Hevder 15 russere deltar i OL – NRK fant over 80 som er født i Russland

– Det er et enormt tall. Jeg synes det bør sjekkes nøyere. De kan være involvert i å støtte opp om krigen, så det er et høyt tall og det burde ikke være slik, sier den ukrainske fekteren Olha Kharlan når hun hører antallet NRK presenterer.

Da IOC gjorde det klart at russiske utøvere skulle få delta i OL, anslo de at rundt 36 utøvere med russisk pass skulle få delta som såkalt nøytrale utøvere.

36 utøvere ble til slutt invitert til OL. Ifølge IOC er det nå bare 15 russere og 17 belarusere, som har takket ja til OL-plass som nøytrale.

Men IOC-tallene viser ikke hele sannheten.

Byttet nasjon da krigen startet

NRK har gjennomgått hele den første startlisten til OL. Den inneholdt 11.157 utøvere som skal delta i Paris.

I oversikten fant vi minst 82 utøvere som er født i Russland. 15 av dem deltar altså som nøytrale utøvere. Resten konkurrerer i OL for andre land.

Minst 16 av de 82 utøverne har byttet nasjon etter at krigen i Ukraina startet. Den siste utøveren fikk godkjent overgangen til et annet land så sent som forrige uke. De skal nå kjempe om OL-gull for andre nasjoner. Her er noen av dem:

– Jeg synes det er et stort tall. Vanligvis kan du ikke endre statsborgerskap så fort. Jeg synes det er urettferdig. Jeg synes vi må endre reglene, sier den ukrainske svømmeren Mykhajlo Romantsjuk om NRKs tall.

Nasjonsbyttene har ulike grunner. Noen utøvere har byttet nasjon fordi de har tatt et standpunkt mot Russlands invasjon av Ukraina. Andre har byttet fordi de ikke hadde fått konkurrere i årets OL dersom de fortsatt var russiske.

– Vi har, til alle OL, flere nasjonalitetsendringer. Jeg kjenner ikke til det eksakte tallet på det nå, sier IOC-president Thomas Bach til NRK.

Presidenten i Den ukrainske olympiske komité sier at de kun har blitt informert om de 15 russerne og 17 belaruserne som har takket ja til å delta som nøytrale utøvere. Han mener uansett at ikke en eneste russer skal få lov å delta.

– Så lenge folk blir drept i Ukraina, så lenge bygningene våres blir bombet i Ukraina, så lenge våre grenser er okkupert av Russland – har ikke Russland en sjanse eller rett til å være i OL, sa Guttsajt på pressekonferansen.

– For oss eksisterer ikke de russiske og belarusiske utøverne. Vi hilser ikke på dem, vi sier ikke hallo, vi ser ikke engang på dem, fortalte Guttsajt.

22 av 289 brytere er født i Russland

«Noen av våre idrettsledere tok «vanskelige moralske valg» for utøverne».

Det skrev den russiske avisen Sport-Express tidligere i juli, etter at stadig flere russiske utøvere har avslått invitasjonen om å delta i OL, som nøytrale utøvere. Først takket flere av dem ja til invitasjonen. Nå har samtlige ti brytere snudd.

At ingen russiske brytere deltar som nøytrale forteller likevel ikke hele sannheten. 22 av de totalt 289 bryterne i OL er født i Russland og representerer nå andre land, viser NRKs oversikt.

Så sent som 19. juni anbefalte Det russiske bryteforbundet sine utøvere å takke ja til plass som individuelle utøvere i Paris-OL. To og en halv uke senere snudde de.

I en uttalelse skrev de at de ikke aksepterte den «usportslige utvelgelsen» av OL-utøvere og at det undergraver prinsippet om en enhet for laget deres. Ifølge Det russiske bryteforbundet var det en enstemmig beslutning om ikke å stille i OL, etter et møte mellom styret, trenere og de OL-inviterte utøverne.

