Han får mye å passe på

5 hours ago 6



Og vi trenger hans evne til å forklare helt enkle samfunnsøkonomiske sammenhenger. For eksempel dersom renta går opp, og ikke ned, slik alle håper på. Eller dersom en internasjonal krise fører norsk økonomi ned i en bølgedal.

Det kan komme til å skje. Verden står og dirrer akkurat nå. Med krig i Ukraina, et aggressivt Russland over grensen vår, og nye tollmurer som reiser seg.

 Evan Vucci / APUSAs president Donald Trump legger opp til noe som kan bli en handelskrig. Det kan true hele verdensøkonomien. Foto: Evan Vucci / AP

Og ikke minst - med en amerikansk president som i verste fall ser ut til å prøve å ta kontroll over hele USAs statsapparat på en måte ingen før har vært i nærheten av.

Vi kan snakke om en perfekt storm.

Norsk økonomi er tett vevet inn i verdensøkonomien. Vi har en mer åpen, og dermed mer sårbar økonomi enn mange andre land. Derfor er vi helt avhengige av en forutsigbar og rettferdig internasjonal rettsorden.

Nyttig erfaring

Det er denne verdensorden som nå er under press. I en slik situasjon blir posten som finansminister svært viktig. Både konkret, for å håndtere en mulig krise i verdensøkonomien og følgene den vil få for Norge. Og - ikke minst - for å peke ut en mulig vei videre, ut av krisen.

 Erlend Aas / NTBTidligere SV-leder Kristin Halvorsen var finansminister under finanskrisen, her sammen med daværende statsminister Jens Stoltenberg på en pressekonferanse i mars 2009. Foto: Erlend Aas / NTB

Stoltenberg var statsminister under finanskrisen i 2008/2009. I ettertid har hans rødgrønne regjering fått mye ros for sin håndtering den gangen. Dette er en erfaring som dessverre kan komme godt med i tiden fremover.

Den gangen var det ingen amerikansk president som truet med handelskrig. Norge trengte ikke EU på samme måte som vi kan komme til å gjøre nå. Nettopp fordi EU har forberedt seg på å svare Trump med samme mynt, dersom han stenger EU-landene ute fra USA med tollmurer.

I så fall er Norge helt avhengig av å komme innenfor EUs tollbarrierer. Samtidig må vi fortsatt forholde oss til USA.

Støre, Stoltenberg og Kina

Stoltenberg har en god tone med USAs president, Donald Trump. Han er venn av EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen. Og han kjenner stort sett alle internasjonale toppledere, i hvert fall i vår del av verden.

For personlige relasjoner betyr noe i politikken. Tillit er viktig. Tyngde også. Det har Stoltenberg. Han er det nærmeste Norge kommer en politisk internasjonal superstjerne.

 Gisle Oddstad / VGStøre og Stoltenberg utfyller hverandre i utenrikspolitikken. Selv om regjeringen har en utenriksminister, vil disse to spille en viktig rolle, på hvert sitt vis, i den situasjonen verden er i akkurat nå. Foto: Gisle Oddstad / VG

Både Støre og Stoltenberg har godt inntak blant verdens toppledere. De to kan utfylle hverandre. Støre har en sterk relasjon også til Frankrikes president Emanuel Macron, en mann som ofte har kjørt sitt eget løp i NATO, og dermed ikke har hatt det beste forholdet til Stoltenberg.

Som NATOs generalsekretær har Stoltenberg vært knallhard i sin omtale av Kina. Støre, på sin side, har vært mer mild i formen. For mild, vil noen mene. Uansett må vi forholde oss til Kina på et vis. Det kan bli enda mer krevende nå, som så mye i verden står og vipper.

Et politisk dyr

Forholdet til USA fremover blir uansett ikke enkelt. Det er heller ikke gitt at alt løser seg i møte med EUs mulige tollmurer, som også kan settes opp mot Norge. Men kombinasjonen av Støre og Stoltenberg kan vise seg å bli viktig gjennom de neste ukene og månedene.

På et vis har Stoltenberg kommet hjem, nå som han havner i finansministerstolen. Selv om han ikke har deltatt i den hjemlige politiske debatten gjennom alle disse årene, har han fulgt norsk politikk tett fra Brussel.

 Gisle Oddstad / VGJens Stoltenberg har fulgt norsk politikk tett fra Brussel, selv om han ikke har vært aktiv i samfunnsdebatten her hjemme. Her på slottsplassen tirsdag formiddag. Foto: Gisle Oddstad / VG

For Jens Stoltenberg er et politisk dyr. En som lever og ånder for politikk. Og som elsker Arbeiderpartiet. Virkelig elsker.

Et spørsmål nå er - hvilken Stoltenberg er det vi får vi tilbake? 2001-versjonen, da han som statsminister gjennomførte store, men omstridte reformer? Eller den rødgrønne flertalls- Stoltenberg fra 2005 til 2013 som måtte kompromisse med SV og Sp om saker han tidvis egentlig var sterkt imot?

Kritisk til statsstøtte

Stoltenberg står for det stikk motsatte av forgjengeren i Finansdepartementet, Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum. Stoltenberg står for reform, der Vedum står for reversering.

 Heiko Junge / NTBSp-leder og avtroppende finansminister Trygve Slagsvold Vedum og påtroppende finansminister Jens Stoltenberg står langt fra hverandre i synet på behovet for reformer. Foto: Heiko Junge / NTB

Momsreformen, pensjonsreformen og handlingsregelen ligger etter Stoltenbergs forrige regjeringer. Han er også kritisk til statlig støtte til næringslivet, han liker ikke at politikerne skal legge føringer for hvordan norsk næringsliv bør utvikle seg.

Det er ikke sikkert han har sans for Støre-regjeringens mange støtteordninger for bedrifter som skal ta del i det grønne skiftet. I så fall vil han aldri uttrykke sin skepsis høyt.

Regjeringen kan ryke

Stoltenberg har uansett lite handlingsrom når det gjelder disse og andre store spørsmål. Nå er det en annen mann som leder regjeringen. Stoltenberg er en av mange statsråder. Og det er kort tid til valget.

Til høsten kan hele Ap-regjeringen ryke, til fordel for en regjering fra høyresiden. Men det er ikke tvil om at Stoltenbergs tilbakekomst til norsk politikk gir ny energi, både til Ap og til resten av det politiske Norge.

Aldri har Norge trengt en finansminister som forstår verden rundt oss mer enn akkurat nå. En som ser sammenhengen mellom norsk og internasjonal økonomi. Og som er respektert og blir lyttet til, både ute og hjemme.

Les også: Alene - igjen

Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.

Read Entire Article