Hjernevask, Frode Thuen? Det er en fortelling som forenkler et komplekst felt.

3 hours ago 2

13 ledere, familievernkontorene i Bufetat, Region øst

Thuen velger en fortelling som tar oppmerksomheten bort fra det foreldre kan gjøre, og svekker tilliten til tjenestene som kan hjelpe, skriver kronikkforfatterne.

Barn fortjener hjelpere som tåler at virkeligheten er sammensatt, ikke voksne som leter etter én skyldig.

Publisert: 24.05.2026 20:00

I A-magasinet 15. mai skriver Frode Thuen om barn som blir «hjernevasket og manipulert» av «ondsinnede og hevngjerrige» foreldre, om en «fiendtlig allianse» mellom barn og bostedsforelder, og om at det oftere er mødre som står bak slik svartmaling. Han mener foreldretvist i domstolen ofte er det «eneste reelle alternativet», og at familievernet «toer sine hender».

Det er en fortelling som forenkler et komplekst felt, og som gjør skade.

Thuen har rett i én ting. Familievernet har gjennom flere år vært for lite tydelig på at forholdet mellom barn og forelder kan bli vanskelig etter et samlivsbrudd, og at det er noe vi skal hjelpe med. Den kritikken tar vi på alvor. Men Thuens beskrivelse av oss stemmer ikke, og måten han beskriver problemet på, er feil.

Undersøke først

Møt Lise, Truls og Anna.

Lise er åtte år. Et halvt år etter samlivsbruddet vil hun ikke sove hos pappa. Hun sier at hun savner mamma mest om kvelden, at livet med skole og venninner er nær mammas hus, og at pappas nye leilighet «kjennes rar». Ingen har gjort noe galt.

Truls er 12. Han har sluttet å reise på samvær til mamma. Pappa mistenker at mamma drikker, og at samboeren er hard mot Truls. Truls er taus.

Anna er 15. Foreldrene har vært i åpen konflikt i fire år, og pappa har gjentatte ganger sagt at mamma har ødelagt familien. Anna bruker pappas ord nesten setning for setning.

Tenk deg en lege som møter en pasient som har vondt i magen, og svarer: «Du har sikkert rett, det er nok kreft.» Vi ville ha reagert. En god lege undersøker først, og dramatiske forklaringer er bare én av flere muligheter. Når Thuen gjør manipulasjon til hovedforklaring på at barn ikke vil møte en forelder, bryter han med det samme prinsippet.

Overser kompleksiteten

Mange barn lever med negative ytringer fra begge foreldre uten å avvise noen. Andre har vokst ut av en bostedsordning som ikke gir rom for venner og hverdagsliv. Noen opplever lojalitetskonflikter som blir for tunge å bære alene. Å redusere dette til «hjernevask» er å overse kompleksiteten.

Ord i språket Thuen bruker, som hjernevasket og fiendtlig allianse, ligger tett opp til teorien om foreldrefremmedgjøring. Det er ikke anerkjent som diagnose i DSM-5 eller ICD-11, og FNs spesialrapportør har advart mot bruk i rettslige sammenhenger.

Når barnets motstand først og fremst tolkes som manipulasjon fra den andre forelderen, øker faren for at reelle erfaringer med vold, rus eller utrygg omsorg ikke blir undersøkt. For Truls kan en slik forklaring være direkte farlig. For Lise er den feil. For Anna er den for enkel.

Før konflikten er blitt en mur

Familievernet gjennomfører årlig mellom 18.000 og 20.000 meglinger. I om lag 6000 av disse er konfliktene fastlåste. Vi snakker med foreldrene hver for seg, vi snakker med barnet og prøver å forstå, ikke å konkludere. Vi ser på hva begge foreldre kan endre hos seg selv, og kommer som regel videre.

Dette virker, særlig når foreldre kommer tidlig, før konflikten er blitt som en mur mellom barn og forelder.

Thuen skriver at mange venter til saken har låst seg, og lar domstolen løse den. Dette er ikke et godt råd. Foreldretvist forverrer ofte konflikten, og barn blir kasteballer i et system som ikke er bygget for å reparere relasjoner.

Barn skal høres, ikke overkjøres

Thuen skriver at barns ønsker tillegges stor vekt fra 12 år, og at det da ofte er for sent. Det er en farlig glidning. Barns rett til å bli hørt er nedfelt i barneloven og barnekonvensjonen og gjelder ikke bare når barnet er enig med de voksne. Når en 12-åring sier nei, skal vi prøve å forstå hvorfor, ikke ta det som bevis på manipulasjon.

Vi skulle ønske Thuen sa til foreldre: Fortvil ikke. Det er vanlig at barn og foreldre får vansker etter et samlivsbrudd, og det finnes hjelp. Ikke press barnet til samvær uten å forsøke å forstå hva som faktisk skjer, både hos barnet og hos den andre forelderen. Snakk med eksen din om det du ser. Søk hjelp tidlig, før barnet nekter all kontakt, og før saken låser seg.

Ofte er det små endringer hos begge foreldre som hjelper. I stedet velger Thuen en fortelling som tar oppmerksomheten bort fra det foreldre kan gjøre, og svekker tilliten til tjenestene som kan hjelpe.

Barn fortjener hjelpere som tåler at virkeligheten er sammensatt, ikke voksne som leter etter én skyldig.

På vegne av Familievernkontorene i Bufetat, Region øst:

Ellebeth Gjøra Abelsen, leder, Familievernkontoret Innlandet vest

Mette Arnestad, leder, Familievernkontoret Innlandet Øst

Jon Ståle Haugerud, leder, Familievernkontoret Øvre Romerike Glåmdal

Line Lise Helledal, leder, Familievernkontoret Nedre Romerike

Gøril Smiseth, leder, Familievernkontoret Homansbyen

Joachim Dahl, leder, Familievernkontoret Enerhaugen

Margrete Brekke, leder, Familievernkontoret Oslo Nord

Morten Elgin, leder, Familievernkontoret Asker Bærum

Suzanne Walther, leder, Familievernkontoret Østfold

Tor-André Ribe-Anderssen, leder, Kirkens familievernkontor Follo