Folk og næringsliv på Sør-Vestlandet betaler en ekstraskatt som aldri er vedtatt

AFTENBLADET MENER: De store forskjellene i strømprisene i landet betyr at folk og næringsliv på Sør-Vestlandet betaler en ekstraskatt som aldri er vedtatt.

Tidligere Rødt-leder Bjørnar Moxnes holdt appell under demonstrasjon i regi av «Vi som krever billigere strøm» utenfor Stortinget i januar 2022. Foto: Terje Bendiksby / NTB

Venstre foreslo nylig å fjerne strømstøtten. Andre har ment at det heller enn strømstøtte må gis et fast beløp til alle som kan brukes til å betale for strømregninger eller enøk-tiltak.

Alle disse forslagene er en oppskrift på et Forskjells-Norge vi ikke ønsker. For så lenge vi har fem ulike strømområder, der prisene er vidt forskjellige, vil dette føre til enorme forskjeller.

At strømmen skal koste nok for å få folk til å spare på strømmen, er et av argumentene for at strømstøtten skal fjernes. Men er det bare de som bor i områdene med høy strømpris som skal spare på strømmen?

Et annet argument for ikke å ha strømstøtte er at det er de rike med stort forbruk som får mest. Et enkelt grep for å endre dette hadde vært å redusere taket på forbruket der man får strømstøtte, fra dagens 5000 kWh per måned.

Denne uken har vi sett flere eksempler på bedrifter i vår strømregion (NO2) som har vært nødt til å stenge produksjonen eller som må regne med enorme ekstra­kostnader. Bedriftene får ikke strømstøtte, men oppfordres til å inngå fastpriskontrakter. Men dette kan også føre til store regionale forskjeller i kostnader.

Noen vil nok innvende at ikke staten skal betale for alt. Men vi skal samtidig huske at de høye strømprisene gir staten store inntekter.

Stortingsrepresentant Terje Halleland (Frp) spurte tidligere denne måneden finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) om hvor mye staten tjener på høye strømpriser.

Svaret viste at fra 2019 til 2023 hadde staten 180 milliarder kroner i bokførte inntekter fra kraftsektoren. 62 milliarder ble utbetalt i strømstøtte og andre tiltak. I 2023 hadde stat, kommuner og fylkeskommuner inntekter på 115 milliarder kroner, mens 24 milliarder ble utbetalt i strømstøtte og andre tiltak.

I Vedums regnestykke har han trukket fra 2,9 milliarder kroner i utgifter til redusert elavgift. Den generelle satsen i elavgiften ble i 2022 redusert. Men fra nyttår øker den igjen, fra 20,55 øre til 21,16 øre per kWh, med moms. Det er høyere enn i 2021, da den var på 20,86 øre per kWh, og dette vil føre til økte inntekter for staten. Staten øker også sine inntekter gjennom gradvis å øke innslagspunktet for når strømstøtten slår inn.

I realiteten fungerer dette som ekstraskatter som ikke er vedtatt, der forbrukere og næringsliv fra regioner med høy strømpris må betale mer inn til fellesskapet. Det er ikke rart at det oppleves som urettferdig.

Så vi bør heller snakke om hvordan vi kan gjøre strømstøtten bedre og mer rettferdig, enn om å kutte den og øke avgiftene på strøm.