Hun kjemper for familiens levebrød: – Dette er et skrekkscenario

1 week ago 9

Stemmen hennes har tonesatt Ryfylke i flere tiår. Som frontfigur i Ryfylke Visegruppe og soloartist har Rønnaug Foss Alsvik sunget folketoner om liv og landskap i denne delen av landet. Nå bruker hun stemmen til å redde en annen tradisjon som står i fare for å forsvinne.

I Strand kommune står tusenvis av juletrær og vokser sakte mot himmelen. I generasjoner har dette området vært Norges juletremekka. Rønnaug Foss Alsvik tar opp kampen for at ikke en hel næring og tradisjon skal forsvinne.

Publisert: Publisert:

For mindre enn 30 minutter siden

En iskald vind feier over åsene i Strand kommune. På Tjøstheim gard står trailerne klare. De skal frakte tusenvis av juletrær til kunder over hele landet. Men antallet er dramatisk redusert.

– Vi leverte 15.000 trær årlig for bare fem år siden. Nå er vi nede i under 10.000, sier Rønnaug Foss Alsvik.

På gården i Strand har familien drevet med juletreproduksjon i over 40 år. Ektefellen Svein er familiens juletrekonge og selger. Det er han som plantet alle de juletrærne som høstes nå.

Utviklingen er brutal for norske juletredyrkere. På få år har kunstige trær kapret over 60 prosent av det norske markedet. Samtidig har importen fra Kina eksplodert.

Plasttrærne har noen fortrinn: De drysser ikke, har ikke med seg levende småkryp, plager ikke allergikere, og kan gjenbrukes år etter år.

– I England er andelen naturtrær nede i 20 prosent. Vi ser samme trend i hele Europa. Dette er et skrekkscenario for hele næringen, forteller Alsvik.

Jul i sentrum

Rogaland er størst i landet på juletreproduksjon, og fylkets 55 produsenter melder inn rundt 70.000 juletre årlig. Men nå vurderer flere å gi seg.

– Det handler ikke bare om trærne, men om å ta vare på tradisjon, arbeidsplasser og miljø. Vi må våkne før det er for sent, synger Rønnaug Foss Alsvik ut.

Har sluttet å plante

Peter Sigmundstad (63) fra Fister i nabokommunen Hjelmeland er en av dem som har tatt valget. Han sitter i traktoren og kjører nyhogde juletrær ut av skogen.

– Jeg har sluttet å plante nye trær. Hvis jeg planter nå, er jeg over 70 når neste generasjon trær er ferdig. Det blir for tungt, sier han.

I år tar han ut mellom 1500 og 2000 trær. Når en bonde slutter å plante, er i realiteten juletredyrkingen under avvikling. Dette er langsiktig arbeid som krever store investeringer og mye kunnskap

– Du må gå og vente 10–12 år før du får noe igjen. Det krever at du holder på hele året, hvert år, fra du planter til du selger. Skal du ha skikkelig kvalitet, krever det arbeid, sier Sigmundstad.

Han mener kombinasjonen med annen gårdsdrift er ideell for den som liker mangesysleri, men neste generasjon har andre jobber.

– Det får være opp til dem, sier han.

Strand kommune har landets to største juletrefarmer, men det er under ti produsenter igjen i kommunen.

Strand kommune har en spesiell plass i norsk juletrehistorie. Da danske juletrær dominerte markedet på 1980-tallet, var det faren hennes og andre bønder herfra som tok opp kampen.

Med Ryfylke forsøksring som pådriver hentet de kunnskap fra danske produsenter og bygget opp en profesjonell næring.

Det ga resultater. Jørpeland har ikke tatt navnet «Juletrebyen» uten grunn. Hvert år fylles sentrum med hundrevis av trær før jul.

Hvilket juletre blir det i ditt hjem denne julen?

Naturlig grantre som dufter jul

Kunstig tre du kan bruke år etter år

Dropper juletreet i år

Logg inn for å stemme i denne meningsmålingen

Grønt kort

Nå slår næringen nå tilbake med en storstilt miljøkampanje kalt Grønt kort.

For mens naturlige juletrær binder CO₂ og kan gjenbrukes som jordforbedring, ender plasttrærne som spesialavfall.

– Et plasttre må brukes i mange år før det blir klimanøytralt sammenlignet med et naturtre. Realiteten er at folk bytter dem ut etter 3–5 år, forklarer Alsvik.

Dette er ikke bare ord fra næringen selv – miljøforskerne er enige.

Cicero – Senter for Klimaforskning har uttalt til TV 2 at et plasttre må brukes i over 20 år før det kan konkurrere miljømessig med et kortreist naturtre, mens Framtiden i våre hender har testet kunstige juletrær og funnet at de inneholder både bly og brom.

For første gang samarbeider juletreprodusentene om felles markedsføring. Bransjen har også innført sertifiseringsordningen Nyt Norge for å fremheve de kortreiste alternativene.

Men kampen er hard.

Hvor mange juletrær hogges det i Rogaland til jul? Det svaret vet ingen.

– Det finnes ikke et godt system for å telle dette, erkjenner Gudrund Margrethe Dyrset i Rogaland Juletre.

Tradisjon for fall?

På Tjøstheim gard står tusenvis av små juletrær og venter på å pryde norske stuer – hvis markedet fortsatt finnes når de er hogstmodne.

– Det handler om mer enn bare å plante et tre og vente. Dette er intensivt hagebruk som krever kontinuerlig stell gjennom året, forteller Rønnaug Foss Alsvik.