Ga 53 nye tillatelser til oljeleting samme dag som redningsplan for sjøfugl: – Parodisk

Tirsdag morgen la regjeringa frem sin nye handlingsplan med tiltak som skal bedre situasjonen for sjøfugl.

De siste femti årene har nemlig åtte av ti sjøfugler forsvunnet. Lite tyder på at dette er en trend som vil snu.

Men livbøyen regjeringa nå kaster ut, møter krass kritikk fra flere hold.

Hvorfor?

Planen er ikke konkret nok.

– Jeg er forbanna. Rett og slett. Vi føler at vi blir holdt for narr, sier naturrådgiver Martin Eggen.

Parodisk timing

For åtte år siden, i 2017, fikk Miljødirektoratet i oppdrag å utarbeide et forslag til en handlingsplan.

Forslaget skulle leveres innen sommeren 2019. Det var ikke klart før i 2020. Men så ble forslaget kasta. Årsaken var at kunnskapsgrunnlaget ikke var spisset nok.

Nesten seks år på overtid, ble planen lagt frem tirsdag til lunken mottakelse.

– Det har tatt år og dag å få på plass denne handlingsplanen, og den er altfor svak til å ta vare på sjøfuglene, sier Lars Haltbrekken (SV).

Han er tydelig på at planen i seg selv ikke er god nok, men reagerer også spesielt på regjeringas timing.

– Det blir nærmest parodisk når regjeringa, samme dag som de sier de skal redde sjøfuglene, deler ut nye tillatelser til oljevirksomhet.

Tirsdag ettermiddag, bare timer etter at regjeringa la frem handlingsplanen, kom beskjeden om at 20 selskaper får til sammen 53 oljeletelisenser for olje og gass i denne konsesjonsrunden.

33 av tillatelsene er i Nordsjøen, 19 i Norskehavet og én i Barentshavet.

– Samtidig med at regjeringen kommer med en elendig redningsplan for sjøfugler, så foreslår de å dynke sjøfuglene i oljeforurensning gjennom forslaget som de kom med i ettermiddag, sier Haltbrekken.

SV er ikke det eneste politiske partiet som reagerer.

Også Sofie Marhaug fra Rødt savner konkret politikk fra regjeringa for å gjøre noe med problemene.

– Er det virkelig dette vi har ventet i åtte år på? Det er rett og slett trist, sier hun.

– En plan uten handling

Naturrådgiver og ornitolog, Martin Eggen, har venta lenge på endring.

I 20 år har han og Birdlife Norge ropt ut om situasjonen for sjøfuglene. De siste åtte årene har de venta på en ny handlingsplan. Nå er de skuffa.

– De evner ikke å prioritere natur, der natur står mot andre interesser. Det finnes mye kunnskap, nå er det handling vi trenger.

– Regjeringa motarbeider på daglig basis sjøfuglene. Nå kommer det en plan, helt uten handling.

Eggen mener regjeringa ikke ønsker å gjøre seg upopulær blant flere næringer, og tror det som en av grunnene til at handlingsplanen er lite konkret.

– De er feige. De holder jo alle for narr, og har ikke tenkt til å gjøre noe med det. De hadde sjansen til å gjøre noe nå. I stedet leverer de en brosjyre og en statusrapport der de konkrete handlingspunktene mangler eller er svake.

– Olje og gassvirksomhet betyr minst

Men regjeringa er ikke enige i at folk holdes for narr.

– Det finnes dessverre ingen enkle grep som kan snu situasjonen. Men der vi kan gjøre noe, har vi lagt frem tiltak med denne handlingsplanen, sier statssekretær Kjersti Bjørnstad (Sp) til NRK.

Hun peker på at klimaendringene har det meste av skylden for at sjøfuglbestanden går ned, men også fiskeri, skipsfart, utbygging langs kysten spiller inn.

– Til havs er påvirkning fra olje- og gassvirksomhet den faktoren som betyr minst.

Men for å få på plass kraftfulle og målrettede tiltak, etterlyser Bjørnstad mer kunnskap.

– Derfor vil vi blant annet opprette en arbeidsgruppe med sjøfugleksperter, havforskere og klimaforskere som skal se på hvordan klimaendringene påvirker næringstilgang og levedyktighet for norske sjøfuglbestander.

Dette er noe av hva regjeringa vil gjøre for å redde sjøfuglene:

Men naturvernrådgiver Martin Eggen i Lofoten mener ekspertene allerede kjenner flere konkrete tiltak som ville hjulpet:

• Store områder kunne blitt verna med reelt vern
• Innsatsen for å få vekk mink langs kysten kunne blitt økt kraftig
• Sjøfuglen kunne bli tatt hensyn til i fiskeriforvaltninga
• Arealforvaltning i kommunene kunne blitt strammet opp for å ta vare på fjæreområder og elvedelta
• Natur og sjøfugl kunne blitt prioritert fremfor andre interesser i konkrete arealsaker der det er konflikt

I stedet mener han regjeringa har prioritert akvakulturanlegg og oppdrettsanlegg i viktige sjøfuglområder, nedbygging av kysten, havvindsatsing i sjøfuglenes leveområder og vannlek med vannskuter.

– Sjøfuglene er en av artsgruppene i verden det går dårligst med på global skala. Men det er ganske lett å gjøre noe med, hvis man beskytter naturen bedre på alle nivå.