– Når det er fremstilt som en enstemmig beslutning å ikke delta så tenker jeg det antagelig fremstår som et politisk valgt standpunkt. Ikke bare brytepolitisk, men idrettspolitisk i Russland, sier president Anette Kure, i Det norske bryteforbundet.

NRK har sendt flere spørsmål til Det russiske bryteforbundet og Russlands olympiske komité, blant annet om hvordan valget ble tatt og om utøverne faktisk var involvert. NRK har ikke fått svar.

Kure mener den russiske beslutningen bare understreker at idrett er politikk.

– Derfor mener jeg, bryteforbundet og norsk idrett det er riktig at de ikke deltar. Men når det ble som det ble, er det godt å se at IOCs kriterier og screeningprosess fungerer, sier hun.

I likhet med bryting, har blant annet judo, president Vladimir Putins tidligere idrett, snudd.

– Synd for utøverne

Alle de 15 nøytrale russiske utøverne som faktisk deltar i OL har vært gjennom bakgrunnssjekker fra IOC. Dersom en utøver har støttet krigen, vil vedkommende ikke få delta i OL.

Nøytrale utøvere står egentlig fritt til å delta som nøytrale utøvere på invitasjon til IOC. Men Sport-ekspress påpeker på lederplass at det er åpenbart at ingen russere går mot forbundets avgjørelse.

– Jeg som utøver er veldig opptatt av at man skal få mulighet opptre på den største som er mulig, gitt de nøytralitetsbetingelsene som er satt. Det er veldig synd for de utøverne det gjelder, dersom noen tar beslutninger for dem, sier lederen i den norske utøverkomitéen, Magnus Nedregotten.

I tillegg til de nøytrale utøverne, kommer altså de utøverne som har byttet nasjon.

Hvis man skal bytte nasjon, sier regelverket at man må vente tre år fra man sist konkurrerte for sitt forrige land før man kan representere et nytt. Denne regelen kan man få unntak fra dersom man får tillatelse fra både nytt og gammelt land.

På spørsmål fra NRK om de 16 russerne som har byttet nasjon etter krigens start har gjennomgått en bakgrunnssjekk, snakker IOC-presidenten seg bort og viser til regelverket for nasjonsbytter.

– Når det gjelder utøvere som har deltatt for Russland før, og hvor treårsperioden for nasjonsbytter normalt skal bli respektert, kan man kun bytte med godkjenningen til de to nasjonenes olympiske komiteer. Nå er jo den russiske olympiske komiteen suspendert. Derfor har IOC-styret erstattet den manglende godkjenningen fra den russiske olympiske komiteen med en godkjenning fra IOCs styre, sier Bach.

– Jeg ville ikke at dette skulle skje

I 2016 tok Margarita Mamun gull i rytmisk sportsgymnastikk i OL i Rio. Russeren har siden da lagt opp. Hun understreker at et OL er den viktigste drivkraften i treningshverdagen.

– Så svaret mitt er ja, jeg ville nok deltatt hvis jeg hadde hatt mulighet. Men jeg kjenner mange idrettsutøvere som gjerne skulle delta, men de har ikke denne muligheten fordi avgjørelsen allerede er tatt for dem, forteller Mamun til NRK.

Hun tror også det vil påvirke unge utøvere dersom de eldre og mer erfarne på laget takker nei til en OL-plass.

– Av en eller annen grunn er det vanskelig for de mer erfarne utøverne å forstå unge utøvere som ønsker å delta, men det er vanskelig for unge å si noe i strid med de eldste idrettsutøverne og lederne. Slik virker det for meg.

– Hva synes du om at lederen for forbund bestemmer dette for hele laget?

– Jeg ville ikke at dette skulle skje. Hver idrettsutøver er en selvstendig voksen. Og hvis noen har en eller annen mulighet som tilbys, og dette ikke er forbudt på statlig nivå, bør alle snakke for seg selv. For å unngå dette presset og beslutninger som tas på vegne av alle, sier Mamun.

OL begynner fredag 26. juli. Hele programmet kan du se her.