Forsker om spionsiktelse: – Det er helt standard

Etterretningsekspert Tom Røseth kjenner igjen flere aspekter ved saken om den spionsiktede mannen i 20-årene.

Den siktede jobbet som sikkerhetsvakt på den amerikanske ambassaden på Huseby. Foto: Espedal, Jan Tomas / Aftenposten

En norsk statsborger ble pågrepet i sitt eget hjem onsdag. Mannen, som er i 20-årene, er nå siktet for forsøk på grov etterretningsvirksomhet mot statshemmeligheter.

Mannen jobbet som sikkerhetsvakt ved den amerikanske ambassaden. Han erkjenner å ha delt opplysninger med russiske og iranske myndigheter, men erkjenner ikke straffskyld, ifølge forsvarer John Christian Elden.

Blir han dømt etter straffelovens § 122, risikerer han inntil 10 år i fengsel.

Mannen er varetektsfengslet i fire uker, med brev- og besøksforbud. Én av disse ukene er siktede underlagt fullstendig isolasjon, heter det i kjennelsen fra Oslo tingrett.

Retten mener det er «nærliggende fare» for at siktede vil forspille bevis i saken.

Studerte sikkerhet og beredskap

Fredag formiddag bekreftet Universitetet i Tromsø at mannen har deltatt på det samlingsbaserte bachelorstudiet i sikkerhet og beredskap hos dem.

Til Khrono sier UiT-rektor Dag Rune Olsen at han ikke er overrasket.

– Det er uheldig. Og hvis dette viser seg å være tilfelle, skal vi ikke være overrasket over at, for det første, spionasje foregår på norsk jord, og trolig i større grad enn tidligere.

Dette er andre gang på drøyt over to år at universitetet er involvert i en spionsak. Høsten 2022 pågrep PST en russisk spion, som utga seg for å være brasiliansk gjesteforsker ved UiT.

Tegner et kjent bilde

Det vi vet om saken så langt, tegner et kjent bilde, mener Tom Røseth. Han er hovedlærer i etterretning ved Forsvarets høgskole.

– Mange viktige personer er innom en amerikanske ambassade i et gitt Nato-land, sier han.

Når man vet når folk kommer og går, kan man lese en del ut fra den informasjonen, mener Røseth.

– Man kan til en viss grad kartlegge hvilke aktiviteter som foregår, hvem som samarbeider og hvordan ambassaden jobber.

Helt standard

Ifølge politiet har altså den siktede mannen i 20-årene hatt kontakt med en føringsoffiser.

– Det er helt standard. Han er da en kilde eller agent for en russisk eller iransk føringsoffiser. Slike offiserer opptrer gjerne skjult under dekke her i Norge, for eksempel i diplomatiet. Det kan også være et tilfelle av digital rekruttering. Da er risikoen mindre for føringsoffiseren.

– Hvor vanlig er det å dele informasjon med flere stater?

– Slike stater samarbeider ikke nødvendigvis tett på etterretningssiden. Jeg tror ikke russisk etterretning ønsker at kilden skal forsyne andre stater med informasjon. Det kan være økonomiske incentiver som ligger bak, men det vet vi ikke.

Røseth forklarer at kilder, spioner eller agenter ofte motiveres av penger.

– En blanding av penger og ego er den vanligste kombinasjonen. Vi vet lite om denne saken, men basert på det vi vet, er den uansett et eksempel på klassisk etterretningsaktivitet.

Torsdag holdt PST pressekonferanse om saken. Foto: Hanna Johre / NTB

Den siktedes forsvarer John Christian Elden forteller at hans klient har erkjent kontakt med etterretningsagenter fra Russland og Iran

– Men det er uklart om han har sittet med opplysninger som er hemmelige i lovens forstand, sier han.

Derfor er det også usikkert om dette kan kalles spionasje, ifølge Elden.

– De nærmere omstendigheter etterforskes, og siden han sitter i isolasjon kan jeg ikke gå inn på hans forklaring nå.

PST: Tidlig i etterforskningen

På en pressekonferanse torsdag sa Thomas Blom fra PST at saken er svært alvorlig.

Fredag kan PST foreløpig ikke si noe mer konkret om hvilken informasjon den siktede har samlet inn og delt.

– PST er fortsatt tidlig i etterforskningen, som nå pågår for fullt, sier seniorrådgiver Eirik Veum.

Han ønsker ikke å kommentere hvordan de ble gjort klar over saken.

Veum kan heller ikke si noe om ytterligere om kontakten mellom siktede og føringsoffiseren, eller om hvor lenge han har jobbet ved ambassaden.