Høyre må gjøre som min kone da vi giftet oss: Ta til takke med det minst dårlige alternativet

KOMMENTAR: Stavanger Høyre må gjøre som min kone da vi giftet oss: Ta til takke med det minst dårlige alternativet.

Forhandlingene mellom Sissel Knutsen Hegdal og høyresiden foregår via innboksen til Hu i Venstre, Mette Vabø. Det er ikke romantisk, men det kan ende i ekteskap. Foto: Pål Christensen / Aftenbladet

I starten av desember har politikerne i Stavanger nesten alltid kunnet gni seg i hendene og ta på seg julenissehuå, for da kommer skattetallene for november, denne tristeste av triste måneder.

Det eneste positive å si om november, er at den går over, og at folk og bedrifter betaler voldsomt med skatt i disse 30 nitriste dagene.

Plutselig dukker det opp noen hundre millioner, og alle bekymringer, alle sorger, alle gnagsår og all eksem forsvinner. Det er vidunderlig, det er dramuen dei ber på, våre vener, politikarane, for da har de plutselig råd til både sykehjem og PPT og jazzfestivaler og alskens greier.

November har reddet – og skjemt ut – politikere i Stavanger, og i forlengelsen vi som bor her, i lang, lang tid.

Nå er det slutt. I år viste november seg å bare være november. En mørk drittmåned med sludd, minus på kontoen og dårlige programmer i fjernsynet. Akk, ja, den som nå var bjørn og kunne sovet fram til det lysner i april.

En dårlig skatteinngang var like kjærkomment for Partiene Tidligere Kjent Som Flertallspartiene som lyskeeksem midt i et maratonløp. De har nok å bale med. Ikke har de flertall, ikke har de fred med ekssjefen, ikke har de et budsjett de får gjennom og ikke har de bjørnens privilegium og kan velge hiet, selv om det nok er fristende.

De må gjøre noe. De må velge noe. De må velge noen.

Hva vil eksen?

Hva Sissel Knutsen Hegdal egentlig ville, var lenge en enigma pakket inn i en gåte pakket inn i et mysterium. Nå vet vi noe mer. Gammelordføreren vil ha gjennomslag og innflytelse (ja, ja, ja, og kjøre- og kjole-godtgjørelse fra Høyre). Hvis hun kan pirke sine eksvenner i Høyre litt på nasen, tar hun nok det som en liten bonus.

Flertallet kan igjen bli et flertall hvis de blir enige med Hegdal. De forhandler nå, via e-poster, som går gjennom Mette Vabø, eller Hu fra Venstre, som hun også kalles. At forhandlinger må gå på e-post gjennom en utpekt fredsmekler er alltid et kjempegodt tegn. Dessuten er mange vellykka ekteskap tuftet på prinsippet om minst mulig fysisk kontakt.

Uansett. Hegdal vil ha mer penger til frivillighet, idrett, kultur, helse og oppvekst. Nøyaktig hvor mye vet vi ikke, men en kvalifisert gjetning ligger på 70–80 millioner.

Det tilsvarer omtrent kuttene i eiendomsskatten, en sak Hegdal i utgangspunktet var for. Nå har hun skiftet mening, fordi hun mener forutsetningene har endret seg. Hun har rett i det. Kommunen bruker altfor mye penger, og nå får de inn mindre skatt.

Noko må – som det heter – gjerast.

Paracet til alle

Å ha evnen til å ombestemme seg, å trekke nye konklusjoner når det foreligger ny informasjon, er et adelsmerke, både for bjørner om våren, for et gjennomsnittsmenneske, også for en eksordfører.

Det er også lettere å ombestemme seg når du ikke lenger er limet som skal holde sammen et flertall. Den oppgaven har Hegdal overlatt til Tormod Wilson Losnedal, en mann som først ikke søkte jobben, så tvilte seg fram til å ta den og nå nok skulle ønske han var en bjørn.

Hvis en avtale med Sissel Knutsen Hegdal innebærer å fjerne alle kuttene i eiendomsskatten, kan Høyre vinke farvel til Frp. De har jekket seg nok i den saken og vil heller sette fyr på byggefeltene enn å skattlegge dem. Å vinne én (Hegdal) og miste seks Frp-ere ... Vinninga går ikke engang opp i spinninga.

Og hvis eiendomsskatten uansett skal beholdes, kan Høyre like godt slutte å bry seg om e-postene fra Hegdal (via Hu i Venstre) og bare invitere Ap opp i ektesengen. Det vil ikke være et romantisk-erotisk ekteskap, men et fornuftsekteskap som har fungert i Stavanger før. Da kan både Høyre, Ap, KrF, Hu i Venstre, MDG og nesten hele hurven lage en slags mormonerfamilie der alle er passelig ulykkelige, men de er i det minste ulykkelige sammen.

Men herrlighed, vent nå litt, da må jo Ap også gi noe, sant? Ikke bare en bredside av typen «Uverdig!» til ordføreren. Og de må dolke sine røde langtidsvenner i ryggen med «noen må ta ansvar»-dolken.

Det er omtrent her vi tar en neve paraceter og – igjen – misunner bjørnen.

Utroskapens alternativ

Vi er inne i julebordssesongen, og alle vet at utroskap alltid er et alternativ som må vurderes seriøst. Venstresiden har tidligere flørtet med de kristelige og Hu fra Venstre. Det ble dans, men ikke noe mer. Hvis KrF og Hu i Venstre aner at Høyre og Ap driver og kukelurer, at de planlegger å slå sinte pjoltere sammen, da vil ikke de bli sittende med skjegget i podkasten. Vel er de små, men de er også bakterier og virus, og vi vet hvilken innflytelse de kan ha når det kommer til stykke.

Andre alternativer i dette gordiske knutespillet?

Høyresiden kan prøve å lokke over Senterpartiets ene representant, og kanskje det noe forvirrende partiet INp, som har to mann i bystyret. Disse har sverget en mystisk og tynn troskap til Ap og di, men sånne troskapsløfter gjelder jo helt til de ikke gjelder lenger.

Til slutt må Høyre – og alle, egentlig – gjøre som min kone da hun skulle gifte seg: Velge det minst dårlige alternativet av mange suboptimale alternativer. Ta til takke med noe som ikke er ideelt, men som er til å leve med, i alle fall i noen år. Høyrepartiene må enten komme noen av Hegdals krav i møte, og hun må akseptere at eiendomsskatten kuttes. Eller så sprenges alle demninger, det blir adle mod adle vi kan ende opp med Høyre, Rødt, INp, Lions, Sjøspeideren og Nedre Vaulen Swingersforening som styringsgruppe.

Det minst dårlige alternativet av mange suboptimale alternativer, altså.

Keep calm and carry on

Jeg tar som regel feil (noe min kone, mor mi, svigerfar og presten påpekte i sine taler i bryllupet vårt), men her er hva jeg tror vil skje:

Selv om blodsporene er ferske, selv om folk ikke tåler trynet på hverandre og selv om forhandlingene må gå på e-post via Hu i Venstre, virker det som gemyttene blant Partiene Tidligere Kjent Som Flertallet og Sissel Knutsen Hegdal har roet seg en smule. Alle ser at en enighet her er nettopp dette, det minst dårlige alternativet av mange suboptimale alternativer.

Det er kanskje ikke living the dream, men det kan fungere.

Bare spør kånå.