Hadde ansvaret for milliardprosjektet som slaktes. Nå er han rådgiver med 1,8 mill. i lønn – og taus.

Advarslene sto i kø, men til ingen nytte. Nå gråter ansatte på jobb, pasientenes helse er i fare, og pengene renner ut. Hvem har ansvaret?

St. Olavs hospital i Trondheim har hatt store problemer etter innføringen av Helseplattformen i november 2022. Foto: Mariann Dybdahl

Natt til lørdag 12. november 2022 ble journalsystemet HelseplattformenHelseplattformenNy, felles pasientjournal og et pasientadministrativt system for sykehus, kommuner og fastleger i Midt-Norge. Selskapet Helseplattformen AS ble opprettet 1. mars 2019 og eies av Helse Midt-Norge (60 prosent) oginvolverte kommuner. Skal gi bedre flyt av pasientopplysninger mellom virksomheter som i dag bruker mange ulike systemer. taatt i bruk på St. Olavs hospital i Trondheim.

Det skjedde til tross for stor motstand. Fagfolk og helsepersonell hadde advart. Ansatte gikk i fakkeltog mot løsningen fra amerikanske Epic.

Erfaringene fra Danmark og Finland var dårlige.

Likevel ble systemet kjøpt inn og tatt i bruk, uten testing eller samfunnsøkonomiske analyser.

Det gikk som mange fryktet:

Men hvem har ansvaret for det som nå fremstår som en av Norges største IT-skandaler?

Mange ledere har vært involvert. Aftenposten har kartlagt de mest sentrale og stilt samtlige flere spørsmål.

Vi begynner øverst:

Helseministeren har det øverste ansvaret for helsevesenet.

Det er Helse- og omsorgsdepartementet som bestemmer hvem som skal sitte i styrene i de regionale helseforetakeneregionale helseforetakeneEt regionalt helseforetak (RHF) er en virksomhet som er eid av den norske stat og som har ansvaret for spesialisthelsetjenesten i en region. Det er fire regionale helseforetak. Helse Nord, Helse Midt-Norge, Helse Vest og Helse Sør-Øst. Disse eier og driver sykehusene, som er egne foretak underlagt de regionale foretakene..

Statsråden styrer også foretakene gjennom foretaksmøtetforetaksmøtetForetaksmøtet er den eneste arenaen hvor helseministeren kan utøve eierstyring overfor de regionale helseforetakene. .

Helse-Midt Norge, som har gjennomført Helseplattformen-prosessen, er et slikt foretak.

Vestre viser til at det er hver enkelt virksomhet som har ansvaret for sine journalsystemer. Han skriver at han «ikke vil fordele skyld», men:

«Jeg merker meg jo at kritikken Riksrevisjonen retter mot Helse- og omsorgsdepartement først og fremst handler om forarbeidene og planleggingen av Helseplattformen. Dette arbeidet startet i 2016, og kontrakten ble inngått i 2019».

Kjerkol viser til at det var Bent Høie som ga grønt lys for å gi statlig lån til Helseplattformen-anskaffelsen i 2019.

«Dette er en beslutning som ble tatt under Solbergs regjering», skriver hun.

Høie mener at det er styret og ledelsen i Helse-Midt Norge som har ansvaret for valg av leverandør.

Høie skriver at han var opptatt av at Helse Midt-Norge sikret kvaliteten og lærte av de dårligere erfaringene fra naboland.

«Jeg tok dem blant annet med på en studiereise til København for å være sikker på at de var oppmerksomme på utfordringene. Jeg var også tydelig på at de måtte fortelle medarbeidere og omgivelser at det ville oppstå problemer og at overgangen til nytt system ville bli krevende».

Så går vi videre til Helse Midt-Norge.

Det regionale helseforetaket har hatt det overordnede ansvaret for Helseplattformen-prosjektet.

Både valg av strategi, teknologi og leverandør er blitt gjort her.

Slørdahl har nå gått over i en retrettstilling som rådgiver i Helse Midt-Norge, med delvis hjemmekontor og 1,8 millioner i årslønn.

Han vil ikke svare på spørsmål.

«Det vil ikke være naturlig for ham som avgått ADADAdministrerende direktør. å mene noe om denne situasjonen nå», skriver kommunikasjonsdirektør Eiliv Flakne i en e-post.

