Flere kommuner kan havne på Robek-lista: – Man blir stressa

– Man blir stressa for hvor mye de skal kutte. Det ser ut som kuttene rammer de svake menneskene først, sier Maja Martinsen.

Hun er student og forbereder seg på et liv i helsesektoren – ett av områdene mange kommuner må kutte i på grunn av trang økonomi.

– Gamlehjem som stenges og skoler som stenges. Man blir stressa, spesielt hvis man skal få barn. Hvordan kommer det til å gå med dem når de er på vår alder? Får de enda dårligere råd?

Hun og studievenninnene studerer ved Høgskolen i Østfold, i ett av få fylker som ikke har en eneste kommune på den såkalte Robek-lista.

Det kan endre seg snart. I disse dager vedtar kommuner rundt om i landet budsjettene sine, og stadig flere sliter.

Forventer massiv økning

– Vi er ikke så langt unna Robek, for å si det sånn, sier Rune Antonsen.

Han er kommunedirektør i Hvaler kommune. Antonsen forteller at de har kontroll på driften, men har brukt opp alle sparepengene.

– Vi hadde 47 millioner for et par år siden, og nå er vi nede i null. Så vi balanserer jo på en knivsegg. Det skal ikke gå veldig mye galt i 2025 eller 2026 før vi er på Robek.

De er nå én av kommunene som er invitert inn i nettverket for bærekraftig kommuneøkonomi. Målet med dette er å få færre kommuner i Robek.

41 kommuner har fått denne invitasjonen.

Spår kraftig økning

For Hvaler kommune er problemet høy lånegjeld. De er ikke alene om dette.

Siden Robek ble innført i 2001, har kommunenes samlede gjeld fortsatt å øke, ifølge Kommune- og Helse-Norges eget pensjonsselskap (KLP).

De venter en gjeldsvekst på mellom 5–7 prosent årlig.

KLP mener at antallet kommuner på Robek-lista trolig vil øke fra 27 i dag til nærmere 100 i 2027.

De tror ikke regjeringens forslag til statsbudsjett for 2026 er nok til å endre situasjonen.

– Det var positivt, men sannsynligvis er ikke 4,2 milliarder en stor nok økning for å demme opp for situasjonen, sier seniorrådgiver i KLP, Daniel Kvisten.

Man må helt tilbake til 2003–2004 for å finne en periode med like mange kommuner på lista som KLP frykter vi nærmer oss.

– Vil ta minst ti år

Hareid kommune i Møre og Romsdal har til sammen vært 15 år på Robek-lista. Den er blant kommunene i landet som har vært der flest ganger – først fra 2001 til 2009 og deretter fra 2011 til 2017.

I 2024 havnet de nok en gang på lista og er der fortsatt.

Ordfører Bernt Brandal fra Folkelista for Hareid kommune har ingen tro på at de kommer seg ut igjen med det første.

– Jeg tror, sånn som verden er nå, at det vil ta minst ti år, sier han til NRK.

Han tror også det vil være langt flere enn 27 kommuner i Robek om noen år, og peker på underfinansiering av Kommune-Norge fra Stortinget.

Å finne penger til alle de lovpålagte oppgavene er forferdelig vanskelig, sier Brandal.

– Vi er kanskje ikke i stand til å gjøre alt vi skal, og risikerer å bryte regelverket. Vi får stadig vekk nye oppgaver vi skal løse, uten at det følger penger med.

Uenighet om krisen

Rune By er kommuneøkonom i KS. Han tror også antallet Robek-kommuner vil øke.

Han ser likevel ikke like dystert på situasjonen.

– Slik utsiktene er nå, tror vi ikke at antallet vil passere 50 i løpet av de nærmeste to-tre årene, spår By.

50 kommuner i Robek ville vært en dobling av det antallet vi har i dag.

Dermed ser altså kommunenes interesse og arbeidsgiverorganisasjon (KS) helt annerledes på situasjonen enn kommunenes pensjonsselskap (KLP)

– KS legger til grunn at de ekstra midlene fra regjeringen i fjor vil sette en brems på utviklinga, men når vi snakker med kommunene er det svært få som sier at situasjonen ser bra ut, sier Daniel Kvisten i KLP, og legger til:

– Jeg er derfor uenig med KS, og tror at det er for få kommuner som sier det har blitt bedre.

Unge er bekymret

Tendensen de siste årene har vært at man får dårligere råd, enten man er privatperson eller kommune.

Opinion-undersøkelsen «Ung 2026» viser at unge både er opptatt av og bekymret for den økonomiske situasjonen i landet.

Sju av ti unge er bekymret for økte priser og seks av ti er bekymret for egen økonomi.

Men tenker de over økonomien til stedet der de bor?

– Det er ikke noe jeg tenker over nå, men siden jeg jobber i kommunen merker jeg at det er innsparinger, sier Maria Rolland.

– Vi som jobber i helsevesenet og skal bidra til samfunnet må jo tenke på tjenestene vi skal kunne gi til andre, sier Guro Håkstad når NRK spør om kommunens økonomi påvirker hvor jentene vil flytte etter studiene.