Friheten til å være forskjellig

Dropp utenlandske flagg, hijab til bunad og halalpølser, skriver folk. Som om nasjonaldagen står og faller på hva slags pølse noen spiser.

Det er interessant hvor forskjellig mennesker kan tolke den samme feiringen.

Mens noen blir sinte av å se en kvinne med hijab i bunad, synes jeg det er noe av det fineste med 17. mai. Mennesker med ulik bakgrunn som føler stolthet, tilhørighet og fellesskap i Norge.

For er ikke nettopp frihet, fellesskap og demokrati noe av det vi feirer denne dagen? Dessuten har jeg aldri opplevd at gatene er fylt av utenlandske flagg på 17. mai, slik enkelte får det til å høres ut.

Uansett, poenget mitt er at ingen skal fortelle andre hva de skal spise, tro eller ha på seg for å få lov til å høre til i fellesskapet. Om noen velger kyllingpølse eller vegetar i stedet for svinepølse på 17. mai, «vanner» det ikke ut noe som helst. Det samme gjelder hijab til bunad.

Norge er friheten til å være forskjellig. Jeg elsker barnetog, korpsmusikk som fyller gatene, og å se alle menneskene som har pyntet seg i bunad og penklær. For meg blir denne dagen bare enda finere når flere føler eierskap til den. For fellesskap handler ikke om at alle må være like. Det handler om at mennesker med ulike liv, ulik tro og ulik bakgrunn kan feire sammen og føle at de hører til.

Hvis vi skal snakke om hva som vil vanne ut nasjonaldagen, så er det et samfunn der mennesker må se like ut, spise det samme og leve på samme måte for å bli regnet som «norske nok» til å feire sammen på en dag som denne.