Kan svaret på elevers utfordringer ligge et annet sted enn innenfor skolens vegger, og kan naturen hjelpe oss på rett vei?
Det har strømmet på med henvisninger til spesialisthelsetjenesten de siste årene. Årsaken er at flere barn strever med bakgrunn i nevrodivergens, i form av ADHD, autisme, Tourettes og lærevansker. Henvisningstrykket gir grunn til bekymring, ettersom slike vansker kan redusere læringsgleden og livskvaliteten til barn og unge.
Samlet innsats i Agder
Dette henvisningstrykket førte til oppstarten av prosjektet «Vill Vekst» som utgjør en samlet, regional innsats for å bidra til forebygging og helsefremming. Avdeling for barn og unges psykiske helse (ABUP) ved Sørlandet sykehus HF fikk med seg Sparebankstiftelsen Sparebanken Sør og Universitetet i Agder (UiA) på laget og samarbeidsprosjektet «Vill Vekst» så dagens lys.
Vill Vekst bidrar med kompetanseheving i barnas nærmiljø. Dette skjer gjennom et nært samarbeid mellom spesialisthelsetjenester, UiA, skoler og kommunale helsetjenester, hvor vi i fellesskap utvikler virksomme og bærekraftige tiltak. Er det noe som kan justeres på i barns skolehverdag og kan naturen hjelpe oss et stykke på vei, spurte vi oss selv.
Tre fagfelter
I Vill Vekst anvendes erfaring fra praksis og forskning fra tre fagfelter, nemlig uteskole, utendørsterapi og nevropsykologi. Prosjektet strekker seg over tre områder:
* Vill Vekst Forebygging utvikler natur- og erfaringsbaserte tiltak sammen med skoler, kalt «Friluftslæring».
* Vill Vekst Helsefremming innfører natur- og erfaringsbaserte behandlingstilbud innen helsetjenester, kalt «Friluftsterapi».
* Vill Vekst Bærekraft tilrettelegger for friluftslivsaktiviteter på barn og unges fritidsarenaer i samarbeid med frivillige organisasjoner for å opprettholde helsefremming over tid.
En omfattende forskningsrigg følger hele det femårige Vill Vekst-prosjektet tett.
Hvorfor naturen?
Teknologi og skjermbruk har i stor grad tatt over barndommen og ungdomstida. Sosialpsykolog Jonathan Haidt og medieviter Maja Lunde er blant dem som har utgitt høyaktuelle bøker på tematikken, og begge peker på bestemte konsekvenser av skjermenes inntog i barns liv.
Dette er reduksjon av lek, sosialt samvær og tid i naturen. Naturen er helt avgjørende for vår helse og velbefinnende. Dette underbygges av biologiske, psykologiske og fysiologiske forklaringer.
Er skolen blitt for stillesittende og ensidig? Er det ikke lenger rom for naturlig mangfold og ulike veier til læring? I Vill Vekst-prosjektet utforsker vi om natur- og erfaringsbaserte tiltak kan bidra til mestringsopplevelser, fellesskap, lærelyst og økt livskvalitet hos barn og unge som har behov for et utvidet klasserom uten pulter, vegger og tak.
Tre varianter av Friluftslæring i skolen
I Vill Vekst Forebygging utvikles tre varianter av friluftslæring bestående av:
a) tiltak for hele klasser som ligner det vi kjenner som uteskole.
b) tiltak for grupper av elever på tvers av trinn som selv melder behov for og ønske om å delta.
c) tiltak der tilpassede læringsaktiviteter komplementeres med livsmestringsferdigheter for elever som fritas fra ordinær undervisning.
Aksjonsforskning og mulighet for å bli med
Et forskerteam er på plass og datainnsamling er i gang hos de tre pilotskolene Torridal skole i Kristiansand kommune, Stinta skole i Arendal kommune, og Iveland skole i Iveland kommune. På nyåret rekrutteres flere skoler som skal gjennom kompetanseheving i forkant av oppstart av hovedprosjektsfasen, så ta gjerne kontakt med prosjektleder Carina Ribe Fernee dersom det er aktuelt for din skole å delta i prosjektet.
Referanser
Fernee, C. R., Palucha, V., Olsen, I.A. & Gabrielsen, L. E. (2023). Utendørsterapi – En introduksjon. Cappelen Damm Akademisk.
Haidt, J. (2024). The Anxious Generation: How the Great Rewiring of Childhood is Causing an Epidemic of Mental Illness. Penguin.
Jordet, A. N. (2010). Klasserommet utenfor: Tilpasset opplæring i et utvidet læringsrom. Cappelen Damm Akademisk.
Lunde, C. & Brodal, P. (2022). Lek og læring i et nevroperspektiv. Hvordan gode intensjoner kan ødelegge barns lærelyst. Universitetsforlaget.
Lunde, M. (2024). Skjerm barna. Kagge forlag.
van den Bosch, M. & Bird, W. (Eds.) (2018). Oxford textbook of nature and public health: The role of nature in improving the health of a population. Oxford University Press.
Walseth, K. & Standal, Ø. (2023). Folkehelse og livsmestring – på fagenes premisser. Universitetsforlaget.
Winje, Ø., & Løndal, K. (2021). ‘Wow! is that a birch leaf? In the picture it looked totally different’: a pragmatist perspective on deep learning in Norwegian ‘uteskole’. Education 3-13, 1–14. https://doi.org/https://doi.org/10.1080/03004279.2021.1955946