NRK møter Stubb i den midlertidige residensen Torppa, idyllisk beliggende nesten i vannkanten i Helsingfors. Presidenten trådte sine barnesko i området.
Nå har han flyttet inn her mens den egentlige residensen, Talludden er under restaurering.
På slaget 09.00 kommer presidenten i en marineblå dress inn i representasjonsrommet. Han smiler.
Alexander Stubb skal visstnok ha tonet ned sin joviale stil under presidentvalgkampen. Det passet seg kanskje ikke helt å være en smilende og leende president i alvorlige tider.
– Det er et drøyt halvt år siden du ble president her i Finland. Har det oppfylt forventningene?
– Ja, på mange måter. Verdenspolitikken er ganske urolig akkurat nå. Vi ser hele verdensordenen forandres. Vi har krig i Ukraina, i Palestina, i Libanon og i Sudan. I den forstand er situasjonen ganske vanskelig. Men samtidig, fordi jeg har vært utenriksminister og arbeidet med utenrikspolitikk tett i mange år, så har det vært omtrent som forventet.
– Vi har hatt mye oppmerksomhet på Nato, selvfølgelig, fordi vi er et ganske nytt NATO-medlem. Men jeg er veldig fornøyd med de første 6–7 månedene.
Tror ikke finnene kjøper russisk propaganda
I 1994 ble Finland offisiell partner i Nato, og har deltatt i flere militærøvelser siden slutten av den kalde krigen. Men 4. april i fjor ble landet fullverdig medlem av Nato, og ble med det forsvarsalliansens 31. medlemsland.
Stubb mener det er enkelt å bli enig om sikkerhetspolitikken i Finland nå.
– For oss er sikkerhetspolitikken et eksistensielt spørsmål. Vi har 1340 kilometer grense til Russland, som faktisk er dobbelt så lang som grensen mellom Norge og Finland. Så vi må ha en visjon sammen om vårt NATO-medlemskap. Vi må stå sammen om hvordan vi støtter Ukraina og hvordan vi skjøtter våre relasjoner med EU og USA. Så nå er det viktig at vi er helt enige.
– Hvilken type trussel er det vi snakker om fra Russland nå?
– Akkurat nå har det mye å gjøre med hybride trusler. Desinformasjon, det kan være sabotasje, det kan være cyberangrep på ulike måter. Derfor har vi alltid hatt et veldig sterkt forsvar. Vi har fortsatt obligatorisk militærtjeneste. Vi har Europas største artilleri sammen med Polen. Vi har 62 F-18 jagerfly, vi har nettopp kjøpt 64 F-35s. Men akkurat nå er det hybridtruslene som er de største.
Men han tror ikke folk i Finland så lett lar seg lure av den falske informasjonen som måtte komme fra den store naboen i øst.
– Nei, finnene er ganske «kule». Vi forstår hva propaganda er. Du ser det mye i den offentlige debatten. Vi vet at vi har et godt forsvar og gode diskusjoner rundt integritet og sikkerhet. Så slik propaganda fra Russland tar vi med en klype salt.
Viktig å beholde roen
Grensen mellom krig og fred har blitt vanskelig å se, sier Stubbs. På den ene siden har vi den tradisjonelle, militære krigen, som i Ukraina, mens vi på den andre siden har hybridkrigen som arter seg som ulike typer angrep.
– Vi må bare være forberedt på sabotasjeangrep fra Russland rundt omkring i Europa. Når det skjer er det viktig at vi først finner ut hva som har skjedd og hvem som kan står bak. Når vi har det, må vi ha samme uttalelse og budskap fra alle allierte land. Russland leter etter kaos og derfor er det ekstra viktig å reagere på en sindig måte.
– Litt finsk «lugn och ro» er kanskje ikke så dumt?
– Ja... Man bør ikke bli for overopphetet i disse situasjonene.
– Men likevel er situasjonen mer dramatisk. Har krigen i Ukraina og usikkerheten i Europa endret finsk sikkerhetstenkning?
– På den ene siden har ingenting endret seg. Og på den andre siden har alt endret seg. Vi har alltid hatt et militært sterkt forsvar, så vi har alltid vært forberedt. Men nå er vi ikke lenger alene. Vi er en del av en allianse, hvor våre nærmeste allierte er Norge, Sverige og USA.
Atom-dilemmaet
Og bare dager etter at han var innsatt som president, dro Stubb til nettopp Norge og Alta, for å besøke militærøvelsen Nordic Response 24. Her møttes 20.000 soldater fra tretten allierte land.
– Siden den gangen har jeg hatt mange møter sammen med statsminister Jonas Gahr Støre og Sveriges statsminister Ulf Kristersson. Det føles veldig bra at vi har hverandre i det nordiske samarbeidet. At vi snakker samme språket gjør det jo også ganske enkelt. Selv om mange finske presidenter har lært seg å beherske skandinavisk, er Alexander Stubb av finlandssvensk slekt og er derfor det som gjerne kalles tospråklig i Finland, altså en som både snakker finsk og svensk flytende.
– Men et sted der dere kanskje ikke helt snakker samme språk er i spørsmålet om atomvåpen. I valgkampen åpnet du for at Finland kanskje må tillate transport og lagring av atomvåpen på finsk jord i fremtiden. Hvorfor gjorde du det?
– Om man ser på hva som er sagt politisk, så er en del av vårt forsvar, også atomvåpen. Vi trenger ikke atomvåpen på vårt territorium, det er jeg helt enig i. Det er ingen land som har foreslått at atomvåpen skal plasseres verken i Finland eller i Norge. Men det at Nato-land har kjernefysiske våpen er en del av Natos tre forsvarspilarer.
Nærhet til Norge
Finlands president håper at man på lang sikt kan klare å normalisere forholdet til Russland. Men slik situasjonen er nå, er det vanskelig. Han mener et splittet Europa har fått et nytt jernteppe, med Russland og Belarus på den ene siden og over 40 europeiske land på den andre.
– Så lenge Russland fungerer så aggressivt og imperialistisk som de har gjort. Så lenge de bryter folkeretten og territorial integritet og suverenitet, som vi har sett i Ukraina og tidligere i Georgia, så det er vanskelig å ha et normalt forhold til Russland. Vi har ikke politisk kontakt med Russland akkurat nå. Det er en viss diplomatisk kontakt. Men i det lange løp er selvsagt håpet en fredsløsning, som igjen vil bety at vi kan begynne å normalisere forholdet. Men tiden for det er ikke akkurat nå.
– Og nå er du klar for ditt første statsbesøk til Norge?
– Ja, jeg ser frem til det. Jeg har vært med på statsbesøk i Norge tidligere, som utenriksminister i 2012 sammen med daværende president Sauli Niinistö. Så nå vil det være fint å møte kongen og kronprinsen igjen. Vi har alltid hatt nær kontakt med Norge. Uansett hvilken politisk fløy vi tilhører.
Og Norge har også spilt en viss rolle i Stubbs politiske veivalg.
– Ja, min kone og jeg var på vår 25-års bryllupsreise til Lofoten. Der tok vi den endelige avgjørelsen om å vende tilbake til politikken etter å ha vært borte i 6–7 år. Og en uke senere annonserte jeg at jeg stilte som presidentkandidat. Så på den måten er Norge også et viktig sted for meg. Og oss.
Publisert 15.10.2024, kl. 21.57