Guri Fløttum fikk aldri sagt ha det til kjæresten. Så fikk hun selv dødsdommen.

Før medisinen kom i 1996, var hiv og aids regnet som en dødsdom. Søndag ble overlevende og ofre hedret i Oslo.

Guri Fløttum (59) mistet mange kjære i aidsepidemien. Her utenfor lokalene til tidligere Sulpen. Foto: Marte Gundersen

De blå skiltene i Oslos gater skal synliggjøre historien der den skjedde.

Denne søndagen, på verdens aidsdag, ble et nytt skilt avduket i Keysers gate, med teksten:

«Her lå fra 88–94 Sulpen, lokalet til Pluss, interesseorganisasjonen for hivpositive. I en tid da hiv betydde stigmatisering og død, var dette et trygt møtested for dem som var rammet.»

En av dem som var til stede, var Guri Fløttum. Hun har tårer i øynene like før hun skal holde tale.

– Jeg føler på savn etter alle som pleide å være her, men som ikke rakk å få medisiner.

Guri Fløttum fikk æren av å avduke skiltet. Foto: Marte Gundersen

– Det er fortsatt mye uvitenhet og stigma rundt viruset. Derfor må vi ikke glemme historien, sier Ann Karin Kolstad, generalsekretær i Hiv Norge.

Organisasjonen står bak avdukingen av skiltet og jobber for å bedre rettighetene til folk som lever med hiv.

Hiv førte til en aidsepidemi på 80- og 90-tallet.

Før medisinen kom i 1996, var 634 nordmenn registrert som døde av sykdommen, ifølge Folkehelseinstituttet.

Guri Fløttum har vært i mange av begravelsene.

For henne startet det i 1991, den vinteren da samboerens forkjølelse ikke ga seg.

– Jeg fikk en dødsdom

Han fikk pustevansker og ble lagt i koma på sykehus, forteller Fløttum.

– Legen sa det så ut som en hiv-relatert lungebetennelse, og at det hastet å teste meg.

Hun sier at alt raste sammen de neste ukene. Samboeren døde mens han lå i koma. De fikk aldri sagt ha det. Fløttum ble etterlatt med en positiv hiv-test, 26 år gammel.

– Det var helt skrekkelig. Jeg fikk jo en dødsdom. Det hadde så mye stigma. Sex og greier, vet du.

Det var etter dette at hun fikk høre om Sulpen, det hemmelige møtestedet i Keysers gate for hivpositive.

Sulpen var drevet av Pluss, som i dag er Hiv Norge. Foto: Marte Gundersen

Første gang Fløttum skulle dit, gikk hun tre ganger rundt kvartalet mens hun kikket seg over skulderen. Til slutt mannet hun seg opp, ringte på og skrev inn det hemmelige passordet.

Å beskrive hva som møtte henne der inne, sier hun er nesten umulig.

– Jeg klarer ikke å få deg til å forstå det. Både den bunnløse sorgen over ham som var død, sorgen over meg selv som også skulle dø om tre måneder, trodde jeg. Jeg var nysmittet, helt grønn, visste ingenting, forteller hun.

– Men jeg møtte et samhold, en varme og en livsglede av en annen verden.

– Hva tror du skapte det samholdet?

– Vi sto jo med det ene benet i graven og det andre utenfor. Vi måtte si ja til livet fordi vi hadde så kort igjen. Vi var få, med én ting felles: hiv.

Frykten for å smitte noen

Livet ble levd. Inne på Sulpen ble båndene raskt tette. Men liv tok også slutt. Når folk ble syke, gikk det ofte fort.

Guru Fløttum og Jarl Wåge, tidligere leder i interesseorganisasjonen Pluss, som i dag er Hivnorge. Foto: Marte Gundersen

Ubehandlet hivinfeksjon svekker immunforsvaret. Risikoen for en rekke sykdommer øker.

I seks år var Fløttum månedlig i begravelser, ofte ukentlig, forteller hun.

– Var du redd for å bli syk?

– Jeg burde kanskje ha vært det, men jeg følte meg udødelig. Det jeg var aller mest redd for, var å smitte noen.

En håndfull kvinner

Viruset var forbundet med homofile menn, sexarbeidere og rusavhengige, forteller Fløttum.

– Vi var en liten håndfull med kvinner. Men hiv var og er mer vanlig blant heterofile enn mange tror.

I 1996 ble hun selv daglig leder i Pluss og jobbet i flere år for å bedre HIV-smittedes rettigheter. Foto: Marte Gundersen

Et år etter at hun fikk hiv, delte hun åpent om viruset i et intervju i Dagbladet.

– Jeg ville redde verden. Si til alle: Beskytt deg selv. For når jeg kunne bli smittet av min samboer, kunne det skje med alle.

Og responsen? Den var utelukkende positiv. Hun sier hun svært sjelden har fått negative kommentarer om at hun lever med hiv.

Hele liv i hemmelighet

– Jeg har aldri sett på den som et hinder og har gjort alt jeg har villet i livet.

Men hun vet at det fortsatt er mye stigma.

– Mange går fortsatt et helt liv uten å fortelle det til noen.

Menneskene Fløttum møtte på Sulpen, som ikke døde, er i dag spredt for alle vinder.

Men hun glemmer ikke minnene de skapte sammen. De vil hun tenke på hver gang hun ser det blå skiltet i Keysers gate 5.