Publisert: 11.12.2024 10:50
Dette er et debattinnlegg. Eventuelle meninger i teksten står for skribentens regning. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.
I et leserinnlegg i Aftenposten 24. november kritiserer Bjørn-Atle Reme og Henning Øien ved Folkehelseinstituttet (FHI) min kronikk fra 5. november i samme avis.
I den poengterte jeg at det i sykefraværsdebatten har vært påfallende taust om at luftveislidelser og long covid har bidratt til økningen i sykefraværet. Reme og Øien gjør derimot et stort poeng av at sykefraværet med luftveislidelser ble redusert i andre kvartal 2024 og påstår «at det har vært et markert fall i sykefravær som skyldes luftveislidelser».
Reme og Øien har misforstått.
Det er riktig at sykefraværet med luftveislidelser ble redusert 2. kvartal i 2024 sammenlignet med samme kvartal i 2023. Dette rokker likevel ikke ved det faktum at luftveislidelser har bidratt til økningen i sykefraværet i perioden etter pandemien sammenlignet med tiden før.
I kvartalet etter kunne Nav dessuten igjen melde om «stor økning i sykefravær med sykdommer i luftveiene». Dette er ikke uventet, siden man ifølge FHI må vente stadig nye mindre smittebølger med covid-19 i tiden fremover.
Reme og Øien hevder at jeg ikke har «klar empirisk støtte» for å anta at senfølger av covid-19 forårsaker økningen vi ser i langvarig sykefravær. Her ignorerer Reme og Øien, som er økonomer tilknyttet FHI, FHIs egen oversikt over 47 norske vitenskapelige studier om senfølger av covid-19. Forskningen gir klar empirisk støtte for at covid-19 øker risikoen for langvarige helseplager.
En av disse viser at covid-19 medførte økt langvarig sykefravær blant dem som hadde et mildt forløp av sykdommen (Skyrud, Telle og Magnusson 2021).
FHI-forsker Karin Magnusson oppsummerer en artikkel om senfølger slik: «Studien vår viser at et betydelig antall fortsatt vil ha plager eller symptomer et halvt år etter at de er blitt smittet.»
Reme og Øien antar at min kronikk og høstens sykefraværsdebatt bare handler om økningen i sykefravær. Her har de lest både meg og debatten feil. Kronikken handlet i hovedsak om forhold som har vært konstante både før og etter pandemien. Dermed bommer de med sin kritikk.
Ivar Lima,
Forsker, Analyseseksjonen, Arbeids- og velferdsdirektoratet