Hardt ut mot Astrup: – Han er på jordet

2 hours ago 3

Energiminister Terje Aasland kritiserer Høyres forslag om ekstern kvalitetssikring av havvindprosjektet Utsira Nord.
Aasland mener Høyres bekymringer om kostnadsoverskridelser er ubegrunnede.
Høyre, Frp, KrF og Rødt ønsker en kvalitetssikring for å sikre at støtteprogrammet på 35 milliarder kroner blir vellykket.

Stortinget behandler akkurat nå et forslag som Høyre har fremmet, hvor de ønsker å kvalitetssikre statlig støtte til det første store flytende havvindprosjektet, Utsira Nord.

Regjeringen vil bidra med inntil 35 milliarder kroner i subsidier, dersom prosjektet fullføres.

Fakta om Utsira Nord

Utsira Nord er et område for flytende havvind utenfor kysten av Rogaland. Området ble åpnet for fornybar energiproduksjon til havs 12. juni 2020 og har en samlet kapasitet på 1500 MW. På grunn av havdybden skal området bygges ut med flytende vindkraft.
Energidepartementet kunngjorde 11. desember 2025 at to aktører får hvert sitt prosjektområde: Utsira Nord Havvind DA, eid av Equinor (65 prosent) og Vårgrønn (35 prosent), og Harald Hårfagre AS, eid av Deep Wind Offshore Norway AS og EDF Renouvelables International SAS.
Equinor/Vårgrønn ble tildelt prosjektområde 3, det sørligste av de tre utlyste områdene. Prosjektet deres er planlagt som en flytende havvindpark på inntil 500 MW. Ifølge Equinor kan prosjektet få en årlig produksjon på rundt 2 TWh, tilsvarende forbruket til om lag 130.000 norske husstander.
Tildelingen gir aktørene tidsavgrenset enerett til å gjennomføre prosjektspesifikk konsekvensutredning og søke konsesjon. Konsesjonssøknad må sendes innen to år etter at programmet for konsekvensutredning er fastsatt.
Prosjektene kan senere delta i en konkurranse om statsstøtte. Stortinget har satt en samlet kostnadsramme på inntil 35 milliarder kroner, og bare én rettighetshaver skal etter planen få investeringsstøtte. Vinneren skal bygge, eie og drive et anlegg med installert effekt så nær 500 MW som mulig, og maksimalt 500 MW.

Tirsdag morgen ble det klart at Høyre får flertall for sitt forslag, som skal stemmes over senere i dag:

Sammen med Frp, KrF og Rødt tvinger de regjeringen til å gjøre en ekstern kvalitetssikring av støtteprogrammet på 35 milliarder kroner.

– Det Høyre holder på med er en total kortslutning. De frykter at beløpet staten eventuelt skal ta ansvar for, 35 milliarder kroner, kan bli mye høyere. Det er fullstendig feil. Det er selskapene som skal stå for utbyggingen, som bærer all risiko, sier Aasland til VG.

De to gruppene som konkurrerer om havvindprosjektet er Equinor/Vårgrønn og Deep Wind Offshore Norway/EDF Renouvelables International.

– Vi er for havvind, men det er ikke likegyldig for oss hvordan det gjennomføres. Vi må sikre at dette blir vellykket og ikke en fiasko, sa Høyres talsperson, Nikolai Astrup, på Politisk Kvarter tirsdag morgen.

Prosjektet Utsira Nord ble vedtatt forrige stortingsperiode, men Astrup er ikke fornøyd med beslutningsgrunnlaget som ble presentert for Stortinget:

– Hadde regjeringen gjort dette ordentlig fra start, så hadde ikke dette forslaget vært nødvendig. Realiteten er at beslutningsgrunnlaget Stortinget fikk var fire-fem sider, som ga oss flere spørsmål enn svar. Det er halvannet år siden.

Energiministeren bestrider fremstillingen til Astrup.

– Astrup sammenligner Utsira Nord-prosjektet med Statens prosjektmodell, hvor staten enten direkte investerer eller der staten er med og bærer risiko for kostnadene på slutten. Det gjør ikke vi i dette prosjektet, sier han og fortsetter:

– Støtteprogrammet vi går inn for er 35 milliarder kroner. Det er maksbetalingen staten risikerer. Så er det to grupper som konkurrerer om det støttebeløpet – eller lavere. Hvis noen av de mener det holder med 30 milliarder eller 33 milliarder, så vinner de som tilbyr 30 milliarder:

– Det er altså utbygger som helt og holdent bærer all risiko. Og så er det slik at støttebeløpet man blir enige om, ikke betales ut før hele prosjektet er ferdigstilt.