Frich har ikke svart konkret på alle spørsmål, men skriver følgende i en uttalelse sendt fra kommunikasjonsdirektør Eiliv Flakne.

«Det gikk ikke som planlagt da Helseplattformen skulle innføres i Midt-Norge. Jeg mener Riksrevisjonen har gitt en rettmessig kritikk av innføringen av Helseplattformen. Rapporten inneholder gode anbefalinger for det videre arbeidet med å bedre brukervennlighet og optimalisere løsningen.»

Frich påpeker at mange gode og avanserte sykehus i verden, spesielt i USA, bruker Epic.

«Mitt inntrykk er at innføringsløpene har vært mer krevende og tatt lengre tid enn man forutså, men at man har brukt systemet til å endre arbeidsmåter og å digitalisere tjenestene» , skriver Jan Frich i Helse Midt-Norge.

Mjøen har ikke svart på Aftenpostens henvendelse.

Kommunikasjonsdirektør Flakne skriver følgende i en e-post:

«Styret i Helse Midt Norge RHF har ansvaret for valg av løsning og for innføringen av Helseplattformen i regionen».

Og:

«Der vi står nå, er vi opptatt av å se fremover.»

Sund har ikke besvart Aftenpostens henvendelse.

Stette har ikke besvart Aftenpostens henvendelse.

Hun har tidligere sagt til Sunnmørsposten at hun ikke vil svare på spørsmål.

Neste trinn er Helseplattformen AS.

Det er selskapet som har ansvaret for innføring og drift av den amerikanske journalteknologienden amerikanske journalteknologienHelseplattformen er levert av den amerikanske teknologigiganten Epic. Epic bruker et programmeringsspråk utviklet på 1960-tallet. Dette kalles Mumps, og det er et kjent utfordring at dette sliter i situasjoner der flere brukere skal jobbe med samme data samtidig..

Det er eid av Helse Midt-Norge og kommunene som bruker journalsystemet. Selskapet har rundt 500 ansatte.

Kvernmo peker på at prosessen skjedde før hennes tid.

«Helseplattformen var en del av en lengre prosess før jeg startet i Helse Midt. Rent formelt fikk Helse Midt-Norge oppdraget fra departementet i foretaksmøte 2016.»

Bovim sier han nå har fokus på forbedre kvalitetenforbedre kvalitetenHelseplattformen har fått mye kritikk for å være svært vanskelig å bruke. Regjeringen vil nå bruke 200 millioner kroner fra statsbudsjettet i et forsøk på å redusere problemet. på systemet.

«Jeg ser fremover, og har ikke kompetanse til å fordele skyld for historiske hendelser – annet enn som avisleser. Jeg forstår at aktørene kjenner seg igjen i Riksrevisjonens beskrivelser», skriver han i en e-post.

Siri Berg svarer i samme retning som Bovim.

«Jeg begynte i Helseplattformen høsten 2023. Jeg har ikke gått inn i ansvaret for historiske hendelser, men har fokus på det jeg kan gjøre noe med».

Grimstad sa i november 2019 at Helseplattformen-prosjektet var «dømt til å lykkes.»

Grimstad har ikke besvart Aftenpostens henvendelse.

Vanvik gikk av som Helseplattformen-direktør etter at hun sa at brukerfeil var årsak til problemer i systemet. Uttalelsene utløste massiv kritikk.

Vanvik har ikke besvart noen av Aftenpostens spørsmål. Hun skriver følgende i en SMS:

«Den dagen jeg vil fortelle min historie om Helseplattformen skal jeg ha full kontroll på kontekst, ordvalg og formuleringer uten at en journalist med egen agenda skal gis mulighet til å påvirke historien.»

Epic har ikke svar på konkrete spørsmål, men sendt en uttalelse på epost, signert visepresident Lars-Oluf Nielsen. Han skriver at Epic-innføringer er store transformasjonsprosjekt.

Han skriver videre at Helseplattformen er en av «hundrevis» av organisasjoner som har innført systemet systemet med «suksess».

Nielsen svarer ikke på hvem de mener har ansvaret for problemene. Han skriver at de jobber tett med Helseplattformen for å gjøre systemet bedre.