Funn overrasker: – Det gir håp

1 week ago 17



Da pandemien stoppet turismen, skjedde det noe bemerkelsesverdig på den svenske øya Stora Karlsö.

Øya ligger i Østersjøen utenfor Stockholm og er et populært sted for fugler og turister. Under pandemien falt tallet på besøkende med 90 prosent.

For da turistene forsvant, klarte naturen å gjenopprette seg selv.

Og det skjedde raskt.

Rovfuglene hadde vært borte fra øya, men med mindre folk kom plutselig ørnene tilbake. Det skriver New York Times som siterer forskning fra en gruppe svenske forskere.

Forskningen viser også at dyrelivet er komplekst, og at havørnen sin tilbakekomst påvirket andre fuglearter på øya. Ikke bare positivt.

Koronapandemien var en tøff periode for jordas befolkning, men ga også forskere og økologer muligheten til å se på og lære mer om hvordan mennesker påvirker naturen.

Hva skjer når mennesker plutselig blir borte?

New York Times har skrevet en omfattende artikkel, som ser på hvordan naturen ble påvirket av koronapandemien, og mindre menneskelig påvirkning.

– Det er veldig fine tegn vi ser fra Sverige. Det viser at det er mulig å snu en dårlig situasjon ved å gjøre enkle tiltak.

Det sier Jørgen Rosvold. Han er assisterende sjefsforsker ved NINA, Norsk institutt for naturforskning.

Over fire milliarder mennesker påvirket

Den 5. april 2020, på toppen av nedstengningen, var 4,4 milliarder mennesker, eller 57 prosent av planeten, under en eller annen form for bevegelsesbegrensning, har forskere estimert.

Bilkjøringen gikk ned med over 40 prosent, mens flytrafikken var ned 75 prosent fra normalen.

Denne pausen har fått navnet «anthropausen».

Da biltrafikk, flytrafikk og båttrafikk gikk ned, forbedret luft- og vannkvaliteten seg mange steder, viser forskning New York Times referer til.

Områder påvirket av mennesker begynte å komme seg igjen.

Det er ikke bare ørnene i Sverige som dro nytte av de endrede menneskevanene.

I mars 2020 stengte Hawaiis Hanauma Bay Nature Preserve, en veldig populær destinasjon for snorklere.

Det forble stengt i nesten ni måneder.

Ku'ulei Rodgers, en av forskerne på prosjektet og korallrevsøkolog ved Hawai'i Institute of Marine Biology, kan fortelle at pandemien tilbakestilte menneskers påvirkning på stedet til null.

Når ikke svømmerne sparket opp ting fra havbunnen, ble klarheten i vannet forbedret med 56 prosent, fant forskerne ut.

 PATRICK BAZ / AFP

TILBAKESTILT: Klarheten i vannet ved Hanauma Bay ble forbedret med 56 prosent. Foto: PATRICK BAZ / AFP

Tetthet av fisk, biomassen og dyremangfoldet økte i vannet som tidligere var fylt av snorklere.

Skilpadder fikk det bedre

Et team av forskere fant ut at fraværet av turister med den greske ferieøya Zakynthos sommeren 2020, gjorde at havskilpaddene som hekker der, brukte mer tid nær land der det er varmere vann.

Det varme vannet er optimalt for utvikling av hunnegg.

Resultatene fra forskningen tyder på at de mange turistene på øya driver havskilpadder ut i kjøligere vann, som bremser eggutviklingen.

Dette kan potensielt redusere mengden egg skilpaddene legger i løpet av den korte hekkesesongen.

 Petros Karadjias / AP

BEDRING: Fraværet av turister på Zakynthos hjalp skilpadder. Foto: Petros Karadjias / AP

Gail Schofield er bevaringsøkolog ved Queen Mary University of London og forfatter av studien om skilpaddene.

Hun erkjenner at man ikke kan stoppe all turisme. Men å stenge av en del av kystlinjen og forby svømming der tidlig på sommeren som et tilfluktssted for dyrene. Det kan være viktig, forteller Schofield.

Da reservatet på Hawaii gjenåpnet for besøkende i desember 2020, innførte de tak for daglige besøkende. Reservatet er i dag stengt to dager i uken. Tidligere var det bare stengt en dag i uken.

Gir håp

Forskningen på dyrelivet og økosystemet vil fortsette også når folk gjenopptar sine vanlige rutiner.

Hvis dyrene lider igjen når folk reiser tilbake og besøker et økosystem, som så ut til å dra nytte av at menneskene forsvant vil det gi sterkere bevis på menneskets innvirkning, skriver New York Times.

– Hvis vi så styrker rollen som forvaltere og deretter fortsetter å regulere presset på dyrene, kan vi virkelig vippe menneskets rolle i miljøet over til en veldig positiv rolle, sier marineøkolog Carlos Duarte til avisen.

For det er viktig å forstå at mennesket har en delt rolle i dette økosystemet. Noen arter hadde tydelig nytte av vårt fravær under koronapandemien, mens andre arter slet uten menneskelig beskyttelse eller ressurser, viser forskningen.

Også Jørgen Rosvold i NINA synes forskningen er veldig interessant, og viser at endringer kan skje raskt, også i positiv retning.

– Det gir håp og er interessant forskning. Det nye vi ser med denne forskningen er at det skjer så tydelig og så raskt, forteller Rosvold, før han fortsetter.

Han sier det er positive tegn for naturen at bedring er mulig.

– Vi vet at det er kritisk for mange arter hvor det haster å gjøre noe. Da er det positivt at vi ser naturen gjenoppretter seg selv så hurtig. Den enkleste løsningen for å ta vare på naturen er ofte bare å la den få være i fred.

Andre forskere er også enig i dette.

– Ingen kan lenger si at vi ikke kan forandre hele verden på ett år, fordi vi kan, sier Victoria Bates til New York Times. Hun er havbevaringsforsker ved Universitet i Victoria.

– Vi gjorde det.

Lite effekt i Norge

Ifølge forskeren var det ikke noen særlig stor effekt på dyrelivet i Norge under pandemien.

– Grunnen er kanskje at nordmenn brukte naturen mye mer under pandemien. Da utenlandske turister forsvant, ble de erstatta av nordmenn som ferierte i eget land.

Og det er veldig individuelle forskjeller på arter. Dette påvirker hvordan de påvirkes.

– Det er forskjellig fra arter til arter. Noen er sky, og vil være unna mennesker. En del blir forstyrra av lyd, det ser vi ved havet med motorlyd for eksempel. Du kan tenke deg selv med å bo i en motorvei, det er det få mennesker som vil, avslutter Rosvold.

Read Entire Article