Flere fattige land forlot forhandlingene på klimatoppmøtet

Det begynner å dra seg til på klimatoppmøtet i Baku.

De siste timene har landene sittet sammen for å diskutere et pengebeløp som skal gå til fattige land.

Men flere fattige land deriblant øystater har forlatt rommet der forhandlingene finner sted.

Landene føler seg tilsidesatt i innspurten og har sagt at de ikke har fått komme med innspill når forslaget til slutterklæring blir skrevet. Det opplyser kilder tett på forhandlingene til NRK og BBC.

Panama sin sjefsforhander, Juan Carlos Monterrey Gómez sier at de ikke kan akseptere mindre enn 500 milliarder dollar i året.

Inga Fritzen Buan, seniorrådgiver i WWF Verdas naturfond er til stede på møtet og presiserer at det ikke er unaturlig at møtet varer til både lørdag og søndag, men synes dette er en spesiell situasjon.

– Jeg opplever det som litt dramatisk.

Hun håper at presidentskapet nå tar seg tid til å prate med landene slik at deres behov blir tatt i betraktning.

– Alle har rett til å bli hørt.

Pengene det forhandles om skal brukes til klimakutt og klimatilpasning i fattige land.

Sårbare nasjoner ønsker seg 1300 milliarder dollar i året.

Så langt har langt lavere summer vært på bordet.

Siste innspurt

Senteret i Baku er i ferd med å pakkes ned, kafeene er stengt og flere har dratt.

Samtidig gjenstår den viktigste jobben, på overtid har landene press på seg til å banke gjennom det siste pengeforslaget.

Plenumsmøtet som var varslet klokken 16.00 er nå utsatt tre timer.

Dersom landene blir enige skal en avtale bankes gjennom på dette møtet. Men foreløpig er det veldig usikker hva som nå skjer.

– Jeg håper dette er «stillheten før stormen», sier USAs klimautsending John Podesta til BBC.

– Spyttet i ansiktet

På fredag ble det første avtaleforslaget som inneholdt en sum presentert. I utkastet sto det at 250 milliarder dollar skulle gå til fattige land, i året.

Summen skapte mange sterke reaksjoner:

– De 250 milliardene som tilbys av rike land er som å bli spyttet i ansiktet for sårbare nasjoner som min.

– De gir oss smuler mens vi teller de døde, sa Panamas sjefforhandler Juan Carlos Monterrey Gómez på X.

Hvem skal betale

Utviklingslandene krever at de rike landene betaler, for utslipp fra fossil energi gjennom flere tiår.

Summen utviklingsland ønsker seg, 1300 milliarder dollar, tilsvarer omtrent tre fjerdedeler av det norske oljefondet, eller 1 prosent av verdens BNP.

Et vanskelig tema har vært om land som Kina og India skal bidra. De er definert som utviklingsland, men har hatt stor økonomisk vekst de siste årene.

Store behov

Pengene skal brukes til å få fart på overgangen fra fossil energi til fornybart, og til å takle havnivåstigning og generelt tilpasse seg en ny hverdag med mer ekstremvær og hete, skapt av klimaendringene.

Ulike regioner har forskjellige behov for å håndtere klimaendringer.

For eksempel trenger mange land i Afrika og Asia økonomisk støtte til klimatilpasning, mens Latin-Amerika har stort behov for teknologi for bærekraftig utvikling.

Øystater, som Vanuatu og Filippinene, står overfor utfordringer som naturkatastrofer og et hav som stiger.

Forrige mål

For 15 år siden ble det satt et mål om at rike land skulle betale 100 milliarder dollar i året.

Målet er oppnådd, og det forhandles nå på overtid for å komme fram til et nytt mål.