Har vi sluttet å skamme oss?

Vi har en statskasse som eser ut. En stat som blir rikere og rikere, mens kommune-Norge går på sparebluss. Kommune etter kommune er, eller snuser på, ROBEK-lista. De kommunene som klarer å tjene penger, blir straffet gjennom omfordelingspolitikk, fremfor at staten tar grep som kan styrke den jevne kommuneøkonomi.

Over hele landet jobbes det iherdig med å få lagt ned skoler og barnehager, særlig i distriktene. Det kuttes i omsorgssektoren, og nå sist skal Tyrili-stiftelsens behandlingssentre legges ned, uten at det foreligger et alternativ. Barnefamilier må gå til matstasjoner for å få nok mat på bordet, og fortsatt legger de voksne seg uten et varmt måltid innabords.

Alt dette skjer i rike Norge, parallelt med at "grønne" industrieventyr ser dagens lys. Milliardene sitter løst. De renner ut av statskassa, til håpløse prosjekter, hvor subsidier, lån og gunstige skatteregler gjør noen ganske få svært rike. Vi kan vel med svært god grunn kalle dette tilkarringsindustri, der intensjonen er å suge til seg mest mulig av disse tilgjengelige midlene.

Vi har i de senere år blitt overøst med valgkampslagord som "Vi tror på Norge" og «Nå er det vanlige folks tur». Vel, jeg tror ikke lengre på dere politikere på Stortinget. Jeg tror helt ærlig ikke dere vil Norges innbyggeres beste. "Nå er det det vanlige folk sin tur"? Unnskyld meg, men vanlige folk sin tur til hva da?

Stiller man spørsmål ved disse tingene blir man møtt med dårlig skjult hersketeknikk som at "du ser ikke det store bildet". Til det er det bare å svare; «Ikke vis meg et bilde med så mye grums i bakgrunnen som jeg ikke ønsker å se, eller bidra til».

Det er på høy tid å tenke nytt i landet vårt! Den forandringen må du og jeg ta, og det gjør vi når vi leverer inn stemmeseddelen. Vi må stille krav til politikerne våre om at vedtak konsekvensutredes og at det foreligger en grundig analyse til grunn for beslutningene som tas over en lav sko. Ikke utrede for å utrede, men utrede for å peke på konsekvensene av hvordan ethvert vedtak i det grønne skiftes navn påvirker innbyggerne i det langstrakte land.

Det må være en av våre primæroppgaver her i landet; å utvikle uten å avvikle og å la de svakeste i samfunnet ta regninga for det.