Hitler og Nerdrum, gitt!

Det er sjelden man leser noe mer diskvalifiserende fra en politiker enn Steinar Bergstøl Andersens siste utspill om Kunsthallen. Om ikke det var flaut nok å «flexe» sin manglende demokratiforståelse foran sine artsfrender i Kultur- og idrettsutvalget, så klarer han altså å levere et usammenhengende sammensurium av et debattinnlegg der han tilsynelatende bruker Adolf Hitlers kunst som et argument mot armlengdes avstand. Seriøst? Seriøst!

Åpen

Samtidig kan ikke representanten få nok av Odd Nerdrum, og ønsker at selveste kulturdirektøren skal ta på seg detektivlua og vippe frem forstørrelsesglasset, for å hente inn informasjon om hvorfor Odd Nerdrum ikke blir kjøpt inn av det offentlige eller stilt ut i offentlige bygg. Nå har det seg jo slik at Nerdrum er kjøpt inn både av Nasjonalmuseet og Astrup Fearnley. Ja, og riksgalleriet, norsk kulturråd, Oslo kommunes kunstsamlinger, universitetet i Oslo, Tønsberg kunstforening, og mange, mange flere både i inn- og utland. Konklusjonen her blir at den folkevalgte ikke evner å bruke helt vanlige verktøy som Google og ChatGPT for å søke opp offentlig tilgjengelig informasjon, før han fyrer av hofteskudd mot Kunsthallen.

Sammen med påstander om Nerdrums kunstneriske utenforskap, serveres også en saftig stråmann om at bilder fra en israelsk kunstner ville ført til en rødgrønn reaksjon av negativ karakter, og det samme om man snakket om en russisk kunstner. En må vel anta at den folkevalgte her antar at alle fra Israel og Russland blindt støtter sine autoritære ledere og deres umennesklige overgrep i imperialismens navn. Det kan man nok saktens også anta at er det reneste pølsevev, og at Kunsthallen ville være en perfekt plass for å løfte kunstnere fra disse landene som protesterer mot de overgrepene deres ledere er ansvarlige for.

Det er hevet utover enhver tvil at representant Bergstøl Andersen bør få en innføring i KS Debatthefte om armlengdes avstand, hvordan man bruker Google, ChatGPT og andre søkeverktøy på nett, og ikke minst litt mer kunstfaglig påfyll etter sine to år på kunstskole. Da hadde man kanskje sluppet å se ham utlevere seg selv og sitt ønske om å etablere et vannhull i Kristiansand Kunsthall på denne måten. Dog er hele ideen om å etablere en vinbar en flott indikator på holdningene til den folkevalgte; profitt er det viktigste, ikke kunsten, ikke folkehelsa, men lønnsomhet. Hvert år bruker det offentlige nesten 100 milliarder (!) på alkoholrelaterte skader. Om vi fikk redusert dette noe, kunne vi fint hatt råd til noen flere kunsthaller.