjørgen en type som ikke så poenget med å komplisere. Hadde lagledelsen bestemt at bussen fra hotellet til skistadion skulle gå klokka ti, så forholdt hun seg til det.
Alle tenkte ikke slik og ville diskutere frem og tilbake.
«Hvorfor har vi møte om dette her?» tenkte Bjørgen da hun var aktiv utøver.
Nå innser hun i større grad at ulike utøvere har forskjellige behov.
– Det å forstå folk, det å forstå signalene. Når én begynner å bli sliten, så betyr det ikke det samme som for en annen. Det å kunne lese utøverne, for å kunne hjelpe dem.
Sammen med Sjur Ole Svarstad og Pål Gunnar Mikkelsplass skal Bjørgen bidra til norsk suksess i Granåsen til vinteren.
10-kilometeren lørdag morgen viste at Therese Johaug vil bli Norges store favoritt på samtlige distanserenn i VM.
Hvorvidt resten av landslagsløperne har tatt steg får vi først svar på under verdenscupåpningen i Finland neste helg.
Avstanden fra Johaug til resten er nemlig voldsom.
De første dagene på Beitostølen har derimot vist at gårsdagens stjerner, både Bjørgen og Sundby, har utviklet seg, på hver sin måte.
Sundbys råd, oppfordringer og kritikk er viktig, og også vanskelig å ignorere for landslagsledelsen i kraft av hans meritter og erfaring.
Enda verre er det å gi blaffen i det Bjørgen sier. Ingen har opplevd tilsvarende suksess. Ingen vet bedre hva som må gjøres for å holde seg på toppen over så lang tid etter å ha reist seg fra store nedturer.
Både Sundby og Bjørgen spiller i dag viktige roller i norsk langrenn.
Perspektivene til begge to er viktige for dagens utøvere og ledere.
Både for å utvikle nye stjerner og for å styrke interessen for nasjonalidretten.