Hva er havvind?

Havvind er produksjon av elektrisitet fra vindturbiner som står ute i havet. Turbinene kan være:

Bunnfaste, der fundamentet er festet til havbunnen (vanlig på grunt vann).
Flytende, der turbinene står på flytende konstruksjoner forankret til havbunnen (aktuelt på dypere vann). Utsira Nord er et slikt prosjekt.

Fordelen med havvind er sterkere og mer stabile vindforhold enn på land. Ulempen er at utbygging, drift og nettilknytning er dyrere.

Fem typiske problemstillinger ved havvindsutbygging

1. Høye kostnader og behov for subsidier:

Havvind er fortsatt dyrere enn mange andre former for kraftproduksjon, særlig flytende havvind. Derfor kreves ofte betydelig offentlig støtte i oppstartsfasen.

2. Natur- og miljøpåvirkning

Havvind kan påvirke sjøfugl, fiskebestander og marine økosystemer. Utbyggere må derfor gjennom omfattende konsekvensutredninger før prosjektene kan realiseres.

3. Konflikter med andre havnæringer

Vindparker kan komme i konflikt med fiskeri, skipsfart, forsvar og andre brukere av havområdene. Det krever avveininger mellom ulike interesser.

4. Tilknytning til strømnettet

Strømmen må transporteres til land gjennom kabler og kobles til eksisterende nett. Dette kan være teknisk krevende og kostbart.

5. Lokal og politisk aksept

Store energiprosjekter skaper ofte debatt om kostnader, naturinngrep, arbeidsplasser og hvem som får gevinstene. Politisk usikkerhet kan gjøre det vanskeligere å tiltrekke investeringer.

– Astrup sier at en kostnadssikring ikke vil utsette prosjektet. Hvorfor da ikke sikre seg litt bedre?

– Fordi det allerede er avklart at statens kostnader ikke vil bli høyere enn 35 milliarder.

– Du garanterer at kostnaden for staten aldri vil overgå 35 milliarder?

– Det er riktig. Aldri. Og det er to meget solide grupper som konkurrerer om støtten. De som har lavest støttebehov vinner.

Astrup viser til Langskip, et annet stort statlig investeringsprosjekt om karbonfangst og -lagring, som gjennomgikk flere eksterne kvalitetssikringer «for å sikre at risikoen for skattebetalerne skulle minimeres».

Nikolai Astrup

Finanspolitisk talsperson (H)

– Her vet vi at det er store prosjekter hvor det er høy risiko, og det er nettopp i sånne prosjekter at alle aktører er tjent med at det gjennomføres en ekstern kvalitetssikring, sier Astrup.

Aasland rister på hodet.

– Når det gjelder Langskip var staten med å bære risiko for sluttkostnadene. Det er ikke tilfelle når det gjelder Utsira Nord. Der har Astrup en kortslutning i sitt resonnement. Eller for å si det litt mer folkelig:

– Han er på jordet.

Han sier at det Astrup krever er noe de to aktørene nå skal levere på:

– Jeg vil selvsagt forholde meg til det Stortinget vedtar, men når han ber om kvalitetssikring, samfunnsøkonomisk analyse og vurdering av teknologiutviklingspotensialet for støtteprogrammet, så er det nettopp det arbeidet de to konsortiene nå jobber med.

Og han viser til at de allerede har svart ut store deler av dette:

– NVE har gjort beregninger, den har vært på høring hvor vi fikk masse innspill. Vi klargjorde for Stortinget i statsbudsjettet for 2025 om en ramme som aktørene skal konkurrere om.

– Uansvarlig

2. nestleder i Rødt, Sofie Marhaug, sier at de støtter kvalitetssikring av Utsira Nord fordi de ikke tror på at regningen stopper på 35 milliarder.

– Allerede i 2023 kom Europower med analyser som viser at dette kan bli en kostnadssprekk av en helt annen størrelsesorden, og siden den gang har prisene på flytende havvind bare skutt ytterligere i været. Å ikke ta en fot i bakken nå ville være direkte uansvarlig bruk av fellesskapets penger.

Hun legger til at Rødt lenge har vært mot Utsira Nord.

– Ikke minst fordi det ligger midt i et av våre viktigste trekkområder for sjøfugl. I tillegg finnes det ingen garantier for at oppdragene faktisk tilfaller norske verft.

Read Entire Article