Grafen viser den voldsomme endringen: - Tror alarmen har gått på Høyres hus for lenge siden

Fremskrittspartiet er Norges klart største parti på Norstats ferske måling for Aftenposten og NRK.

Sylvi Listhaug er i ferd med å sette Erna Solberg og Høyre i skyggen. Foto: Tomm W. Christiansen

Denne høsten har gitt en stor endring i styrkeforholdet mellom partiene på høyresiden i norsk politikk. Velgerne fortsetter å strømme til Sylvi Listhaugs parti. Og veldig mange av dem kommer fra Høyre.

Frp er nå 7 prosentpoeng større enn den borgerlige makkeren.

Avstanden er større enn feilmarginen. Det er altså ingen tvil om at Frp nå er størst. Så sent som i september var Høyre 6 prosentpoeng større enn Frp på Norstats måling.

– Man skulle tro at alarmen har gått på Høyres hus for lenge siden, sier Nils August Andresen.

Han er redaktør i den borgerlige avisen Minerva.

– Det er ganske dramatisk. Om ikke for landet, så for Høyre. Erna Solbergs prosjekt om et borgerlig samarbeid med fire partier har vært tuftet på tanken om at Høyre er størst, sier Andresen.

Han sier det har vært status siden 2010.

– Nå er det en veldig stor endring i dette prosjektet. Det er noe alle de borgerlige partiene må forholde seg til, sier Minerva-redaktøren.

Utviklingen har skutt fart de siste månedene.

Frp-leder Sylvi Listhaug forklarer partiets fremgang slik:

– Jeg tror det er fordi velgerne vil ha en klar kursendring.

Senterpartiet og Arbeiderpartiet sliter fortsatt med populariteten. Begge har gått kraftig tilbake siden valget.

Erna Solberg er glad for det store borgerlige flertallet. På spørsmål om hvor bekymret hun er for utviklingen på borgerlig side, svarer Høyre-lederen:

– Foreløpig ikke bekymret. Vi skal skjerpe oss, jobbe på og overbevise flere i 2025, sier Solberg.

Nils August Andresen la merke til at Solberg til Nettavisen har forklart utviklingen med at Frp snakker med utestemme og har litt enklere løsninger.

Det tror han kan være en farlig strategi.

– Velgerne liker ikke å bli kalt enkle. Det gjelder de som allerede har gått til Frp, men også de som er i Høyre og vurderer å stemme Frp, sier Andresen.

Han peker på flere mulige årsaker til at Frp nå vokser, mens Høyre går tilbake.

Han tror velgerne tidligere har sammenlignet Støres håndtering av strøm- og priskrisen med Solbergs håndtering av pandemien, og at det bidro til Høyres vekst.

Men jo nærmere du kommet et valg, jo mer tror han velgerne ser fremover og ikke bakover. Da blir de mest opptatt av hvilke endringer partiene ønsker og står for.

Han tror også at Solbergs habilitetssak har gjort noe med stjernekvaliteten hun en gang hadde.

I tillegg peker han på det han kaller en endring i tidsånden. Det er blitt mer alvor. Han peker blant annet på økte priser, krig, Trump-valget og debatter om woke og migrasjon som eksempler.

Listhaug henter mange fra Støre og Vedum

Listhaug gjentar det hun har sagt før: Frp mener det er naturlig at det største partiet får statsministeren. Det viktigste er imidlertid politikken, ikke posisjonene.

Hun mener målingene viser at partiet har et stort potensial inn mot valget.

– Vi må jobbe for å beholde velgerne. Så har jeg vært tydelig på at målingene kommer til å variere fremover, sier Listhaug.

Frp og Høyre ville med et slikt valgresultat hatt flertall også uten KrF og Venstre.

Bakgrunnstallene viser at Frp på denne målingen henter:

• 75.000 velgere fra Ap
• 100.000 fra Sp
• 130.000 fra gjerdet
• 155.000 fra Høyre

Omtrent 90 prosent av Frp-velgerne fra 2021-valget sier dessuten at de vil stemme på partiet igjen.