Eivind Henriksen (34) var 21 centimeter unna OL-medalje i sommer. I finalekoket fikk han problemer med hjertet – igjen.
Andreas Jørgensen, VG
Publisert: 11.12.2024 12:44
– Jeg har forklart til meg selv at det var på grunn av en trøblete oppkjøring til OL, sier Henriksen.
VG møter sleggekasteren på Olympiatoppen en mandag formiddag. Avisoverskriftene helgen før var preget av overskrifter om hjertetrøbbel for både Ingrid Landmark Tandrevold og Erik Valnes.
Under sommerens OL-finale i slegge fikk Henriksen selv problemer.
– Man har jo sett flere tilfeller av det i idretten de siste årene og det tror jeg kommer av man pusher kroppen så voldsomt hele tiden, sier Henriksen.
– Selvfølgelig er det noe som kan ligge der latent, men man pusher kroppen hver eneste dag til de grensene som skal til for å bli best i verden.
Med sitt andre kast i kvalifiseringen til OL-finale satte Henriksen sesongbeste og kastet over kravet på 77 meter og sikret en finaleplass.
– Plutselig så er jeg der. Og da er det 80.000 på stadion og jeg er 21 centimeter fra OL-bronse. Så det ble nok litt mye for meg da.
Han har også hatt problemer tidligere. I 2022 tok han en sensasjonell VM-bronse i Eugene med karrierens nest lengste kast. Etter konkurransen avslørte han at han slet med atrieflimmer (hjerteflimmer).
Så skjedde det igjen:
– Det var litt ute i finalen – i fjerde omgang. Så jeg var jo på en måte ferdig fysisk, i og med at jeg hadde trent for dårlig før OL. Da holder man ikke gjennom hele konkurransen.
– Det var ett eller annet som skjedde med hjertet. En arytmi.arytmi.Forstyrrelser i hjerterytmen. Så det var litt annerledes enn det jeg har hatt tidligere – som har vært atrieflimmer. Etter omgangen skjøt pulsen i været og lå i snitt på 217.
Oslo-gutten humrer litt når han forteller.
– Det er jo over makspulsen til en på min alder. Så det er noe som ikke stemmer der. Men det gikk over ganske kjapt.
TV-bildene kunne ikke fange det opp. Ingen merket noen ting. På egen hånd benyttet Henriksen seg av noen enkle steg for å roe ned.
– Det pleier å gå fint å skjule det. Det er jo inne i kroppen det skjer.
– Blir du skremt av det?
– Nei, jeg gjør egentlig ikke det. Det er noe jeg har hatt i ... jeg har hatt sånne tilfeller siden jeg var 13 år. Og dette var mer likt tilfeller jeg hadde da jeg var yngre.
Hverken underveis eller etter finalen – der Henriksen ble nummer fire – fortalte han om hjerteproblemene.
– Hvorfor gjorde du ikke det?
– Nei ... det er jeg litt usikker på egentlig. Men jeg tror bare at med hele situasjonen som var så hadde det vært så mye andre greier. Jeg hadde dårlig oppkjøring, var syk før OL – ting som kanskje spilte inn da jeg fikk arytmi. Så jeg ville liksom ikke komme med en unnskyldning for at jeg kom på fjerdeplass.
– Jeg fortalte det så klart til samboeren min etterpå, selv om jeg ikke sa det på stadion. Jeg prøvde å gjøre det i skjul, bare ta opp klokken og måle.
Samboeren Lena Marie Hansen er selv lege. Hun fulgte finalen fra tribuneplass i Paris.
– Hun er lege når hun er på jobb. Når hun er hjemme vil hun ikke være lege. Hun vil helst ikke være legen min.
– Hun forholder seg rolig til dette?
– Ja, til en viss grad. Hun er mer en bekymret kjæreste, sier Henriksen.
Selv om Henriksen forsøkte å mobilisere for å hente de 21 centimeterne, hadde han allerede akseptert at medalje ble vanskelig da hjerteproblemene oppsto.
– Jeg visste allerede da at det kom til å bli fjerdeplass eller dårligere.
– Men du var fornøyd med det?
– Ja, jeg var jo kjempefornøyd egentlig, selv om man i ettertid kan si at det var kjipt å være så nærme. Alt kunne jo sett annerledes ut om jeg hadde tatt en medalje der.
– Ja, tror du hjerteproblemene spolerte sjansene dine?
– Spolerte gjorde det nok ikke, men jeg tror ting kanskje hadde vært lettere – å generere sponsorer og sånne ting når man tar en OL-medalje. Det er jo stort å ta medalje i OL. Fjerdeplass er på en måte den første taperen.
Nå har Henriksen nettopp inngått en ny samarbeidsavtale med sportsbyrået Baardsen Sport for å blant annet få hjelp med sponsoravtaler. Det kreves for å kunne drive satsingen frem mot VM i Tokyo i 2025.
– Det blir hardt å fortsette hvis man ikke har en sponsor med på laget. Jeg har ikke lyst til å spise opp alle oppsparte midler og stå der etter en karriere uten noen ting.
– Nå har jeg jo klart meg bra siden OL i Tokyo, men det er ingen voldsomme summer. Det er ikke sånn at jeg sitter og tjener millioner på dette her. Det er en helt god norsk lønn.
Når VG treffer Henriksen er han inne i en roligere treningsperiode frem mot ny sesong. Men det blir en del timer i treningslokalene på Olympiatoppen.
– Når setter du inn støtet?
– Det bygger seg gradvis opp. Jeg har tenkt i år at jeg skal starte rolig og bygge stein for stein frem mot sesongen.
– Tar du juleferie da?
– Det blir noen dager ferie. Jeg har to barn som skal være hjemme i over to uker fra barnehagen så ...
– Deilig for dem eller deilig for deg?
– Deilig for dem, ja, ler Henriksen.
– Hva er målet for 2025?
– Det er selvfølgelig å være med å kjempe om medalje.
– Gull, sølv?
– Nei, det er det samme for meg. Det spiller ingen rolle. Selvfølgelig høyest mulig opp, men det er sterke konkurrenter, så tar jeg en medalje til hadde det vært supert.
– Hva skal til for å tenke at nå er du fornøyd med karrieren, og hva skal til for at du tenker at du vil fortsette?
– Så lenge jeg er der oppe og kjemper så kommer jeg til å fortsette. Selvfølgelig også hvis jeg har penger til det. Men begynner det å bli sånn at jeg ikke kommer til finaler og sliter med å kaste 74 meter, så er det kanskje på tide å gi seg. Og gjøre andre ting, avslutter Henriksen.