Forskere mener å ha funnet en ny måte å endre dårlige vaner på

Du kan ha en periode der du virkelig er god på å opprettholde gode vaner. Du trener, spiser sunn mat, holder deg unna godterihylla på butikken og du legger deg til rett tid.

Men plutselig en dag sprekker hele systemet, og det blir mye verre å ta de gode valgene.

Hvorfor skal det være så vanskelig?

Nå mener forskere ved Trinity College i Dublin at de kan hjelpe oss med nettopp dette.

En nylig publisert studie beskriver nemlig hvordan man både kan oppnå, samt gjøre endringer av vaner varig. Men da må man bruke hodet.

• Forskerne deler sine tips lenger ned i saken.

Faste mønster i hverdagen

En av forskerne bak studien, dr. Eike Buabang, forklarer:

– Vaner spiller en sentral rolle i hverdagen vår. Fra det å lage den første koppen med kaffe om morgenen, til å velge hvilken rute du tar til jobb.

Hjernen vår lærer å automatisk koble bestemte situasjoner med spesifikk atferd, slik at disse handlingene føles uanstrengte.

For eksempel:

– Når vi kjeder oss leter hjernen ofte etter noe raskt og enkelt for å fylle gapet. Og for mange er svaret å plukke opp telefonen. Dette skaper en atferd der telefonen gir en umiddelbar belønning, og vanen blir automatisk, sier forskeren til NRK.

Han forteller videre at den nye studien er med på å avsløre hvorfor denne automatiske atferden er såpass kraftig – og hva man kan gjøre for å prøve å endre den.

Komplisert nok, så handler det om å utnytte hvordan hjernen fungerer ...

Skrolle, eller legge vekk telefonen?

I sitt arbeid har de samlet flere tiår med forskning. Både fra studier utført inne i laboratorier og forskning fra den virkelige verden.

På denne måten har forskerne skapt seg et bilde av hvordan vaner fungerer i den menneskelige hjernen.

Vanene våre skal være formet av to hjernesystemer: Ett som utløser automatiske svar på kjente signaler, og et annet som gjør det mulig å ha målrettet kontroll.

For eksempel er det å skrolle på sosiale medier når du kjeder deg et resultat av et automatisk responssystem. Mens det å legge vekk telefonen for å fokusere på jobben, aktiveres av et målstyrt hjernesystem.

Og det skal være ubalansen mellom disse to systemene som er nøkkelen.

To sider av samme sak

Forskerne fant blant annet at en slik ubalanse kan føre til vanlige feil i hverdagen. Dette kan være å skrive inn et gammelt passord i stedet for det gjeldende. I verre tilfeller kan det også bidra til tvangsmessig atferd.

Vaner oppstår når vi ikke kontrollerer automatiske reaksjoner.

De mener gode ​​og dårlige vaner er to sider av samme sak. For begge oppstår når automatiske handlinger overmanner målrettet kontroll.

– Ved å forstå denne dynamikken kan vi begynne å bruke den til vår egen fordel. Både til å skape og bryte vaner, skriver de i en pressemelding.

Men hvordan fungerer dette i praksis? Her er forskernes tips:

– Alle kan klare det

Linda Ernstsen er professor i folkehelse ved NTNU. Hun synes studien er interessant.

– Den kan gi deg selvinnsikt i hvorfor du gjør ting. Og dersom man ønsker å bryte en uvane, så kan man aktivt gjøre noe med det. Alle kan klare det om de har den grunnleggende motivasjonen. Men da må man se at det er en gevinst ved å gjøre endringen, sier hun til NRK.

For at atferd skal kunne endres, må man være bevisst atferden, forklarer professoren.

– Du må være mer bevisst på det du ønsker å oppnå. At du ser nytten av det. Om du er en sofagris, så må du forstå hvorfor det å være aktiv vil gjøre ting bedre.

Ernstsen mener det kan være enklere å endre dårlige vaner om man gjør det sammen med andre.

Hun mener også det beste er om den gode vanen blir en del av hverdagen, så du slipper å tenke på den. For eksempel vet du at du hver mandag skal opp å trene før jobb. Du forbereder alt du trenger dagen før. Da slipper du å ta stilling til om dette er noe du vil eller ikke på morgenen. Det går av seg selv.

– Det er hensiktsmessig å leve uten å tenke over alt du gjør, sier Ernstsen.

Dette kan gjøre det enklere

Å forske på dette feltet er viktig av flere grunner, mener forskerne bak studien.

– Å forstå hvordan vaner dannes og endres, er avgjørende for å takle utbredte problemer som avhengighet, tvangsmessig atferd, overspising og livsstilssykdommer, sier Eike Buabang.

Ved å studere slike tema mener han man kan utvikle gode strategier for å forbedre folkehelsen, behandlingsmetoder og den personlige helsen vår.

Og nå er det heller ikke lenge til nyttår og tiden for gode intensjoner. Kanskje har du fått noen ekstra tips til hvordan du kan lykkes med å nå nettopp disse?!